I dette kapittelet finner du informasjon om når oppdragsgiver har plikt til å stille krav om bruk av lærlinger.
Når har oppdragsgiver plikt til å stille krav om bruk av lærlinger?
Oppdragsgiver har plikt til å stille krav om bruk av lærlinger når alle de tre følgende vilkårene er oppfylt:
- Det er særlig behov for læreplasser.
- Kontraktens hovedelement må være relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
- Kravet må ikke være uforholdsmessig.
Særlig behov for læreplasser
Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter gjelder kun i bransjer hvor det er særlig behov for læreplasser. Særlig behov for læreplasser foreligger dersom underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.
Ved vurderingen av om underdekningen overstiger ti prosent, skal det tas utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets statistikk om søkere til læreplass og inngåtte lærekontrakter. Dersom statistikken på landsbasis viser at underdekningen innenfor et utdanningsprogram er mer enn ti prosent av søkertallet, er vilkåret om særlig behov for læreplasser oppfylt.
Utdanningsdirektoratets statistikk over lærekontrakter er basert på utdanningsprogram og lærefag. Hvert utdanningsprogram inneholder flere lærefag. For eksempel omfatter utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk blant annet lærefagene industrimalerfaget, murerfaget og rørleggerfaget. Det finnes statistikk for hvert enkelt utdanningsprogram og for hvert enkelt lærefag.
Det er behovet for lærlinger innenfor et helt utdanningsprogram som skal legges til grunn for vurderingen, og ikke behovet innenfor det enkelte lærefaget i det aktuelle utdanningsprogrammet. Bakgrunnen for dette er at søkere til læreplass som ikke får oppfylt sitt førstevalg, som regel vil være kvalifisert til læreplass innenfor flere av de andre lærefagene innenfor det samme utdanningsprogrammet.
Ved vurderingen av særlig behov for læreplasser må oppdragsgiver legge det nasjonale behovet for læreplasser til grunn for vurderingen. Det er stor variasjon i læreplasser regionalt, og et regionalt krav vil kunne føre til forskjeller i vurderingen av kravet om plikt til bruk av lærlinger nasjonalt.
Eksempel på at det er særlig behov
Storvik kommune skal anskaffe kantinetjenester med en verdi på 21,5 millioner kroner. Kommunen vurderer det slik at det i den aktuelle anskaffelsen er behov for personer med fagbrev i kokkefaget.
Når Storvik kommune skal vurdere om det er et særlig behov for læreplasser i den bransjen denne anskaffelsen gjelder, må kommunen se på Utdanningsdirektoratets statistikk for lærlingkontrakter, og vurdere om det er underdekning på læreplasser. Fagbrev som kokk er en del av utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag, og kommunen må derfor se på statistikken tilknyttet dette utdanningsprogrammet.
Statistikken fra Utdanningsdirektoratet viser for eksempel at det ved siste måling var oppført 1240 søkere til læreplasser innenfor utdanningsprogrammet restaurant- og matfag, mens det var inngått 870 kontrakter innenfor samme utdanningsprogram. Disse tallene tilsvarer en dekning på 70,2 prosent av søkertallene. Med andre ord er det en underdekning på 29,8 prosent. Dette tilsvarer en underdekning på mer enn ti prosent av søkertallet, og det er dermed et særlig behov for læreplasser i utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag i dette eksempelet.
I denne anskaffelsen av kantinetjenester har dermed Storvik kommune, forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt, en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger.
Henvisningen til tallene i statistikken er kun ment som et eksempel.
Eksempel på at det ikke er særlig behov
Lillevik fylkeskommune skal anskaffe et skolebygg med tilhørende uteområder med en verdi på 230 millioner kroner. Fylkeskommunen vurderte det slik at det i anskaffelsen var behov for personer med fag- eller svennebrev blant annet i anleggsgartnerfaget, asfaltørfaget, snekkerfaget og tømrerfaget. Alle disse lærefagene er innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk.
Ved vurderingen av om det er særlig behov for læreplasser i bransjen, må fylkeskommunen derfor se på Utdanningsdirektoratets statistikk for utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Det fremgår for eksempel av statistikken at det ved siste måling var oppført 6187 søkere til læreplasser innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, mens det var inngått 5890 kontrakter innenfor samme utdanningsprogram. Disse tallene tilsvarer en dekning på 95,2 prosent av søkertallene. Med andre ord er det en underdekning på 4,8 prosent. Dette tilsvarer en underdekning på mindre enn ti prosent av søkertallet, og dermed er det ikke et særlig behov for læreplasser innen utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk i dette eksempelet.
