Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven

Når trer endringene i kraft?

Stortinget vedtok endringer i anskaffelsesloven ved andre gangs behandling 5. februar 2026.  Endringene vil tre i kraft 1. juli 2026, bortsett fra opphevelsen av de grunnleggende prinsippene i lovens § 4. I påvente av forenklede regler for anskaffelser under EØS-terskelverdi utsettes ikrafttredelsen av § 4.

Veileder til anskaffelsesforskriften

Helt kort – hva er nytt?

• Terskelverdien for når loven kommer til anvendelse, er hevet fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva.
• De ulike samfunnshensynene som i dag ivaretas både i anskaffelsesloven, anskaffelsesforskriften og i f.eks. forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, blir nå samlet i anskaffelsesloven.
• Det innføres en ny plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta samfunnshensynene. Anskaffelsesstrategien skal være offentlig tilgjengelig.
•  Det innføres også en ny plikt til å ha sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn.
• Sikkerhet- og beredskapshensyn løftes frem ved at det er inntatt en egen bestemmelse om dette som et av samfunnshensynene. I tillegg er sikkerhet og beredskap nå også nevnt i formålsbestemmelsen.    

Vi vil nedenfor gå gjennom de enkelte lovendringene med vekt på hva som er nytt i forhold til dagens regulering. Vi tar utgangspunkt i anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften. Virkningen for anskaffelser som foretas etter forsyningsforskriften, konsesjonskontraktforskriften og forsvars- og sikkerhetsforskriften, behandles ikke.

Du kan se de vedtatte lovendringene i endringsloven på Lovdata. NB – opphevelsen av anskaffelsesloven § 4 trer ikke i kraft 1. juli 2026, se fotnote 1 i endringsloven.  

Som en følge av lovendringene er det også gjort endringer i flere forskrifter. Du kan se de vedtatte forskriftsendringene som følge av lovendringene nedenfor. Forskriftsendringene trer også i kraft 1. juli 2026.

• Forskrift om endring i forskrifter til anskaffelsesloven – Lovdata
• Forskrift om oppheving av forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter - Lovdata
• Forskrift om opphevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. – Lovdata
• Forskrift om endring i forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport og forskrift om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport - Lovdata

Det er ikke vedtatt forskrift om endring i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser på nåværende tidspunkt. Les mer om forskriftsendringene på regjeringen.no.   

Nærmere bakgrunn for lovendringene kan du finne i NOU 2023: 26, NOU 2024: 9, Prop. 147 L (2024-2025) og Innst. 38 L (2025-2026).  

Bærekraft og sikkerhet og beredskap i formålsbestemmelsen

Formålsbestemmelsen i lovens § 1 er endret.

I gjeldende formålsbestemmelse er det angitt at loven skal «fremme effektiv ressursbruk». Den skal også «bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte».  

Den nye formålsbestemmelsen slår fast at loven skal «fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Ordlyden bærekraftig omfatter “økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft” og utdypes nærmere i lovproposisjonen:

• Økonomisk bærekraft tydeliggjør sammenhengen med effektivitet og at anskaffelser skal gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte.
• Sosial bærekraft tydeliggjør at effektivitet ikke skal gå på bekostning av overordnede krav til anstendige arbeidsforhold eller andre etiske og sosiale krav i anskaffelsesloven eller øvrig regelverk.
• Miljømessig bærekraft sikter til at anskaffelsenes påvirkning på miljøet og klimaet skal være bærekraftig.

I Stortingets behandling av loven ble formålsbestemmelsen utvidet til at loven også skal bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. Flertallet understreket i lovbehandlingen at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp».

I den nye formålsbestemmelsen fremgår det også at det offentlige «opptrer på en tillitsvekkende måte». Ifølge lovproposisjonen er dette en forenkling av ordlyden som er i dagens lovbestemmelse, men er ikke ment å innebære realitetsendringer.

Innslagspunkt for regelverket er hevet

Innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse, heves fra å omfatte kontrakter med en verdi på 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. Bakgrunnen for heving av innslagspunktet er å avgrense loven mot de minste anskaffelsene, kutte transaksjonskostnader for både oppdragsgivere og leverandører og frigjøre ressurser til de større anskaffelsene. Under Stortingets behandling av lovforslaget ble innslagspunktet hevet fra 300 000 kroner, som var foreslått av regjeringen, til 500 000 kroner. Bakgrunnen er bl.a. å bidra til ytterligere forenkling og harmonisere bedre med anskaffelsesregelverket i Sverige og Danmark. 

