Ombruk av bygg hos Store Norske Spitsbergen Kullkompani

Dette eksempelet viser store miljø- og kostnadsbesparelser ved å fokusere på ombruk av byggemasse. For Store Norske Spitsbergen Kullkompani var engasjement, synliggjøring og nøye forberedelser en del av oppskriften for å virkeliggjøre dette.

Tørt landskap

Figur 1: Bilde av noen av byggene fra Sveasamfunnet som er planlagt ombrukt.

Resultater

Ombruk av bygningsmassen i forbindelse med nedstengingen av Svea er fortsatt i en tidlig fase. Kun en liten del av potensialet er realisert. Endelige effekter* vil være avhengig av hvilke og hvor mange av bygningene som til slutt blir gjenbrukt.   

Ombruk av bygg hos Store Norske Spitsbergen Kullkompani
Kostnader Klimagassutslipp

Brakkemodul: 93 % kostnadsreduksjon 

Lagerhall: 50 % kostnadsreduksjon 

Brakkemodul: 82 % mindre CO2 utslipp 

Lagerhall: 94 % mindre CO2 utslipp 

Bygging av ny brakkemodul utgjør en totalkostnad på 30.000 kr/m2 mens ombruk koster 2000 kr/m2. Det utgjør en forskjell på 28.000 kr/kvm2, eller en reduksjon på 93 %. 

Montering av ny lagerhall av typen plasthallhall utgjør en totalkostnad på 2000 kr/m2 mens ombruk gir en kostnad på 1000 kr/m2. Det utgjør en forskjell på 1000 kr/m2, en reduksjon på 50 %. 

Bygging av ny brakkemodul** er beregnet til å utgjøre et CO2 utslipp på 170 kg/m2 mens ombruk vil utgjør et CO2 utslipp på 30 kg/m2. Det utgjør en forskjell på 140 kg/m2, en reduksjon på 82 %. 

Montering av ny lagerhall er beregnet til å utgjøre et CO2 utslipp på 130 kg/m2 mens ombruk er beregnet til et CO2 utslipp på 8 kg/m2. Det utgjør en forskjell på 122 kg/m2, en reduksjon på 94 %. 

*Tall over er basert på beregninger utført av LPO i forkant av prosjektet. I etterkant ser SNSK at dette på enkelte områder avviker fra reelle forhold. F.eks. Oppføring av haller er mye dyrere enn antatt, mulig pga. høy usikkerhet eller lite konkurranse. 

** Nybygg: sanering, produksjon og transport fra fastlandet er inkl. Ombruk: transport internt på Svalbard er inkl. 

Bakgrunn og utgangspunkt

Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) eier en rekke industri- og boligbygg i forbindelse med sin virksomhet, både i Svea og i Longyearbyen. Da Stortinget vedtok at gruvedriften i Svea skulle nedlegges i 2017 innebar dette en stor oppryddingsjobb og en tilbakeføring av området med minst mulig skade på landskap og miljø. For SNSK innebar det også å selge maskiner og utstyr, og å rive og håndtere avfall fra bygninger. Når det kom til fjerning av bolig- og næringsbygg var det anslagsvis lagt vekt på en kostnadseffektiv sanering. Det ble etter hvert tydelig at det var mulig å realisere store gevinster fra salg av utstyr, og i arbeidet med dette ble fokus på ombruk intensivert - også for bygningsmassen.

Ny løsning

Til tross for at riving og avfallshåndtering i de fleste tilfellene ble ansett som rimeligst, vokste det frem en erkjennelse om at bygningsmassen i Svea kunne være en ressurs for hele Svalbard. Reduksjon i klimagassutslipp knyttet til å unngå frakt og oppføring av nye bygninger var potensielt store. Bygningsmassen ble derfor sett i et større samfunns- og miljøperspektiv der ikke bare kostnader ble vurdert. Dette har ført til at SNSK skal forsøke å ombruke så mye av bygningsmassen som mulig internt på Svalbard. Bygningene er i hovedsak plasthaller, sandwichhaller i stål, brakkemoduler og trehytter.

Suksesskriterier 

Basert på de erfaringene som er gjort så langt i prosjektet trekkes følgende kriterier frem som spesielt viktige for å lykkes med ombruk av bygg i dette prosjektet: 

Engasjement

Den opprinnelige planen, og de statlige midler som ble bevilget, omfattet kun sanering av bygg. Personlig engasjement har vært viktig for å utvide prosjektet fra å kun gjelde riving og sanering til også å omfatte ombruk av fullt funksjonelle bygg. I tillegg har det personlige engasjementet vært viktig for å sikre fremdrift og å overvinne barrierer. 

Synliggjøring

I arbeidet med å skape bevissthet og gjennomslag for ombruk har det vært avgjørende å synliggjøre mulige positive effekter. Prosjektleder fikk ekstern bistand til å beregne effektene av eventuell ombruk – både i forhold til kostnader og en LCA-basert studie på miljø. Denne typen effektberegning bidro til å sette prosjektet i en større kontekst samtidig som det tydeliggjorde mulige effekter på kostnader og miljø.  

Forberedelser

En god del ressurser har gått med til å kartlegge bygningsmassen, samt å avklare praktiske og juridiske sider ved ombruk. Å sette seg inn i dette har vært komplisert og er en anerkjennelse av at prosjekter knyttet til ombruk av bygg og byggematerialer krever vesentlige forarbeid og avklaringer før det kan gjennomføres. 

Beskrivelse av prosessen 

Avviklingen og oppryddingen er delt inn i tre faser: opprydning av Lunckefjell gruve med oppstart mars 2019, opprydning av Svea gruve med oppstart vår 2020 og opprydning av samfunnet tilknyttet Svea gruve i 2021. SNSK startet i 2019 prosessen med salg og sanering av eiendeler, og en person ble utpekt til å lede dette arbeidet. I midlene staten bevilget var det vektlagt at arbeidet skulle gjøres kostnadseffektivt. 

Det ble klart at mye av bygningsmassen kunne gjenbrukes internt på Svalbard og at dette ville ha store miljøfordeler sammenlignet med å sanere og deretter produsere, frakte opp og bygge nytt. For å synliggjøre gevinstene ble en ekstern konsulent engasjert for å beregne miljø- og kostnadseffektene av ombruk. Dette var viktig for å sette prosjektet i en større sammenheng og for å få gjennomslag internt. Til nå er to typer bygninger blitt ombrukt: en lagerhall er demontert og tenkt gjenbrukt av Avinor på flyplassen på Svalbard, og flere brakkemoduler er ombrukt av SNSK selv i forbindelse med oppryddingsprosjektet. Det fins per i dag planer for ombruk av ytterligere to-tre bygg.  

Kontaktperson i DFØ

 

Oppdatert: 26. september 2023

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.