Kapittel

Kravbank

Kravbank er et nytt verktøy som DFØ har utviklet for å gjøre oppdragsgiver i stand til å lage en heldigital kravspesifikasjon. Kravbank inneholder en mal for tilbudsinnlevering basert på standardiserte krav og forhåndsdefinerte svaralternativer. På denne måten legges det til rette for automatisert evaluering. Gjennom Kravbank oppretter oppdragsgiver en fil med sin kravspesifikasjon som gjøres tilgjengelig for leverandørene som en del av konkurransegrunnlaget. Leverandøren bruker igjen denne filen som utgangspunkt for sin besvarelse i Kravbank-løsningen, og leverer den som del av sitt tilbud gjennom KGV.

Kravbank kan benyttes helt frittstående eller kan integreres i en KGV. Kravbanker kan lages som maler og deles mellom oppdragsgivere. DFØ eier og forvalter kravbank, og modulen og kildekoden til denne er åpen slik at KGV-leverandører kan implementere den i sine løsninger.

Oppdatert: 3. april 2023

Kontakt

Anskaffelse av KGV

E-post: anskaffelseKGV [at] dfo.no (anskaffelseKGV[at]dfo[dot]no)

Skriv ut / lag PDF

3. Kontraktsinngåelse

Kontraktsvilkår

Krav til dokumentasjon og personvern

Krav til informasjon om krav til lønns- og arbeidsvilkår mv.

5. Kontroll

Forholdet til kontrolletatene

Risikovurdering

Risikomomenter

Kontroll av lønns- og arbeidsvilkår

Tips for utplukk av arbeidstakere for kontroll:

Hva skal kontrolleres?

Kontroll av lønn

Sjekkliste kontroll lønn

Kontroll av arbeidstid

Sjekkliste kontroll av arbeidstid

Kontroll av krav om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Når gjelder kravet til å ha OTP?

Hva skal kontrolleres?

Kontroll av HMS-kort

Kontroll

Krav til informasjonsplikt og språkferdigheter

2. System og rutiner

4. Egenrapportering

1. Innledning

Forutsetninger for å sikre at regelverket blir fulgt

To sjekklister

Når gjelder forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter?

6. Tiltak og sanksjoner

7. Rapport etter kontroll

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

Kjøpe nye PCer

Kjøpe brukte PCer

11.3.2 Tildelingskriterier

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

2. Miljømerkede IKT-produkter

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

11.5 IKT-tjenester 

7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

7.1.2 Begrunnelse

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

7.3 Eksempler på vurderinger

Fotnoter

2. Regelverkets formål og sentrale momenter

2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper

2.2 Anskaffelsesloven

Lovens formål og de grunnleggende prinsippene

Forholdsmessighetsprinsippet

Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø

12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

12.4 Mat- og drikkevarer

8. Utforming av krav og kriterier, evaluering og kunngjøring

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

8.1.2 Evaluering av tilbud

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

8.2.2 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler og minikonkurranser

8.4 Hvordan kunngjøre i forbindelse med nye regler om klima- og miljø?

8.4.1 Praktisk veiledning om bruk av kunngjøringsskjema

1. Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

2. Dersom klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

3. Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

4. Dersom klima- og miljøhensyn ikke angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

 5. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Fotnoter

3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder

3.1 Ny forskriftsbestemmelse

3.2 Hva gjelder for hvilken del

3.3 Bestemmelsens formål

3.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

3.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

3.6 Regler for anskaffelsesforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi

Del IV: Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Fotnoter

13. Møbler – bruk av reglene

13.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?

13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

13.3 Anbefalte krav og kriterier

Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler

Miljømerkeordninger

Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler

Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler

Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester

Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform

Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale

13.4 Tildelingskriterier

1. Miljømerkede produkter

2. Kjøp av brukte møbler

3. Reparasjon og redesign

4. Digital ombruksplattform

13.5 Samlet anbefaling krav og kriterier

Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk

1. Evalueringsmetodikk

1.1 Hva betyr det å vekte 30 prosent?

1.2 Hva tilsvarer 30 prosent vekt?

2. 1 Ivaretakelse av 30 prosent vekt med modeller som ikke oppgir vekt i prosent – påslag- og fratrekksmodeller

2.1 Problemstillingen

2.2 Fratrekksmodell – prissetting av kvalitet

2.3 Evalueringen

2.4 Påslagsmodell

Mer informasjon om evalueringsmodeller

Fotnoter

4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder

4.1 Ny forskriftsbestemmelse

4.2 Hva gjelder for hvilken del

4.3 Bestemmelsens formål

4.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

4.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

4.6 Regler for forsyningsforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

1. Innledning

1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

1.2 Veilederens innhold

1.3 Hvordan bruke veilederen

Se opptak av lanseringen av veilederen

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

1.5 Flere verktøy

5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder

5.1 Ny forskriftsbestemmelse

5.2 Hva gjelder for hvilken del

5.3 Bestemmelsens formål

5.4 Ny hovedregel: Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

5.5 Regler for konsesjonskontraktforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser over 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

Når er det klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt?

Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier

Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Begrunnelsen må være detaljert nok

Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier

I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Tilbud som avviker fra miljøkrav

Test avviket

6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt

6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

Fotnoter

9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene

9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk

2. Reduksjon av effektbehov

3. Arealeffektivitet per bruker/ansatt/årsverk

4. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

5. Byggavfallsminimering

6. Utslippsfri byggeplass- og anleggsområde

7. Massetransport og massehåndtering

8. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Klima- og miljøkrav

Fotnoter

10. Veigående transport – bruk av reglene

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium 

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

5. Seriøsitet

5.1 System og rutine for kontroll av krav til lønns- og arbeidsvilkår

5.2 Kontrollplikt lønns- og arbeidsvilkår

5.3 Oppfølging av krav til lærlinger, begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden og krav om betaling via bank

5.4 Oppfølging av andre seriøsitetskrav

5.5 Personvern

5.5.1 Prinsipper for behandling av personopplysninger 

5.5.2 Krav til virksomheten for behandling av personopplysninger

Behandlingen må være lovlig 

Krav til åpenhet

Formål med behandlingen

Dataminimering

Riktighet

Lagringsbegrensning og sletting

Informasjonssikkerhet

Protokoll over behandling av personopplysninger

1. Innledning

To nivåer, basis og avansert

Veilederens innhold

To sjekklister

2. Organisering

2.1 Roller, kompetanse og kapasitet

2.1.1 Basis nivå for virksomheter med et minimum av kapasitet og kompetanse

2.1.2 Avansert nivå for virksomheter med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse

2.2 System og rutiner

3. Kontraktsoversikt og overordnet risikostyring

3.1 Kontraktsregister

3.2 Overordnet risikovurdering og oppfølgings- og kontrollplan for virksomheten

Eksempel på hvordan riskovurderinger kan gjennomføres

4. Kontraktsoppfølging

4.1 Generelt

4.2 Implementeringsperiode

4.2.1 Informasjon om kontrakten

4.3 Risikovurdering av kontrakten

4.4 Administrative forhold

4.4.1 Oppstartsmøte

4.4.2 Samarbeidsmøter/statusmøter 

4.4.3 Krav til rapportering om statistikk for kontrakten

4.5 Oppfølging av leveransen

4.5.1 Kvalitet

4.5.2 Oppfølging av prisbestemmelser

4.5.3 Oppfølging av leveransefrister mv.

4.5.4 Revisjon og stikkprøver

4.6 Endringer i produktsortiment, priser og andre betingelser under kontraktsperioden

4.7 Avvikshåndtering og sanksjonering

4.8 Opsjon på rammeavtaler

4.9 Avslutning av kontrakten

5. Markedsanalyse

5.1. Metode

5.2. Analyse

5.2.1. Kategori møbler og inventar

5.2.2. Kategori kontordrift

5.2.3 Kategori Elektrisk kraft

5.2.4. Kategori profesjonelle tjenester

5.3 Sammensetning av markedet før kategorisering

6. Bærekraft

6.1. Generelle bemerkninger

6.1.1. Noen felles prinsipper for bærekraft under kontorområdet

6.1.2. Miljø og klima

6.1.3. Produkter fri for helse- og miljøskadelige utslipp og kjemikalier

6.1.4. Avfallshierarkiet for innkjøp

6.1.5. Livssyklusanalyse og livssykluskostnader

Livssyklusanalyse (Life Cycle Assessment- LCA)

Livssykluskostnader (LCC)

6.1.6. Miljøledelsessystem, miljødokumentasjon og miljømerker

Miljøledelsesstandarder og -system

Miljødokumentasjon

Miljømerker

Miljødeklarasjoner

6.1.7. Arbeidslivskriminalitet

6.1.8. Menneskerettigheter

6.2. Bærekraft i de ulike kategoriene

Se tabell over hvilke avtaleområder som er viktigst å prioritere sett fra et klima- og miljøperspektiv:

7. Samlet vurdering

7.1 Utvalg av avtaleområder

7.1.1. Kraljics matrise

7.1.2. Utvalg av avtaleområder

7.2 Kategoriinndeling

7.2.1. Sammensetning av kontorområdet etter kategorisering

7.3. Handlingsplaner

7.4. Totalt gevinstpotensial

7.4.1. Gevinster som følge av digitale løsninger

7.4.2. Kategori møbler og inventar

Kjøp av nye møbler, sirkulære tjenester og løsninger

Interiørarkitekttjenester

7.4.3. Kategori kontordrift

Forbruksmateriell

Profileringsartikler og trykkeritjenester

Kaffe og vannautomater

Sikkerhet

Posttjenester/budtjenester

7.4.4. Kategori elektrisk kraft

Strøm

7.4.5. Kategori profesjonelle tjenester

Tidsskrifter og andre informasjonsressurser

Oversettelses- og tolketjenester

Revisjonstjenester

Medieovervåkningstjenester

7.5. Oppsummering effektiviseringsgevinster

Sammendrag

Referanseliste

1. Innledning

1.1 Oppbygging av strategidokumentet

1.2 Formål

1.3 Styrende prinsipper

1.4 Bærekraftige, sirkulære løsninger og produkter

1.5 Rammebetingelser

1.6 Statlige virksomheter omfattet av avtalene

1.7 Markedsperspektiv

1.8 Kategorisering av innkjøp

1.9 Metode

1.9.1 Prosjektorganisasjonen

Organisering

Kategorigruppe

Referansegruppe

1.10 Generelle trender

2. Kategoristyring av kontorområdet

2.1 Gevinstrealisering

2.2 Fellesavtaler skal sikre god behovsdekning

2.2.1 Mandat til å utnytte potensialet

2.2.2 Langsiktige innkjøpsplaner

2.3 Retningslinjer for bruk av statlige fellesavtaler

2.3.1 Potensialet

2.3.2 Anbefaling

2.4 Prosedyrevalg

2.5 Organisering

2.5.1 Kompetanse

Prosjektledelse

Bærekraft

Regelverk

Kontraktsoppfølging

Kontroller

Analyse

Kommunikasjon

2.6 Strategisk tilnærming

3. Handlingsplan

3.1 Oppfølging

3.2 Rammedokument

3.3 Roller og ansvar i kontraktsperioden

3.3.1 Avtaleeier

3.3.2 Oppdragsgiver

3.4 Kommunikasjon

4. Behovsanalyse

4.1 Kostnader

4.2 Kostnadsfordeling

4.3 Funn i spørreundersøkelsen

Hvilke mål og rutiner har dere for å sikre at dere dekker virksomhetenes behov innen kontorområdet på en miljøvennlig måte?

Har dere relevante strategiske mål for å bekjempe arbeidslivskriminalitet innenfor kontorkategorien? I tilfelle ja, hvilke rutiner har dere for å vurdere risiko for brudd på krav til lønns- og arbeidsvilkår?

Hvilken kontraktsform har dere på de ulike områdene?

4.4 Behovsvurdering

4.4.1 Kategori møbler og inventar

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

4.4.2 Kategori kontordrift

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder 

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

4.4.3 Kategori elektrisk kraft

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

4.4.4 Kategori profesjonelle tjenester

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Innhold

Grenseganger mot andre avtaleområder

Behovsvurdering

Regne om pris til poeng

Lineær modell 

Forholdsmessig modell

Hybridmodell 

Svakheter ved å regne om pris til poeng 

Om normalisering   

Tidspunkt for valg av evalueringsmodell 

Evaluering og anskaffelsesregelverket

Lavest pris eller lavest kostnad

Innledning

Målet med evalueringen

Evalueringsmodeller

Beste forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet

Hva er en evalueringsmodell?

Grupper av evalueringsmodeller

Poengmodeller

Prissetting av kvalitet

Valg av evalueringsmodell - vår anbefaling

Likheter mellom poengmodeller og en modell som prissetter kvalitet

Prissetting av kvalitet som evalueringsmodell

Pengeverdi som fradrag eller som påslag på evaluert tilbudspris

Vekting av tildelingskriterier

Vektlegg kun kvalitative forskjeller som har betydning for betalingsviljen

Gruppere pengeverdier

Fastsettelse av maksimalnivå på pengeverdi til fratrekk på kvalitetskriteriene 

Evaluer kvalitetskriteriene uten å kjenne tilbudsprisen 

Er prissetting av kvalitet forenlig med forskriftens krav om å oppgi tildelingskriterier med vekting? 

Forskriftens § 7‐9 Miljøkriterier 

Poengmodeller

Relativ poengmodell 

Absolutt poengmodell 

Valg mellom en absolutt eller relativ modell

Poengforskjellene er det avgjørende

Bruk av poengskala

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.