En rekke europeiske innkjøpsorganer uttrykker en bekymring for menneskerettighetsbrudd i leverandørkjedene for elektronisk utstyr.
I et felles opprop krever DFØ sammen med 14 europeiske oppdragsgivere, at hele bransjen utviser større åpenhet og tar mer ansvar for å forhindre uverdige arbeidsforhold.
"Risikoer for menneskerettighetsbrudd i IKT-sektoren er systematiske og vanskelige å overvåke på grunn av den komplekse strukturen i leverandørkjedene. Derfor går nå stadig flere offentlige innkjøpsorganer sammen om å stille selskapene mer til ansvar", heter det i en felles uttalelse fra blant annet Sykehusinnkjøp HF, Oslo kommune og Statens innkjøpssenter (en del av DFØ).
Flere konkrete tiltak
Byrådene i Barcelona og København, Stockholms landsting og flere innkjøpsorganer i utdanningssektoren i Storbritannia og Nederland er også blant avsenderne. Oppropet nevner fem tiltak med mål om at bransjen tar i bruk FNs prinsipper for interngransking på menneskerettighetsfeltet (HRDD). Blant dem er:
- Åpne for innsikt i forsyningskjeder med høy risiko for ulovlige arbeidsforhold.
- Støtte ansattes egne initiativer for å avdekke, vurdere og håndtere risikoområder i produksjonsleddene.
- Sikre effektiv rettshjelp for ofre for menneskerettighetsbrudd, samt forhindre at arbeidstakere utsettes for gjengjeldelser.
Følger opp Apple og Cisco
I første omgang har innkjøpsorganene dannet to arbeidsgrupper for å henholdsvis følge opp teknologigigantene Apple og Cisco. En tredje gruppe er opprettet for å ta seg av bransjeomfattende spørsmål knyttet til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger. Den ideelle organisasjonen Electronic Watch, hvor Oslo kommune er blant medlemmene, fungerer som sekretariat for arbeidsgruppene.
– Disse problemstillingene et stadig tilbakevendende problem i IKT-anskaffelser til spesialisthelsetjenesten og andre som kjøper datautstyr, sier Trond Skorstad i Sykehusinnkjøp, som leder avdelingen som gjennomfører nasjonale IKT-anskaffelser.
Leder for Statens innkjøpssenter, Kjetil Østgård, trekker fram at de europeiske aktørene støter på mange av de samme utfordringene når de skal gjøre IKT-anskaffelser.
– Selv om kontraktspartene våre er ulike, handler avtalene om de samme produktene, laget av de samme produsentene. Derfor prøver vi nå å stå i samlet front internasjonalt. Selv om vi er de tre største innkjøpsorganene i Norge, er vi fortsatt små overfor IKT-bransjen globalt. Men har vi en sterkere innkjøpsmakt, tror vi at vi kan bidra til en systemendring og en mer bærekraftig utvikling, sier Østgård.