Dette innebærer at anskaffelser med verdi under 500 000 kroner er helt unntatt anskaffelsesregelverket, og verken de grunnleggende prinsippene eller andre krav i regelverket gjelder for disse anskaffelsene. Oppdragsgivere får med dette økt handlingsrom for hvordan de gjennomfører de minste anskaffelsene, og kan i større grad legge til rette for bruk av lokale leverandører, innovasjon og små og nystartede bedrifter osv.

Selv om anskaffelsesregelverket ikke gjelder, må oppdragsgiver være oppmerksom på at andre regelsett kan komme til anvendelse. Forvaltningslovens regler om habilitet og økonomiregelverket i staten er eksempler på dette.

Ny bestemmelse om plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner

Det innføres en lovpålagt plikt i § 5 a for oppdragsgivere til å ha både en anskaffelsesstrategi og anskaffelsesrutiner for å sikre systematisk og helhetlig håndtering av samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Plikten gjelder virksomheten som sådan, ikke for den enkelte anskaffelse, og inntrer ved lovens innslagspunkt. Anskaffelsesstrategien og rutinene kan dekke alle samfunnshensyn som er regulert i loven, men det er opp til oppdragsgiver å vurdere hvilke samfunnshensyn som er relevante for virksomheten.

Anskaffelsesstrategien skal identifisere mål, gjøre prioriteringer og legge en langsiktig plan for arbeidet. Arbeidet med anskaffelsesstrategien innebærer at oppdragsgiver må kartlegge nå-situasjonen, identifisere hvor risikoen knyttet til de ulike samfunnshensynene er størst i virksomhetens anskaffelser, og vurdere hvilke mål og tiltak som vil gi størst effekt. Siden anskaffelsesstrategien skal tilpasses oppdragsgivers virksomhet, kreves det også at strategien revideres med jevne mellomrom for å sikre at eventuelle endringer i oppdragsgivers behov, leverandørmarkedet eller mulige «røde flagg» ivaretas. Anskaffelsesstrategien skal være offentlig tilgjengelig, for eksempel på oppdragsgivers nettside.

Rutinene skal konkretisere anskaffelsesstrategien og hvordan samfunnshensyn faktisk skal ivaretas i de konkrete anskaffelsene. Rutinene skal være egnet, noe som også tilsier at de må være oppdaterte. Oppdragsgiver kan oppfylle plikten ved å bruke rutiner og verktøy som er utarbeidet av andre enn oppdragsgiver selv. Det er ikke et krav om at rutinene er offentlig tilgjengelige.

Klima- og miljøhensyn

Bestemmelsen om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn som i dag står i anskaffelsesforskriften § 7-9, videreføres i all hovedsak i ny lovbestemmelse § 5 b. Plikten til å ta hensyn til klima og miljø for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning gjelder fra lovens innslagspunkt på 500 000. For kunngjøringspliktige anskaffelser gjelder i tillegg de mer konkrete pliktene som er angitt i bestemmelsens andre ledd. I dag er den nasjonale kunngjøringsplikten i anskaffelsesforskriften 1,3 millioner kroner ekskl. mva.

I § 5 b andre ledd er det inntatt mer konkrete krav til kunngjøringspliktige anskaffelser. Hovedregelen om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn videreføres og gjelder i alle anskaffelser hvor oppdragsgiver enten er forpliktet til å vekte tildelingskriteriene eller selv velger å gjøre det. Hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, så skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte kriteriene. Dette er en endring fra dagens regulering, hvor det kun står bør.

Tildelingskriterier for klima og miljø kan erstattes eller kombineres med krav i kravspesifikasjonen hvis dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Det er to endringer i forhold til dagens bestemmelse i § 7-9: For det første står det nå i lovteksten at oppdragsgiver kan velge å kombinere tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen hvis vilkårene er oppfylt. For det andre er vilkåret om at det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt, fjernet. Det er fortsatt et vilkår at det vil gi en bedre klima- eller miljøeffekt, men det må ikke være klart at det vil gi en bedre effekt.

Unntaksbestemmelsen for anskaffelser som etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, videreføres. I tillegg er det innført en unntaksbestemmelse hvis forpliktelsene til å stille miljøkrav eller tildelingskriterier går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.

Ny bestemmelse om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø

Pliktene knyttet til klima- og miljøhensyn i § 5 b gjelder ikke dersom oppdragsgiver er forpliktet til å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning gjennom lov eller forskrift. Dette er en ny bestemmelse i lovens § 5 c som bl.a. legger til rette for de standardiserte minimumskrav og -kriterier som forventes å komme fra EU.

