Nord-Norges første nullutslippsanleggsplass
Dette eksempelet viser hvordan Bodø kommune benyttet seg av ny teknologi og klimavennlige løsninger i rehabilitering av Sjøgata.
Bakgrunn
Klimagassutslippene i Bodø skal kuttes med 130 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2030, noe som kan være utfordrende i en by med befolkningsvekst. 22 % av totalutslippene i kommunen stammer fra avgiftsfri diesel på motorredskaper og maskiner, der anleggsmaskiner er den største bidragsyteren innen kategorien. Bygg- og anleggsvirksomheter har derfor stor påvirkning på det totale utslippet. Bodø kommune har sammen med flere kommuner skrevet under på Storbyerklæringen, der ambisjonen er at alle anlegg i Bodø by skal være utslippsfrie innen 2030.
På bakgrunn av dette ble Nye Sjøgata et pilotprosjekt på veien mot utslippsfrie anleggsplasser i Bodø. Tiltaksområdet dekker omtrent 17 500 m2, og arbeidet innebærer graving for å oppgradere gangfelt, sykkelvei, grøntområder og ny vei. Det er utfordrende teknisk infrastruktur i bakken, og det skal graves med to elgravere ned til mellom 1 og 3 meters dybde. Arbeidet i Sjøgata startet november 2022, og har en planlagt sluttdato høsten 2026.
Prosjektet vil også fungere som et viktig referansepunkt når Bodø kommune snart skal få på plass en ny flyplass.
Konkurransegrunnlaget
Det ble ikke stilt krav til utslippsfrie kjøretøy i kravspesifikasjonen, men miljø var vektet med 35 % i tildelingskriteriene. Gjennom en tidlig markedsdialog ble det oppfordret til at entreprenørene skulle komme med beste løsning. I første omgang var markedsdialogen preget av skepsis, men når konkurransegrunnlaget først kom ut, stilte entreprenørene seg positivt til det, og i alt var det fire ulike entreprenører som konkurrerte om anbudet. Blant tilbyderne var det tre entreprenører som hadde elektriske gravemaskiner tilgjengelig. Kommunen hadde tidligere sørget for at det fantes steder der maskinene kunne lades, både med vanlig lading og med hurtiglading. Imidlertid var det entreprenørens ansvar å bekoste tilkobling til disse punktene.
For å oppmuntre til bruk av utslippsfrie maskiner søkte kommunen om økonomisk støtte fra Klimasats, og fikk innvilget søknaden på 6 millioner kroner for å dekke de ekstra kostnadene ved denne tilkoblingen. Disse midlene ble utbetalt i etterkant, og bidro til å skape en mer balansert konkurranse mellom maskiner som bruker fossilt brennstoff og elektriske maskiner. Tilbudene varierte fra 80 til 130 millioner kroner, og hadde ulik miljøskår. Veinor AS ble vinneren av konkurransen. De hadde det nest rimeligste tilbudet og høyest miljøskår. Dette viser at klimavennlige løsninger ikke nødvendigvis er de dyreste.
