2020: Forebygging av matsvinn i Bærum kommune
Dette er et eksempel som viser hvordan Bærum kommune arbeider for å redusere eget matsvinn.
Bakgrunn og utgangspunkt
Bærum kommune har med sin klimastrategi for 2030 igangsatt en rekke prosjekter som til sammen skal sørge for at kommunen bidrar til nasjonale og internasjonale klimamål. Områdene som det særlig skal satses på er mobilitet, bygg og bedre utnyttelse av ressurser. Kommunens prosjekt på forebygging og reduksjon av matsvinn er en del av satsningen på ressursutnyttelse. Bærum deltar i det nasjonale initiativet «KuttMatsvinn2020», der både private og offentlige aktører har forpliktet seg til å redusere eget matsvinn med 20 prosent innen 2020.
Resultater
Prosjektet til Bærum kommune er fortsatt i en tidlig fase og resultatene av tiltakene er ikke klare. Endelige effekter vil bli beregnet når prosjektet er ferdigstilt i slutten av 2021. Resultatene under er basert på en forutsetning om en oppnådd reduksjon i matsvinnet på 20 prosent fra første måling.
| Matsvinn | Klimagassutslipp |
|---|---|
| 7,8 tonn redusert matsvinn | 24,2 tonn redusert CO2 utslipp |
| Tallet er basert på første gjennomførte veiing der det for alle 4 enhetene ble kastet 1,5 tonn over en to ukers periode. over 52 uker vil dette tilsvare 39 tonn. En 20 prosent reduksjon vil innebære at 7,8 tonn mindre mat blir kastet. | Et resultat av redusert matsvinn er at mindre mat må produseres. Produksjon av 1 tonn mat er beregnet til å utgjøre ca 3,1 tonn* Co2 ekvivalenter. En reduksjon på 20 prosent, eller 7,8 tonn, vil da utgjøre 24,2 tonn CO2. |
*) Tallene er basert på en rapport fra Østfoldforskning i 2016 og inkluderer produksjon, pakking og transport.
Ny løsning
Prosjektet omfatter fire bo- og behandlingssentre med totalt 820 ansatte, og er det første større prosjektet i kommunen med spesifikt fokus på reduksjon av matsvinn**. Hver deltagende institusjon har fulgt en tredelt prosess. Først har de kartlagt omfanget av matsvinnet, deretter analysert hva som kan være årsaker til matsvinn, og til slutt satt i verk hensiktsmessige tiltak på bakgrunn av funnene de har gjort. Målet var å oppnå en 20 prosent samlet reduksjon i matsvinnet hos de deltakende institusjonene i løpet av prosjektperioden.
Suksesskriterier
Basert på de erfaringene som er gjort så langt i prosjektet trekkes følgende kriterier frem som spesielt viktige for å lykkes med reduksjon av matsvinn:
Målerutiner – Etablering av gode rutiner for veiing, måling og registrering av matsvinn har vært viktig. De fire bo- og behandlingssentrene utgjør totalt 21 avdelinger som igjen er inndelt i 40 enheter. På hver enhet er det etablert en veiestasjon. Veiing gjøres etter hvert måltid og er inndelt i type måltid og kategorier; som f.eks. frokost og middag, og svinn fra tallerken og etter rydding i kjøleskap. På bakgrunn av dette kan målrettede tiltak utformes.
Informasjonsflyt – Med over 800 ansatte involvert i prosjektet har det vært utfordrende å sikre tilstrekkelig informasjon og god koordinering. Kommunen har erfart at tydelig informasjon om hva og hvordan ting skal gjøres, og god informasjonsflyt mellom enhetene og storkjøkkenet, er avgjørende for å lykkes. Kommunen har derfor etablert såkalte matkontakter som har en nøkkelrolle i kontakten med storkjøkkenet og ved bestillinger, i tillegg til at de innehar en pådriverrolle ovenfor de ansatte i gjennomføringen av tiltakene.
Kompetanse – Prosjektet har krevd inngående kjennskap til matsvinn generelt og helsesektoren spesielt. Kommunens samarbeid med Østfoldforskning og Matvett har tilført kompetanse og ga også mulighet til å utveksle erfaringer med andre aktører. Bærum har også erfart at det var flere fordeler med å ha en prosjektleder med betydelig erfaring fra helsesektoren. Fordi prosjektlederen hadde innsikt i rutiner og kjennskap til nøkkelpersoner var det lettere å sette seg inn i aktuelle problemstillinger og koordinere prosjektet mer effektivt.
Beskrivelse av prosessen
Kommunens klimasekretariat søkte og fikk innvilget 300.000 i klimasatsmidler i 2018. Kommunen opprettet deretter en prosjektgruppe bestående av bl.a. tjenesteledere, miljørådgivere og tillitsvalgte og satte også av en 40 prosent stilling til å lede og koordinere prosjektet. Mye tid gikk med til nødvendig forarbeid. Kommunen sikret seg nødvendig kompetanse gjennom samarbeid med Matvett, Østfoldsforskning og Fremtiden i Våre Hender. For å få oversikt over nåsituasjonen ble årsaker til matsvinnet kartlagt, og for å kunne måle fremgang ble det etablert gode rutiner for måling og veiing.
Til sammen ble det etablert 40 veiestasjoner. Deretter kartla de årsaker til matsvinnet gjennom intervjuer og spørreskjemaer, samt gjennomgang av rutiner. På bakgrunn av funnene satte de i verk tiltak. Blant annet har de redusert porsjonsstørrelsene og fått rutiner for å bestille færre porsjoner per avdeling. Prosjektet skal løpe i to år, til utgangen av 2021. Hvis vellykket, skal prosjektet utvides til alle bo- og behandlingsentre i kommunen. I tillegg skal satsningen i løpet av 2020 også omfatte selve anskaffelsen av mat, der matsvinn er tenkt redusert ytterligere gjennom for eksempel forbedret holdbarhet og kvalitet på maten og mer tilpassede forpakninger.
**) Matsvinn er alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde (for eksempel dyrefor).