Det er et vilkår at kravene eller kriteriene gjelder hovedytelsen som skal anskaffes.  

Et eksempel på når bestemmelsen kan komme til anvendelse, er forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlige anskaffelser til veitransport. Det er her stilt spesifikke miljøkrav til ulike typer kjøretøy. Hvis anskaffelsens hovedytelse er kjøretøy omfattet av forskriftskravene, er det ikke nødvendig å ha tildelingskriterier for miljø etter § 5 b i tillegg. Oppdragsgiver har full anledning til å gjøre det likevel.  

Ny bestemmelse om sikkerhets- og beredskapshensyn

I den nye anskaffelsesloven er det tatt inn en ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap i § 5d. Bestemmelsen inneholder ingen konkrete plikter eller rettigheter, men tydeliggjør at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn i offentlige anskaffelser. Dette kan være krav til leverandørenes kvalifikasjoner, kravspesifikasjoner, tildelingskriterier eller kontraktsvilkår. Mer konkrete krav til sikkerhet kan følge av annen lovgivning, for eksempel i sikkerhetsloven. Bestemmelsen gjelder for alle anskaffelser som omfattes av loven, unntatt forsvars- og sikkerhetsanskaffelser som skal følge egne regler i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Loven inneholder også en oppfordring til oppdragsgiver om å stille krav for å ivareta sikkerhet- og beredskapshensyn der det er relevant.

Oppdragsgivere har også i dag handlingsrom for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn i anskaffelser, men den nye bestemmelsen tydeliggjør handlingsrommet. Sikkerhet og beredskap har blitt mer aktuelt som følge av den geopolitiske situasjonen. Bestemmelsen om sikkerhet og beredskap, og at sikkerhet- og beredskap også er en del av formålsbestemmelsen, kan bidra til økt bevissthet hos oppdragsgivere om å vurdere sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser.  

Norgesmodellen – justerte bestemmelser

Eksisterende bestemmelser om sosiale hensyn i anskaffelsesregelverket samles og lovfestes i nye §§ 5e til 5k. Dette dreier seg om bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank, krav om bruk av lærlinger, og begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden, som frem til nå har vært regulert i ulike forskrifter.

Innslagspunktet for bestemmelsene om krav til lønns- og arbeidsvilkår, krav om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank og kravet om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden skal følge kunngjøringsplikten for vare- og tjenesteanskaffelser, og ikke kunngjøringsplikten for bygge- og anleggsanskaffelser. Krav om bruk av lærlinger skal gjelde for kunngjøringspliktige anskaffelser. Dagens § 6 oppheves. Forskriftshjemlene som fremgår av nåværende første og andre ledd er ikke lenger nødvendige når bestemmelsene flyttes inn i lov. Lovens § 6 tredje og fjerde ledd flyttes til ny § 5j.

Kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår – § 5e og § 5f

De nye bestemmelsene viderefører i hovedsak forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (som vil bli opphevet 1. juli 2026),men med justert innslagspunkt. Det er også gjort enkelte språklige og strukturelle forenklinger. Disse endringene innebærer ingen realitetsendringer.

Ny § 5e viderefører krav til å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og innleide hos leverandør og underleverandør som direkte medvirker til å oppfylle kontraktsarbeidet. Paragrafen gjennomfører ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter.

Ny § 5f viderefører krav til obligatorisk tjenestepensjon, HMS-kort og krav til informasjonsplikt og språkferdigheter i bygge- og anleggskontrakter og renholdskontrakter.

Kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank – § 5g

Bestemmelsen viderefører i hovedsak det materielle innholdet i anskaffelsesforskriften §§ 8-12a og 19-5. Bestemmelsen innebærer en plikt til å stille kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, i kontrakter om utførelse av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester.

Siste ledd i nåværende forskriftsbestemmelser om personopplysningsloven følges ikke opp. Begrunnelsen for dette er at personopplysningsloven gjelder uavhengig av om det fremgår av anskaffelsesloven eller ikke, og at det derfor ikke er nødvendig å inkludere det i lovteksten.

Krav til kontroll og tilsyn – §§ 5i og 5j

Plikten til å føre kontroll videreføres i § 5i. Det er gjort noen endringer i ordlyden sammenlignet med de nåværende bestemmelsene i anskaffelsesforskriften §§ 8-12a og 19-5, men dette er ment å være presiseringer, og innebærer dermed ikke endringer i gjeldende rett.

