Når har oppdragsgiver plikt til å stille krav om bruk av lærlinger?

Oppdragsgiver har plikt til å stille krav om bruk av lærlinger når alle de tre følgende vilkårene er oppfylt:

• Det er særlig behov for læreplasser.
• Kontraktens hovedelement må være relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
• Kravet må ikke være uforholdsmessig.

Særlig behov for læreplasser

Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter gjelder kun i bransjer hvor det er særlig behov for læreplasser. Særlig behov for læreplasser foreligger dersom underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.

Ved vurderingen av om det er mer enn ti prosent underdekning, skal det tas utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets statistikk over forholdet mellom søkere til læreplass og inngåtte lærekontrakter. Hvis statistikken innenfor et utdanningsprogram viser at det på landsbasis er flere søkere til læreplass enn antall inngåtte lærekontrakter, betyr dette at det er behov for flere læreplasser. Er underdekningen på læreplasser mer enn ti prosent av søkertallet vil det være et særlig behov for læreplasser.

Utdanningsdirektoratets statistikk over lærekontrakter er basert på utdanningsprogram og lærefag. Hvert utdanningsprogram inneholder flere lærefag. For eksempel omfatter utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk blant annet lærefagene industrimalerfaget, murerfaget og rørleggerfaget. Det finnes statistikk for hvert enkelt utdanningsprogram og for hvert enkelt lærefag.

Det er behovet for lærlinger innenfor et helt utdanningsprogram som skal legges til grunn for vurderingen, og ikke behovet innenfor det enkelte lærefaget i det aktuelle utdanningsprogrammet. Bakgrunnen for dette er at søkere til læreplass som ikke får oppfylt sitt førstevalg, som regel vil være kvalifisert til læreplass innenfor flere av de andre lærefagene innenfor det samme utdanningsprogrammet.

Ved vurderingen av særlig behov for læreplasser må oppdragsgiver legge det nasjonale behovet for læreplasser til grunn for vurderingen. Det er stor variasjon i læreplasser regionalt, og et regionalt krav vil kunne føre til forskjeller i vurderingen av kravet om plikt til bruk av lærlinger nasjonalt.

Kontraktens hovedelement må være relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev

Kontrakter kan være sammensatte, med en kombinasjon av forskjellige varer og tjenester. Det er kontraktens hovedelement som avgjør om det foreligger plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i kontrakten.

Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger gjelder når kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, i motsetning til arbeidskraft uten formalisert fagkompetanse.

Gjelder hoveddelen av kontrakten for eksempel renholdstjenester, er det relevant å benytte personer med fagbrev som renholdsoperatør til å utføre arbeidet. Gjelder kontrakten utførelse av bygge- og anleggsarbeid eller elektroarbeid, skal det for eksempel benyttes personer med fagbrev som tømrer og elektriker.

Selv om plikten til å stille krav om bruk av lærlinger inntrer hvis hovedelementet omfatter arbeider der det er relevant med faglært arbeidskraft, trenger ikke hele kontrakten å være en tjenestekontrakt eller bygg- og anleggskontrakt for at plikten skal inntre. I slike tilfeller gjelder reglene for blandende anskaffelser i anskaffelsesforskriften § 6-1 tilsvarende. Ytelsen som har den høyeste verdien, utgjør kontraktens hovedelement.

Det er heller ikke nødvendig at hele hovedelementet består av arbeid det er relevant å benytte faglært arbeidskraft til, men hovedelementet må også omfatte denne typen arbeider (Dragsten, 2020, s. 43).

Kravet må ikke være uforholdsmessig

Kravene oppdragsgiver stiller til leverandøren om bruk av lærlinger, må ikke være uforholdsmessig etter kontraktens innhold, omfanget av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev eller andre forhold. Dette betyr at plikten til å stille krav om bruk av lærlinger bare inntrer når det er forholdsmessig i den konkrete kontrakten.

Det er kravet til at lærlinger deltar i arbeidet, som må være forholdsmessig. Kravet til bruk av lærlinger skal ikke bli så omfattende at det går utover effektiviteten eller kvaliteten på arbeidet. I enkelte kontrakter vil den delen av arbeidet som krever faglært arbeidskraft, være så liten at det kan være urimelig å kreve bruk av lærlinger, selv om kontraktens verdi tilsier at oppdragsgiver har plikt til å stille krav om bruk av lærlinger. Oppdragsgiver må også vurdere om arbeidene under kontrakten i det hele tatt er egnet for lærlinger. Det vil være bransjemessige forskjeller, og forskjeller fra oppdrag til oppdrag.

Oppdragsgiver bør for eksempel vurdere:

• Er det behov for spesialisert kompetanse som en læring ikke kan forventes å ha?
  • Hvis svaret er ja, kan det tale for at kravet er uforholdsmessig.
• Utføres arbeidene normalt av én person?
  • Hvis svaret er ja, kan det tale for at kravet er uforholdsmessig.
• Hvor stor del av kontraktssummen er materialkostnader?
  • Hvis store deler av kontraktssummen gjelder materialkostnader, kan det tale for at kravet er uforholdsmessig.
• Er arbeidsoppgavene egnet for bruk av lærlinger ut fra arbeidenes art og krav til helse, miljø og sikkerhet?
  • Hvis svaret er nei, kan det tale for at kravet er uforholdsmessig.