To Rogalandskommuner leder an og kan bli først i verden med avfallsfrie byggeplasser. Entreprenørene og statlige byggherrer sakker akterut.
Av seniorrådgiver Hans Olaf Delviken, Difi og John R. Moen, Norsk kommunalteknisk forening
Stavanger kommune og Sandnes kommune har som mål å redusere avfallsmengden med 75 prosent på to pilot-byggeplasser med oppstart høsten 2018. Innen 2025 skal byggeplassene bli helt avfallsfrie. Dette er imponerende nybrottsarbeid som bidrar til FNs bærekraftsmål om å gjøre mer med mindre ressurser.
Kan inspirere innkjøperne i det offentlige
Foreløpig virker det som om statlige byggherrer og entreprenørene ikke har vært nok opptatt av tiltak for å få ned kostnader og øke grønn konkurransekraft. Difi følger derfor utviklingen i de to vestlandskommunene for å se hvordan satsingen kan gi inspirasjon til nye miljøkriterier for offentlige anskaffelser av bygg, og hvordan det kan bygge opp under regjeringens miljøkrav og EUs satsing på sirkulærøkonomi.
Enorme volum avfall fra offentlige byggeprosjekter
Mengden bygg- og anleggsavfall har steget fra 1,2 millioner tonn i 2004 til omtrent 1,9 millioner tonn i 2012–2014. Andelen bygg- og anleggsavfall fra henholdsvis bygging, rehabilitering og riving utgjør omtrent en tredjedel hver. Offentlige anskaffelser utgjør omkring 40 prosent av dette.
Samtidig ser vi at verden går tom for ressurser. Med dagens forbruk forsvinner flere viktige metaller og mineraler innen 10-15 år. Norske byggeplasser er gode på avfallssortering og resirkulasjon av avfall, men har kommet kort innen avfallsreduksjon. Avfall fra byggeplasser har et så stort volum at avfallsfrie byggeplasser kan gi Norges største miljøgevinst de kommende årene.
Avfallsfri betyr kostnadskutt
Sirkulærøkonomi handler om at materialer som bygges inn i bygg, senere tas ut for gjenbruk. Avfallsfrie byggeplasser handler derimot om å utvikle en produksjon som ikke genererer avfall, hverken på byggeplass eller ute hos produsent.
Kutt i avfall gir besparelser gjennom redusert materialbruk, redusert materialhåndtering, logistikk og avfallshåndtering. Oppdragsgivere og entreprenørene vil dermed spare penger. Dette er et godt eksempel på bedret grønn konkurransekraft, som kommer hele den norske byggenæringen til gode.
Leverandørene må på banen
Stavanger kommune og Sandnes kommune inviterer nå industrien til å være med å utvikle avfallsfrie løsninger. Kommuner som historisk har framstått som sendrektige, går nå ut og tar en aktiv rolle i å utvikle næringen. Norsk kommunalteknisk forening (NKF) har utviklet et interkommunalt nettverk der gode initiativ og løsninger adopteres inn i andre kommuner. Dette kan bidra til at avfallsinitiativet setter en ny standard for norske kommuner og dermed også for norsk byggenæring. Et krav om avfallsfrie byggeplasser vil føre til at byggebransjen må tenke nytt både med innkjøps- og forretningsmodeller.
I byggebransjen foregår en digitalisering der det i mange tilfeller stilles krav til bruk av verktøy og der krav til gevinstrealisering har vært uklar. Stavanger og Sandnes kommune går nå motsatt vei og stiller krav til hvilke gevinster som skal realiseres. Kravene er samtidig så ambisiøse at dette krever betydelig nytenking og teknologiutvikling.
Kan bli først i verden
Vi kjenner ikke til noen andre nasjoner som har tatt tak i avfallsfri produksjon for å styrke grønn konkurransekraft. Målsettingen om avfallsfrie byggeplasser er altså ikke bare det første i Norge men også først i verden. Med dette kan Norge bidra til endring internasjonalt.
Oslo kommune har tidligere tatt et førende initiativ for å bidra til Parisavtalen og FNs klimamål, med utslippsfrie byggeplasser og til dels med sirkulærøkonomi. Men også entreprenører og bedriftsledere må gå inn og ta et samfunnsansvar.
Bransjen og hver enkelt bedriftsleder må ta inn over seg ansvaret som samfunnsbyggere. Tilsvarende må de store statlige oppdragsgiverne ta steget videre fra et CO2-regnskap til å ta et aktivt miljøansvar innenfor sirkulærøkonomi, utslippsfrie- og avfallsfrie byggeplasser. Dette vil redusere kostnader og kan styrke konkurransekraften ikke minst internasjonalt. I tillegg ser vi at grønn konkurransekraft er stadig viktigere for leverandører i konkurransen om kunder som legger vekt på miljø i sin virksomhetsprofil.
Dette leserinnlegget ble første gang publisert i Finansavisen 15. mai 2018.