Tildelingskriterier
Oppdraget ble tilbudt leverandøren som ga Bodø kommune det mest fordelaktige tilbudet basert på følgende kriterier:
- Pris 55 %
- Miljø 35 %
- Oppgaveforståelse 10 %
| Tildelingskriterium innen miljø | Vekt | Dokumentasjonskrav |
| Maskinpark: Maskiner med lav klimapåvirkning premieres, basert på drivstoffteknologi og hvor lang tid av kontrakten maskinene kan benyttes. Større maskiner vil vektes høyere enn mindre. Elektriske maskiner skal lades fra strømnett. Tilbyder bes beskrive sin løsning for ladeinfrastruktur, inkludert eventuell bruk av battericontainer. Ved bruk av hydrogen skal tilbyder beskrive drivstofflogistikk, risikofaktorer og annet som kan være relevant. Det refunderes maksimalt 4,9 MNOK til bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner og 2,3 MNOK til ladeløsning/energiforsyning | 50 % | Tilbyder bes levere: Ferdig utfylt Vedlegg 1 (Liste over anleggsmaskiner), samt en beskrivelse av tilbyders løsning for lading/energiforsyning (maks 3 sider). |
| Øvrige klima- og miljøtiltak: Tilbyder premieres for å tilby et løsningsforslag som i størst mulig grad bidrar til å nå Bodø kommunes klima- og miljømål og omstilling til lavutslippssamfunnet. Det refunderes maksimalt 2,2 MNOK til øvrige klimatiltak. Da disse midlene ikke er øremerket spesifikke klimatiltak kan de også foreslås brukt på utslippsfrie maskiner, energiforsyning e.l. Ved evaluering vektlegges blant annet transport til og fra anlegget, sirkulær bruk av materialer (gjenbruk og/eller bevaring av materialer for gjenbruk), kildesortering på anlegget, midlertidig beplantning på anlegget, tiltak for å redusere engangsplast f. eks i emballasje, og redusert tomgangskjøring. Oppdragsgiver vil i tillegg vektlegge tilbyders kompetanse og oppdragsforståelse. Kvaliteten ved tilbudet, som f.eks. utslippsestimering av tiltak, kan gi positiv uttelling | 50 % | Tilbyder bes levere en forpliktende beskrivelse på maks 6 sider som beskriver øvrige klima- og miljøtiltak som skal gjennomføres. |
Effekter
I planleggingsfasen var det antatt at en større gravemaskin i full produksjon vil ha et gjennomsnittlig forbruk på 1200–1500 liter drivstoff per måned, som tilsvarer omtrent 3,5 tonn CO2-utslipp per maskin. Med en anslått anleggsperiode på 24 måneder for Sjøgata-prosjektet, vil hver innleid elektrisk maskin kunne bidra til å redusere utslippene med rundt 84 tonn CO2. I tillegg vil prosjektet medføre nytenkning og innovative løsninger for massehåndtering ved å etablere et sentrumsnært mellomlager, samt bidra til å øke etterspørselen etter ny, grønn teknologi. Videre var ambisjonene å utfordre leverandørmarkedet til å tilby utslippsfrie maskiner og fortsatt være konkurransedyktige på pris. Men også å fysisk teste om elektriske gravemaskiner fungerer på arbeidsplassen i Nord-Norge for å høste erfaring.
Suksesskriterier
Et av suksesskriteriene som løftes frem, er etablering av klimabudsjett for hele kommunen. Dette skal sikre at kommunen iverksetter og finansierer tiltak for reduksjon i klimagassutslipp, og har i prosjektet også fungert som en god forankring oppover i systemet, til både politikere og den kommunale administrasjonen. Også nær oppfølging fra prosjektleder vises til som et suksesskriterie fra kommunens side. Det jobbes derfor med et system som kan benyttes av alle, slik at prosjektet ikke blir hengende på prosjektlederens engasjement i framtiden.
Overføringsverdi
Til tross for at prosjektet forventes å være ferdigstilt i 2026, har kommunen allerede opparbeidet seg flere erfaringer. Det ble lagt merke til at det var verdifullt å la tilbyderne selv komme med forslag til klimatiltak. Anskaffelsen brukes nå som erfaringsgrunnlag for kommende anskaffelser.
Når det gjelder gjenbruk av masser, har erfaringen vist at det kanskje burde vært delt opp, slik at størsteparten av massene kunne bli sendt til en dedikert gjenbruksstasjon. Bruken av resirkulerte masser kunne også ha blitt inkludert som et vurderingskriterium i anskaffelsen. Dette skyldes at det var utfordrende å bruke massene fra prosjektet på samme sted, da massene ikke hadde den forventede kvaliteten som var nødvendig. Videre har det vist seg vanskelig å skille massene fra hverandre i sikteanlegget på grunn av frost, som var en problemstilling det ikke var tatt høyde for.
Når det gjelder elektriske gravemaskiner, fungerte de problemfritt under normal drift, men de opplevde utfordringer når det gjaldt lengre skift for å ta igjen forsinkelser knyttet til prosjektet. Dette medførte at en dieseldrevet maskin ble satt inn for å supplere de elektriske maskinene.
Espen Kringlen, epost: espen.kringlen@bodo.kommune.no