Klage på offentlig anskaffelse

Norge har ingen tilsynsmyndighet som kontrollerer om oppdragsgiver overholder anskaffelsesreglene. I all hovedsak håndheves reglene ved at leverandørene innklager oppdragsgiver til relevant klageorgan. Riksrevisjonen (staten) og revisjonen i kommunene og andre offentlige oppdragsgivere fører en også viss kontroll med at kontrakter tildeles i overensstemmelse med regelverk

Dersom leverandøren ønsker en bindende avgjørelse, må sak anlegges for domstolene, dvs. tingretten. Domstolene kan beslutte midlertidig forføyning, kan ilegge sanksjoner, og kan tilkjenne erstatning.  

Klagemuligheter bidrar til å sikre respekt for og overholdelse av anskaffelsesreglene. En klage gir oppdragsgiver mulighet til å rette feil og velge det beste tilbudet, og klageren får en ny mulighet til å vinne kontrakten. Forutsetningen er at leverandøren klager før kontraktsinngåelse. Etter kontraktsinngåelse vil en klage normalt bare kunne gi grunnlag for å kreve erstatning. Oppdragsgiver vil også kunne ilegges andre sanksjoner, f.eks. å kjenne kontrakten uten virkning eller å avkorte kontraktens løpetid, noe som vil kunne gi ny mulighet til konkurranse om anskaffelsen.

Klage til oppdragsgiver

Før kontraktsinngåelse kan leverandøren henvende seg direkte til oppdragsgiver med oppfordring om å revurdere – og eventuelt omgjøre – en beslutning om avvisning, avlysning av konkurransen, tildeling av kontrakt, mv.

Selv om oppdragsgiver ikke er et formelt klageorgan, vil det ofte være hensiktsmessig for en leverandør eller andre med klageinteresse å starte sin klageprosess med en henvendelse til oppdragsgiver.

Leverandøren er ikke forpliktet til først å klage til oppdragsgiver, men kan velge å klage direkte til KOFA, domstolen eller ESA. Oppdragsgiver kan omgjøre sin tildelingsbeslutning frem til kontrakt er inngått, dersom han mener beslutningen ikke er i samsvar med anskaffelsesreglene, jf. anskaffelsesforskriften §§ 10-1 tredje ledd og  25-1 fjerde ledd. Oppdragsgiver står også fritt til å omgjøre andre beslutninger tatt i en anskaffelsesprosess, såfremt dette ikke fører til brudd på anskaffelsesreglene.

Klage til KOFA – Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er en uavhengig klagenemnd. KOFA er ment å være en rask og rimelig klagemulighet på et lavere konfliktnivå enn domstolene. Leverandøren kan fritt velge å klage til KOFA eller å gå direkte til domstolene eller til ESA.

KOFA skal uttale seg om det er begått brudd på anskaffelsesloven og forskrifter KOFAs avgjørelser er rådgivende og ikke rettslig bindende for oppdragsgiver, og kan derfor ikke overprøves ved anke til domstolene. KOFA har også kompetanse til å fatte vedtak om overtredelsesgebyr i tilfelle ulovlig direkte anskaffelse. Slike avgjørelser er rettslig bindende for oppdragsgiver som kan anke og få vedtaket overprøvd i domstolen.

KOFAs uttalelser er skriftlige og begrunnet. Klage til KOFA har ikke oppsettende virkning. KOFA kan heller ikke beslutte dette. Ved klage til KOFA før kontrakt er signert vil KOFA spørre om oppdragsgiver vil avvente kontraktsinngåelse inntil nemnda har behandlet saken. Oppdragsgiver bestemmer selv om han vil vente med å inngå kontrakt. KOFA vil i så fall gi saken prioritert behandling. KOFAs nettsider har oppdatert informasjon om saksgangen og  forventet saksbehandlingstid.

Klage til domstolene, midlertidig forføyning, suspensjon, erstatning og sanksjon

Før kontraktsinngåelse kan leverandøren gå til domstolen og begjære midlertidig forføyning som forbyr oppdragsgiver å inngå kontrakt inntil det er avgjort om anskaffelsesreglene er brutt, jf. anskaffelsesloven §§ 8 og 9.

For kontrakter over EØS-terskelverdi skal en begjæring om midlertidig forføyning mot oppdragsgivers tildelingsbeslutning i visse tilfeller automatisk føre til suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt, altså plikt for oppdragsgiver til å avvente kontraktsinngåelse inntil domstolen har tatt stilling til begjæringen. 

Etter kontraktsinngåelse kan leverandøren gå til domstolen med søksmål for å bli tilkjent erstatning for positiv eller negativ kontraktsinteresse, jf. anskaffelsesloven § 10. I tilfelle oppdragsgiver har foretatt visse brudd på anskaffelsesregelverket, for eksempel ulovlig direkte anskaffelse, kan leverandøren gå til domstolen med søksmål for å få retten til å ilegge lovens sanksjon for brudd på anskaffelsesregelverket, som å kjenne en kontrakt uten virkning, avkorte kontraktens løpetid eller ilegge overtredelsesgebyr.

Klage til Eftas overvåkningsorgan

Leverandøren kan også klage til EFTAs overvåkningsorgan, EFTA Surveillance Authority, ESA.

