Hva er LCC? – BAE
Livssykluskostnader (LCC) er summen av investeringskostnad og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i bruksfasen av et bygg eller anlegg, fratrukket restverdi ved avhending. Alle offentlige byggeiere og byggherrer er pålagt å vurdere LCC i forbindelse med anskaffelser
Definisjon og omfang
LCC kommer av engelsk Life Cycle Cost, på norsk livssykluskostnad. Når man foretar LCC-beregninger av et bygg- eller anleggsprosjekt, ser man på kostnader for oppføring, såkalte investerings- eller kapitalkostnader, og årlige kostnader i driftsperioden inkludert vedlikehold, også kalt FDVU-kostnader. Summen av kapitalkostnader per år og FDVU-kostnader per år gir årskostnaden for bygget eller anlegget.
Det er vanlig å foreta LCC-beregninger sent i detaljprosjektering og i løpet av byggeperioden for å sette opp drift- og vedlikeholdsbudsjett.
En mer profesjonell bruk av LCC innebærer å foreta LCC-beregninger gjennom hele byggeprosjektet for å vurdere tekniske og bygningsmessige valg og hvilke konsekvenser dette får for årskostnadene i driftsfasen. Eksempelvis kan man analysere kostnader til drift og vedlikehold av ulike fasadeløsninger. Slike beregninger gjøres gjennom hele byggeprosjektet, fra tidligfase til utførelsesfase. Kalkylene vil være grove i tidligfase og inneholde flere detaljer jo lenger ut i prosjektet man kommer. Slik kan de involverte partene vurdere kostnadsmessige konsekvenser av de valgene som treffes.
Denne bruken av LCC som verktøy er også mer i tråd med anskaffelsesregelverket og teknisk forskrift.
Det er laget en standard for å beregne livssykluskostnader: NS 3454 Livssykluskostnader for bygninger. Lenke til standarden ligger til høyre på siden.
Beregning av LCC
Det er skrevet mange avhandlinger og bøker om dette. Det finnes også en rekke beregningsprogram for dette. Nedenfor gis en kort redegjørelse for prinsippene.
Livsløpskostnader beregnes som årskostnad. Dette er summen per år for å eie, drifte og utvikle et bygg eller et anlegg. Årskostnad består av:
Kapitalkostnad:
Alle byggeprosjekter medfører økonomiske investeringer, dette kalles investeringskostnader eller kapitalkostnader. For en privatperson vil kapitalkostnader innebære årlige kostnader for tilbakebetaling av et lån i form av avdrag og renter. En offentlig byggherre tar som regel ikke opp lån for et byggeprosjekt. Dette går over bevilgningsbudsjetter. Man regner likevel kapitalkostnad som årlig reduksjon i verdien av bygget eller anlegget som skal bygges. Med andre ord kostnaden byggherren ville hatt dersom man skulle tatt opp et lån og betalt avdrag og renter på dette.
FDV-kostnad:
Årskostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Her regnes en fast sum per år, vanligvis bør man regne et sted mellom 600-800 kr per m2.
Utviklingskostnad:
I løpet av et bygg eller anleggs levetid vil man måtte gjøre utskiftninger og oppgraderinger, såkalt utvikling. Fastsetting av utviklingskostnader innebærer å beregne en nåverdi av utskiftningskostnadene som så settes inn som en fast årlig sum.
Nåverdi er en metode for å beregne hvor mye en fremtidig utskiftning eller oppgradering vil koste og dermed kunne sette av et årlig beløp for å dekke denne fremtidige utgiften.
Nåverdi tar hensyn til kostnad for utskiftning i dagens penger, økning av denne kostnaden pga realrente, samt levetiden på det som beregnes, eksempelvis et bygg eller en bygningsdel.