I denne anskaffelsen har dermed Lillevik fylkeskommune ikke en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger.
Henvisningen til tallene i statistikken er kun ment som et eksempel.
Kontraktens hovedelement må være relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev
Kontrakter kan være sammensatte, med en kombinasjon av forskjellige varer og tjenester. Det er kontraktens hovedelement som avgjør om det foreligger plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i kontrakten.
Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger gjelder når kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
Kontraktens hovedelement vurderes ut fra hva kontrakten hovedsakelig består av. Hovedelementet må omfatte arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
Det kreves ikke at alle arbeidsoppgaver under hovedelementet i kontrakten må være relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev. Hovedelementet må imidlertid omfatte arbeid der dette er relevant (Marianne Dragsten, Anskaffelsesloven: Med forskrift: Kommentarutgave, 2020, s. 43). Se også KOFA-sak 2025/0931 avsnitt 20.
Det må foretas en konkret vurdering av om hovedelementet omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft meg fag- eller svennebrev. I KOFA-sak 2025/0931 la nemnda vekt på at kontraktens hovedelement, som var utvikling og drift av en nettside, i stor grad samsvarte med de kompetansemålene for det aktuelle lærefaget under det aktuelle utdanningsprogrammet.
Kravet må ikke være uforholdsmessig
Kravet om bruk av lærlinger må ikke være uforholdsmessig etter kontraktens innhold, omfanget av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, eller andre forhold, jf. forskriften § 6. Dette betyr at plikten til å stille krav om bruk av lærlinger bare inntrer når det er forholdsmessig i den konkrete kontrakten.
Det er kravet til at lærlinger deltar i arbeidet, som må være forholdsmessig. Oppdragsgiver må gjøre en konkret vurdering av om det er uforholdsmessig at lærlinger deltar i arbeidet under kontrakten. Det kan være bransjemessige forskjeller, og forskjeller fra oppdrag til oppdrag.
I enkelte kontrakter vil den delen av arbeidet som krever faglært arbeidskraft, være så liten at det kan være urimelig å kreve bruk av lærlinger, selv om kontraktens verdi tilsier at oppdragsgiver har plikt til å stille krav om bruk av lærlinger.
I vurderingen av om krav om bruk av lærlinger er uforholdsmessig, vil det blant annet være relevant å se hen til kontraktens innhold, omfang av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, eller andre forhold. Dette kan for eksempel være dersom kontrakten gjelder arbeid som krever spesialisert kompetanse, eller av andre grunner ikke er egnet for lærlinger, eller dersom arbeidet ikke er egnet for lærlinger ut ifra krav til helse, miljø og sikkerhet. Et annet eksempel er hvis store deler av kontraktssummen gjelder materialkostnader.
KOFA-sak 2025/0931
Saken gjaldt spørsmålet om oppdragsgiver hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å ha unnlatt å stille krav om bruk av lærlinger i en anskaffelse av utvikling og drift av en ny nettside. Anskaffelsen ble gjennomført som konkurranse med forhandling.
Ved vurderingen av om det ville være uforholdsmessig å stille krav om bruk av lærlinger, viste nemnda til at det blant annet er relevant å se hen til kontraktens innhold og omfang, samt øvrige forhold, jf. forskriften § 6 fjerde ledd. Nemnda fremhevet også at behovet for spesialisert kompetanse, om arbeidet normalt utføres av én person, og om oppgavene er egnet for lærlinger, er sentrale momenter i vurderingen.
Nemnda pekte på at flere av oppgavene beskrevet i konkurransegrunnlaget falt innenfor kompetansekravene i IT-utviklerfaget, og at arbeidsoppgavene ikke er av en slik art at de normalt utføres av én person. At oppdragsgiver etterspurte et team, tydet etter nemndas syn også på at arbeidet var ment utført av flere, noe som talte mot at et krav om bruk av lærlinger ville være uforholdsmessig.
På denne bakgrunn kom KOFA til at oppdragsgiver hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å ikke stille krav om bruk av lærlinger.