Regelverket om offentlige anskaffelser gjelder også for forsknings- og utviklingstjenester, med enkelte unntak.
Å sette i gang et forsknings- og utviklingsprosjekt, kan være en vei å gå for å utvikle helt ny kunnskap.
Forskerens uavhengighet er et viktig grunnprinsipp i all type forskning. I et forskningsoppdrag har forskeren større frihet for å tenke nytt, bredt og utfordrende enn om du bestiller et utredningsoppdrag fra en konsulent.
Forskningsrapporter har stor troverdighet og tyngde som beslutningsgrunnlag. Som oppdragsgiver vil du derfor i mindre grad kunne påvirke resultater og eventuelle konklusjoner som forskeren gjør.
Forskning gir ny kunnskap om behov
Forskning kan inngå på ulike måter i utviklingsprosesser. En forskningsrapport kan belyse problemstillinger knyttet til en spesifikk samfunnsutfordring. Noen eksempler:
- Hvordan kan luftforurensningen i Oslo reduseres?
- Hva kan redusere elevers frafall i skolen?
- Hva er de mest effektive tiltakene for å integrere flyktninger og innvandrere i arbeidsmarkedet?
- Hva må til for å hindre flom og avrenningsskader?
Resultatene av forskningen kan gi deg informasjon om hva din virksomhet kan gjøre for å løse utfordringen:
- Kan virksomheten løse utfordringen med egne ressurser?
- Kan virksomheten løse utfordringen i samspill med andre offentlige virksomheter?
- Bør vi arbeide for å endre en spesifikk lov?
- Bør vi starte et utviklingsprosjekt?
Hvis det er behov for å utvikle noe helt nytt, vil det ofte bli aktuelt å gjennomføre en anskaffelse. En forskningsrapport kan belyse hva som finnes i markedet, hva som kan utvikles, hva som hindrer utvikling av relevante løsninger. Slik kunnskap vil derfor være viktig innspill i arbeidet med framtidige kravspesifikasjoner.
Forskning i utviklingsfasen
Forskning er også viktig i selve produkt- og teknologiutviklingen. For eksempel for å finne fordeler og ulemper som brukere og ansatte opplever ved testing av en ny løsning for alarmsystem i en omsorgsbolig. Gjennom å legge til rette for forskning i utviklingsarbeidet, får virksomheten kunnskap om fordeler og ulemper ved ulike alternativer.
Dette betyr at du som innkjøper/prosjektleder kan styre utviklingen slik at du ender opp med den løsningen som best møter virksomhetens behov.
Forskjellen mellom oppdragsforskning og konsulentoppdrag
En viktig forskjell mellom oppdragsforskning og rene konsulentoppdrag, er at forskeren må følge forskningsetiske retningslinjer. Dette innebærer blant annet at:
- Forskeren skal være uavhengig dvs. ikke ha en interessekonflikt som påvirker forskningen
- Forskere skal følge god henvisningsskikk som sikrer etterprøvbarhet og gir grunnlag for videre forskning
- Forskningsresultater skal som hovedregel offentliggjøres
- Forskeren må hindre bruk og formidling av informasjon som kan skade enkeltpersonene som det forskes på
Statens standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag legger opp til at forskeren bruker anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper.
Som oppdragsgiver kan du ikke påvirke gjennomføringen av forskningsprosjektet. En spesiell situasjon som kan oppstå er når din virksomhet er uenig i konklusjonene i forskningsrapporten.
For å håndtere slike situasjoner har for eksempel Statsbygg i sine FoU-kontrakter lagt inn en klausul om å utsette publisering av forskningsresultater med opptil 6 måneder. Med denne klausulen sikrer Statsbygg muligheten til å forberede virksomheten internt på sensitive og kontroversielle forskningsfunn.
Er det behov for et forsknings- og utviklingsprosjekt?
Et hovedprinsipp for all forskning og utvikling, er at det ikke gjøres dobbeltarbeid. Det er derfor viktig å ikke bruke ressurser på å få frem løsninger som allerede finnes i markedet. En grundig behovskartlegging er derfor helt vesentlig for å sikre at de løsninger som utvikles møter virksomhetens fremtidige og konkrete behov.
Det er i mange tilfeller mulig å modifisere løsninger utviklet av andre med langt mindre ressurser enn om virksomheten selv gjennomfører hele utviklingen. Som et hovedprinsipp bør derfor hvert prosjekt i en innledende fase gjennomføre et søk etter løsning på utfordringen/behovet. Kartleggingen bør undersøke om det finnes andre virksomheter med tilsvarende utfordringer/behov. Dette arbeidet kan gjennomføres etter følgende modell:
