Her finner du informasjon om risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i produksjon av IKT-produkter.
Risiko i leverandørkjeden
Produksjon av produkter innen informasjonsteknologisektoren skjer i stor grad i fabrikker i Kina og andre asiatiske land. Det finnes mye dokumentasjon som viser at det er problemer med arbeidstakerrettigheter i de aktuelle fabrikkene, spesielt i form av lave lønninger, tvungen overtid, misbruk av studenter som arbeidskraft og oppsigelse av fagforeningsledere. Menneskerettighetsrisikoene antas å være noe lavere for montering/sammenstilling enn for produksjon av komponenter.
Forhold som påvirker risiko
- Fremstillingen av elektronikk innebærer håndtering av et stort antall farlige kjemikalier. Det foreligger mange rapporter om manglende bruk av personlig verneutstyr og mangelfull helse- og sikkerhetsopplæring.
- Arbeidere blir i økende grad ansatt på gjentatte kortsiktige kontrakter og utsettes for ekstrem jobbusikkerhet.
- Mediene har rettet betydelig mer oppmerksomhet mot arbeidsforholdene i fabrikkene der de store merkevarene innenfor IT-produkter monteres, enn der komponentene produseres, noe som kan ha påvirket risikonivået for dette leddet.
- En stor mengde råmaterialer, spesielt metaller, brukes i bærbare datamaskiner, telefoner og dataskjermer. Alvorlige brudd på menneskerettighetene er dokumentert i mange gruver, inkludert enkelte tilfeller av barnearbeid og tvangsarbeid.
- Gruver i Den demokratiske republikken Kongo forbindes med finansiering av væpnede grupper, mens tinngruver i Myanmar forbindes med finansiering av handelen med illegale narkotiske stoffer. Mange av gruvene forbindes med alvorlige miljøpåvirkninger og svært farlige arbeidsforhold.
Risikonivå for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden til et utvalg IKT-produkter
Tabellen viser noen spesifikke produkter innen kategorien IKT-produkter, som er plukket ut for nærmere risikovurdering. Ved vurdering av risiko må det ses til risikonivået i hele leverandørkjeden.
| Produkt | Sammenstilling | Komponent | Råvare |
|---|---|---|---|
| IKT-produkter | Middels høy risiko | Høy risiko | Svært høy risiko |
| Mobiltelefoner | Middels høy risiko | Høy risiko | Svært høy risiko |
| Bærbare datamaskiner | Middels høy risiko | Høy risiko | Svært høy risiko |
| Dataskjermer | Middels høy risiko | Høy risiko | Høy risiko |
Analysene viser at det totalt sett er middels høy til høy risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i produksjon av IKT- produkter. Merk at risikoen vil kunne variere for andre type produkter enn de som angis her.
Mobiltelefoner
Produksjonen av mobiltelefoner innebærer en risiko for brudd på menneskerettigheter i flere ledd av leverandørkjeden. Følgende risikoer er ansett som de mest alvorlige på de ulike leddene i leverandørkjeden:
| Sammenstilling | Komponenter | Råvarer |
|---|---|---|
|
Tvungen overtid Lave lønninger Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier Fagforeningsrettigheter ikke respektert Mindreårig arbeidskraft |
Tvungen overtid Lave lønninger Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier Fagforeningsrettigheter ikke respektert Mindreårig arbeidskraft |
Barnearbeid Tvangsarbeid Landrov Finansiering av væpnede grupper Alvorlige miljøpåvirkninger Alvorlige helse- og sikkerhetsproblemer Drap på demonstranter Fagforeningsrettigheter ikke respektert Tilknytning til handelen med ulovlige narkotiske stoffer (tinn fra Myanmar) |
| Middels høy risiko | Høy risiko | Svært høy risiko |
Leverandørkjeden
Norge importerer praktisk talt alle sine mobiltelefoner fra Kina (74 %) eller Sør-Korea (20 %). Noen av de store telefonmerkene monterer telefonene selv og produserer også noen av komponentene; andre setter ut all montering og produksjon. Når alt settes ut, får konkurrerende selskaper ofte komponenter fra de samme fabrikkene.
| Sammenstilling | Komponenter | Råvarer |
|---|---|---|
|
Kina Sør-Korea |
De vanligste landene: Kina, Japan, Sør-Korea, Taiwan, USA
Andre land: Østerrike, Belgia, Brasil, Tyskland, Indonesia, Irland, Israel, Malaysia, Nederland, Filippinene Singapore, Thailand, Storbritannia, Vietnam |
Aluminium: Kina Antimon: Kina Arsen: Kina, Marokko Bor: Tyrkia Kadmium: Kina, Sør-Korea Kobolt: DR Kongo Kobber: Chile, Peru Gallium: Kina, Japan, Sør-Korea, Russland, Ukraina Gull: Kina, Australia, Russland Indium: Kina, Sør-Korea Bly: Kina, Australia Litium: Australia, Chile, Argentina Magnesium: Kina Nikkel: Indonesia, Filippinene, Ny-Caledonia (fransk territorium i Stillehavet), Canada Niob: Brasil Palladium: Russland, Sør-Afrika Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass) Platina: Sør-Afrika, Russland Lantanoider: Kina, Australia Silisium: Kina Sølv: Mexico, Peru, Kina Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar Wolfram: Kina Sink: Kina, Peru |
Bærbare datamaskiner
Produksjonen av bærbare datamaskiner innebærer en risiko for brudd på menneskerettigheter i flere ledd av leverandørkjeden. Følgende risikoer er ansett som de mest alvorlige på de ulike leddene i leverandørkjeden:
| Sammenstilling | Komponenter | Råvarer |
|---|---|---|
|
Tvungen overtid Lave lønninger Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier Fagforeningsrettigheter ikke respektert Mindreårig arbeidskraft |
Tvungen overtid Lave lønninger Helse- og sikkerhetsproblemer, herunder mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier Fagforeningsrettigheter ikke respektert Mindreårig arbeidskraft |
Barnearbeid Tvangsarbeid Landrov Finansiering av væpnede grupper Alvorlige miljøpåvirkninger Alvorlige helse- og sikkerhetsproblemer Drap på demonstranter Fagforeningsrettigheter ikke respektert Tilknytning til handelen med ulovlige narkotiske stoffer (tinn fra Myanmar) |
| Middels høy risiko | Høy risiko | Svært høy risiko |
Leverandørkjeden
Norge importerer praktisk talt alle (88 %) sine bærbare datamaskiner fra Kina. Ikke noe annet enkeltland står for mer enn 2 % av importen. Ett sentralt datamaskinmerke fører en liste over alle leverandørene av komponenter til produktene sine. De kommer fra mange forskjellige land, med Kina, Japan, USA, Taiwan og Sør-Korea øverst på listen. Andre produsenter av bærbare datamaskiner lager flere av komponentene selv, fremfor å anskaffe dem fra andre selskaper.
En stor produsent av dataprosessorer har fabrikker i USA, Irland, Israel, Malaysia, Vietnam og Kina. Den nest største produsenten av prosessorer har fabrikker i Sør-Korea, Taiwan, Kina, USA og Singapore.