Klagen kan leveres på norsk. Det er ikke krav om bistand ved advokat. Det påløper ikke klagegebyr. ESA holder klagers identitet anonymt.

ESA skal påse at norske myndigheter overholder EØS-avtalen korrekt og at reglene følges i praksis. ESA kan igangsette behandling av en sak på eget initiativ eller på grunnlag av en klage. ESA plikter å undersøke klagen, men prioriterer selv hvilke saker man vil forfølge videre. 

Vedtak som ESA treffer retter seg mot Norge som stat, og ikke mot den enkelte oppdragsgiver.

ESA har på sine nettsider publisert veiledning om hvordan man klager, se: complaint form, complaint guidelines og explanatory note.

Klageorgan – opplysning på kunngjøringsskjema

Ved utfylling av kunngjøringsskjema, skal tingretten i oppdragsgivers hjemting (normalt oppdragsgivers registrerte adresse) oppgis som «organ ansvarlig for den formelle klagebehandling». Domstolsadministrasjonen har på nettsiden domstol.no en søkefunksjon https://www.domstol.no/no/finn-domstol/  for å finne tingretten i oppdragsgivers hjemting.

Ved utfylling av kunngjøringsskjema, skal tingretten i oppdragsgivers hjemting (normalt oppdragsgivers registrerte adresse) oppgis som «organ ansvarlig for den formelle klagebehandling». Domstolsadministrasjonen har på nettsiden domstol.no en søkefunksjon for å finne tingretten i oppdragsgivers hjemting.

Klagerett – berettiget til å klage

Klage til KOFA kan fremsettes av enhver som har saklig interesse i å få vurdert om det har skjedd en overtredelse av anskaffelsesregelverket. Dette gjelder både leverandører som har deltatt i en konkurranse om offentlige anskaffelser og leverandører som er avvist eller har fått tilbudet avvist. Potensielle tilbydere vil også kunne være omfattet. I tillegg har organisasjoner selvstendig klagerett hvis de har sterk nok tilknytning til anskaffelsen, f.eks. bransjeorganisasjoner som representerer potensielle leverandører. Tilsvarende krav om rettslig interesse gjelder også ved søksmål for domstolene.

Hvem som helst kan klage inn en ulovlig direkte anskaffelse til KOFA. Det er ikke noe krav om saklig klageinteresse. Erfaring viser at både privatpersoner og organisasjoner, f.eks miljøorganisasjoner, benytter denne klagemuligheten.

Aktører som ikke er etablert i en EØS-stat eller som ikke er gitt rettigheter etter WTO-avtalen om offentlige innkjøp eller andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av, har ikke rettigheter etter anskaffelsesregelverket og har heller ikke klagerett, jf. anskaffelsesloven §3.

Klagens betydning for anskaffelsesprosessen – utsettelse – suspensjon

Før kontraktsinngåelse kan leverandøren klage direkte til oppdragsgiver med oppfordring om å omgjøre en beslutning om avvisning, avlysning, tildeling av kontrakt mv.

Ved klage til KOFA før kontrakt er signert vil KOFA spørre om oppdragsgiveren vil avvente kontraktsinngåelsen inntil nemnda har behandlet saken. Klagen har ikke oppsettende virkning og oppdragsgiver bestemmer selv om han vil vente med å inngå kontrakt. Levererandører som ønsker å  stoppe kontraktsinngåelse må gå direkte til domstolen og begjære midlertidig forføyning for å få stanset kontraktsinngåelse. For kontrakter over EØS-terskelverdi skal en begjæring om midlertidig forføyning mot oppdragsgivers tildelingsbeslutning i visse tilfeller føre til suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt, dvs. forbud mot at oppdragsgiver signerer kontrakt, inntil retten har tatt stilling til begjæringen om midlertidig forføyning.

Ved klage til ESA vil oppdragsgiver normalt bli bedt om å ta nødvendige skritt for å unngå brudd på EØS-avtalen, herunder anskaffelsesdirektivene som er gjennomført  i norsk lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. En slik anmodning kan komme raskt. Normalt vil det innebære at oppdragsgiver avventer signering av kontrakt inntil saken er ferdigbehandlet i ESA.

Hva koster det å klage?

Ved klage til KOFA må klageren betale klagegebyr. Kr 8 000 i rådgivende saker og kr 1 000 i gebyrsaker med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Finner KOFA at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse eller har begått brudd som har hatt betydning for utfallet av konkurransen, blir klagegebyret tilbakebetalt. Det er ikke krav om bistand ved advokat. Det er imidlertid ikke uvanlig at både klageren og innklagede oppdragsgiver lar seg bistå av advokat. Partene bærer egne omkostninger i anledning klagebehandlingen.

Ved klage i form av søksmål til de ordinære domstoler skal det betales rettsgebyr iht. rettsgebyrloven. Ved domstolsbehandling vil klageren/ saksøkeren normalt engasjere advokat til å bistå som prosessfullmektig. Innklagede/saksøkte oppdragsgiver blir normalt bistått av regjeringsadvokaten (staten) eller kommuneadvokaten eller annen ekstern advokat.

Klage til EFTAs overvåkningsorgan ESA er gratis.

Se nærmere omtale om klagemuligheter i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser kapittel 45.