Ny § 5j viderefører nåværende § 6 tredje ledd, som gir Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet myndighet til å føre tilsyn innenfor sine områder. Tilsynsmyndigheten gjelder pliktene i nye §§ 5e, 5f og 5i.

Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger – § 5h

Bestemmelsen viderefører i all hovedsak forskrift 17. desember 2016 nr. 1708 (som vil bli opphevet 1. juli 2026) om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.

Oppdragsgiver skal stille krav om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst én av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være lærling.

Begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden – § 5k

Bestemmelsen regulerer begrensninger i antall ledd underleverandører i kontrakter om bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester. Bestemmelsen viderefører gjeldende bestemmelser i anskaffelsesforskriften §§ 8-13 og 19-3, med justert innslagspunkt og enkelte presiseringer.

Menneskerettigheter, universell utforming og innovasjon

Dagens § 5 i anskaffelsesloven oppheves, og erstattes av de ulike bestemmelsene om samfunnshensyn i ny §§ 5 a til p. I lovens § 5m videreføres i hovedsak dagens regulering av menneskerettigheter i § 5, men med en annen utforming. Anstendige arbeidsforhold er inntatt som et særskilt hensyn, og vil særlig få betydning for vareanskaffelser ettersom disse ikke er omfattet av plikten til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår. Begrepene grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold skal forstås på samme måte som i åpenhetsloven. Bestemmelsen gir en oppfordring til å stille krav eller kriterier, men ingen plikt.

I lovens § 5n videreføres kravet til universell utforming i dagens § 5 tredje ledd. I lovens § 5o videreføres i hovedsak reguleringen av innovasjon i dagens § 5 andre ledd. Bestemmelsen synliggjør mulighetene oppdragsgiver har til å fremme innovasjon, men gir ingen plikt.  

Disse tre bestemmelsene gjelder fra lovens innslagspunkt.

Dokumentasjon av skatte- og avgiftsmessige forhold

I lovens § 5l videreføres i hovedsak dagens krav om skatteattest i anskaffelsesforskriften § 7-2. Ordlyden er justert for å ta høyde for elektronisk innhenting av informasjon i tillegg til innsending av attest. Begrepet skatteattest er erstattet av begrepet attest for skatt og merverdiavgift. Det er også en endring i tidspunktet for når attestens alder skal regnes fra. Opplysningene eller attesten skal ikke være eldre enn seks måneder regnet fra den dato oppdragsgiver meddeler hvem som har vunnet kontrakten. Bestemmelsen gjelder fra lovens innslagspunkt.

Ny bestemmelse om krav om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn

Det er i dag enkelte bestemmelser om krav til sanksjoner i f.eks. forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, men ingen generell bestemmelse. Det innføres en ny bestemmelse i lovens § 5p med krav om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Bestemmelsen innebærer en plikt for oppdragsgiver til å stille egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Plikten inntreffer både når oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår i medhold av §§ 5b til 5m, eller når oppdragsgiver selv har valgt å innta kontraktsvilkår i medhold av disse bestemmelsene.

Egnede sanksjoner innebærer at sanksjonene påvirker leverandøren til å oppfylle de bestemte kontraktsvilkårene.

Om kunngjøringsplikt

En del plikter knyttet til samfunnshensyn inntrer ved kunngjøringspliktige anskaffelser. I dag er det nasjonal kunngjøringsplikt for anskaffelser som overstiger 1, 3 millioner kroner ekskl. mva. Det er imidlertid signalisert i lovproposisjonen punkt 5.4 at på sikt vil kunngjøringsplikten for varer og tjenester tilsvare EØS-terskelverdiene (p.t. 1,63  millioner kroner ekskl. mva. for statlige myndigheter og 2,5 millioner kroner ekskl. mva. for andre oppdragsgivere), og at det vil innføres en nasjonal kunngjøringsplikt for bygge- og anleggskontrakter på 3 millioner kroner ekskl. mva.

Veien videre

DFØ er i gang med å utarbeide veiledning til de vedtatte endringene i anskaffelsesloven. Vi tar sikte på at regelverksveiledning vil bli publisert i løpet av mai, og at mer praktisk rettet veiledning knyttet til f.eks. utarbeidelse av anskaffelsesstrategi og ivaretakelse av klima- og miljøhensyn vil komme i løpet av juni. De nye lovbestemmelsene kan du se i endringsloven på Lovdata. Merk at opphevelsen av anskaffelsesloven § 4 ikke trer i kraft 1. juli 2026, se fotnote 1 til endringsloven.