| Sammenstilling | Komponenter | Råvarer |
|---|---|---|
| Kina |
Kina Japan Sør Korea Taiwan USA Singapore |
Aluminium: Kina Antimon: Kina Arsen: Kina, Marokko Bor: Tyrkia Kadmium: Kina, Sør-Korea Kobolt: DR Kongo Kobber: Chile, Peru Gallium: Kina, Japan, Sør-Korea, Russland, Ukraina Gull: Kina, Australia, Russland Hafnium: Australia, Sør-Afrika Indium: Kina, Sør-Korea Bly: Kina, Australia Litium: Australia, Chile, Argentina Magnesium: Kina Nikkel: Indonesia, Filippinene, Ny-Caledonia (fransk territorium i Stillehavet), Canada Niob: Brasil Palladium: Russland, Sør-Afrika Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass) Platina: Sør-Afrika, Russland Lantanoider: Kina, Australia Silisium: Kina Sølv: Mexico, Peru, Kina Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar Wolfram: Kina Sink: Kina, Peru |
Dataskjermer
Produksjonen av bærbare datamaskiner innebærer en risiko for brudd på menneskerettigheter i flere ledd av leverandørkjeden. Følgende risikoer er ansett som de mest alvorlige på de ulike leddene i leverandørkjeden:
| Sammenstilling | Komponenter | Råvarer |
|---|---|---|
|
Kina Thailand Sør-Korea Japan |
Kina Taiwan Sør-Korea USA Malaysia Thailand Filippinene Indonesia Vietnam India Brasil Ungarn og andre steder i Europa |
Aluminium: Kina Kobber: Chile, Peru Gull: Kina, Australia, Russland Indium: Kina, Sør-Korea Niob: Brasil Palladium: Russland, Sør-Afrika Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass) Platina: Sør-Afrika, Russland Lantanoider: Kina, Australia Silisium: Kina Sølv: Mexico, Peru, Kina Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar Wolfram: Kina |
Leverandørkjeden
Norge importerer mesteparten (72 %) av sine dataskjermer fra Kina.4 % kommer fra Thailand, 4 % fra Sverige, 4 % fra Sør-Korea og 3 % fra Japan. Det er sannsynlig at dataskjermene som importeres fra Sverige, er gjenimportert fra andre steder.
De bestselgende merkene av dataskjermer i Norge er produsert av taiwanske eller sørkoreanske flernasjonale selskaper. Et av de store merkene har produkter som ferdistilles i Taiwan, med lokale leverandører primært i Taiwan og Kina; og i Malaysia, Thailand, Filippinene, Indonesia, Vietnam, India, Brasil og Ungarn. Et annet stort merke har fabrikker i Sør-Korea, Kina og USA. Et annet stort merke offentliggjør ikke informasjon om leverandørkjeden på nettstedet sitt, og er blitt kritisert av Ethical Consumer for dette. Et arkiv på en av selskapets nettsider viser imidlertid at det har fabrikker i Kina, Brasil og Europa.
| Sammenstilling | Komponenter | Råvarer |
|---|---|---|
|
Kina Thailand Sør-Korea Japan |
Kina Taiwan Sør-Korea USA Malaysia Thailand Filippinene Indonesia Vietnam India Brasil Ungarn og andre steder i Europa |
Aluminium: Kina Kobber: Chile, Peru Gull: Kina, Australia, Russland Indium: Kina, Sør-Korea Niob: Brasil Palladium: Russland, Sør-Afrika Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass) Platina: Sør-Afrika, Russland Lantanoider: Kina, Australia Silisium: Kina Sølv: Mexico, Peru, Kina Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar Wolfram: Kina |
Hvordan stille og følge opp krav
Risikonivået tilsier at du skal stille krav om respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter når du skal anskaffe IKT produkter.
Vi anbefaler særskilte kontraktsvilkår. Bruk av slike krav må imidlertid ses i sammenheng med lengden og verdien på anskaffelsen (forholdsmessighet). Les mer om forholdsmessighetsvurdering og bruk av etiske krav.
Dersom dere vurderer å benytte kvalifikasjonskrav for sosialt ansvarlig produksjon anbefaler vi at dere undersøker markedsmodenheten. Markedsdialog kan også være nyttig for å få informasjon om risikobildet. Informasjonen herfra og kan være til hjelp når du gjennomfører dialog med markedet.
Vi har utarbeidet et kontraktskrav som omhandler konfliktmineraler spesifikt. Dette finner du i Kriterieveiviseren.
Ved kontraktsoppfølging kan mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og dataskjermer være relevante produkter å undersøke nærmere ettersom dette er produkter der risikoen er høy for flere ledd i leverandørkjeden.
Se info om kontraktsoppfølging av de etiske kravene.