Rammeavtale

Anskaffelsesforskriften gir ikke direkte svar på dette spørsmålet. Hvorvidt en inngått rammeavtale må benyttes for en bestemt anskaffelse må derfor vurderes ut fra en tolkning av den inngåtte rammeavtalen.

• Det første du må vurdere er om rammeavtalen i det hele tatt dekker den anskaffelsen du planlegger å gjennomføre.
• Dersom konklusjonen er at rammeavtalen dekker anskaffelsen må du vurdere hva avtalen sier om omfanget. Er avtalen ment å dekke hele oppdragsgivers omfang, eller er det tatt høyde for at oppdragsgiver også har mulighet til å avholde konkurranser utenfor rammeavtalen?

Dersom rammeavtalen sier tydelig at anskaffelser også kan gjøres utenfor rammeavtalen er saken klar. Ved inngåelse av en rammeavtale kreves det at du anslår kontraktens verdi. Ønsker du å kunne anskaffe også utenfor rammeavtalen bør du derfor si noe om hvilket omfang du tenker å dekke gjennom rammeavtalen.

Dersom rammeavtalen ikke sier noe om mulighet for å anskaffe utenfor rammeavtalen vil beskrivelsen av avtalens omfang kunne gi noen indikasjoner. Har du i kontrakten eller i konkurranseutlysningen beskrevet ditt totale behov for den aktuelle ytelsen uten å angi at ikke hele behovet skal dekkes av rammeavtalen kan rammeavtaleleverandøren(e) ha god grunn til å hevde at rammeavtalen er ment å dekke hele oppdragsgivers behov.

Du bør ved inngåelse av en rammeavtale tenke over denne problemstillingen og være tydelig i på hvilket omfang dere har tenkt å benytte rammeavtalen.

En avgjørelse fra EU domstolen fra desember 2018 (Sak C-216/17) tyder, noe overraskende, på at en rammeavtale har utspilt sin gyldighet når den totale verdien av avropene som er foretatt har nådd det omfanget oppdragsgiver har angitt ved kunngjøringen av konkurransen.

Avgjørelsen sier også at oppdragsgiver plikter å angi en mengdeangivelse for rammeavtalen.

Anskaffelsesforskriften sier bare noe om maksimal lengde på en rammeavtale. En rammeavtale kan, som hovedregel, ikke vare mer enn 4 år.

Anskaffelsesforskriften setter ingen tilsvarende begrensninger på andre typer avtaler. Foreligger særlige grunner kan også rammeavtaler vare mer enn 4 år. Særlige forhold kan for eksempel være høye investeringskostnader.

For noen typer avtaler kan det oppstå tvil om det er behov for å inngå rammeavtale, eller om en kan inngå en avtale om en tjeneste som løper over en bestemt tidsperiode, eller frem til oppdragsgiver sier opp avtalen.

Dersom tjenesten over tid kan leveres uten at oppdragsgiver trenger å foreta bestillinger (avrop på en rammeavtale) er det ikke nødvendig med en rammeavtale.En kan ta en renholdsavtale som eksempel. Det er ikke hensiktsmessig å inngå en rammeavtale om renhold av f.eks et bygg. Det gjelder i hvert fall dersom det vil innebære at oppdragsgiver må bestille (avrope) et renholdsoppdrag hver gang det er behov for renhold. I stedet inngås det en avtale om at renholdsleverandøren kommer et bestemt antall dager i uken og foretar nødvendig renhold. Dette er ingen rammeavtale, men en avtale om en tjeneste som løper til den blir sagt opp, eller til det tidspunktet som er avtalt i kontrakten, uten at det er behov for at oppdragsgiver gjør bestillinger på avtalen.

Vi kan tenke oss at en oppdragsgiver ønsker å inngå en avtale om vedlikehold av et bygg. En avtale som går ut på at oppdragsgiver skal bestille nærmere spesifiserte vedlikeholdsoppdrag når oppdragsggiver mener det er behov for dette vil være et eksempel på en rammeavtale. 

En annen måte å inngå en vedlikeholdsavtale på kan tenkes å fungere slik at leverandøren får i oppgave å holde tilsyn med bygget og på selvstandig grunlag iverksette nødvendig vedlikeholdsarbeid når dette anses nødvendig. Denne sistnevnte avtalen er ingen rammeavtale som er avhenig av bestillinger fra oppdragsgiver for at tjenester skal bli levert. Tjenestene vil her bli levert i henhold til de føringer som ble bestemt da avtalen ble inngått og løper til den sies opp eller til det tidspunktet som er avtalt i kontrakten.