En stor andel produkter som er anskaffet av norske offentlige virksomheter blir produsert i lavkostland. Dette bidrar til økonomisk vekst, arbeidsmuligheter og utvikling. I mange land er det imidlertid dokumentert høy systematisk risiko for at varen kan være produsert under kritikkverdige og ulovlige forhold.
Krav til egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter
§ 5 i loven om offentlige anskaffelser sier at offentlige oppdragsgivere «skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter». Du kan lese mer om hva som ligger i lovkravet på siden "Egnede rutiner - krav til å fremme grunnleggende menneskerettigheter". For varer tilvirket i Norge blir disse hensyn ivaretatt gjennom annen lovgivning.
Internasjonale føringer
Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ILO) er FNs særorganisasjon for arbeidslivet. ILO jobber for å bedre arbeidsforhold, arbeidsmuligheter og levevilkår for arbeidere over hele verden. ILO har definert fire områder som særlig viktige. Disse kjernekonvensjoner omhandler:
- forbud mot barnearbeid
- forbud mot diskriminering
- forbud mot tvangsarbeid
- organisasjonsfrihet
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), enstemmig vedtatt i FNs Menneskerettighetsråd i juni 2011, omtaler forholdet mellom offentlige anskaffelser og menneskerettigheter. Artikkel 6 fastslår at staten bør promotere respekt for menneskerettigheter hos bedrifter som de har kommersielle transaksjoner med, ikke minst gjennom anskaffelser. Dette gir en unik mulighet til å fremme respekt for menneskerettighetene hos leverandører som offentlig sektor handler med. I utgangspunktet gjelder statens ansvar for å beskytte menneskerettigheter på eget territorium. Det har imidlertid vokst fram en internasjonal konsensus om et videre ansvar, noe som fremgår av Norges nasjonale handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper.
OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv er en internasjonalt anerkjent metode utviklet av OECD som går ut på at bedriftene skal gå gjennom sin egen virksomhet, underleverandører og forretningsforbindelser med henblikk på å kartlegge faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven, vedtatt av Stortinget, trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger; en plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger og en plikt til å gi ut informasjon om hvordan aktsomhetsvurderinger blir gjennomførte. Virksomheten må kunne ta imot skriftlige forespørsler om informasjon, fordele ansvaret for behandling av forespørsler, og svare på henvendelser. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger skal publiseres på virksomhetens nettsider før 30. juni hvert regnskapsår. Forbrukertilsynet er tilsynsmyndighet for åpenhetsloven.
Nye EU direktiv - kontroll av etterlevelse av menneskerettigheter i leverandørkjeden
Aktsomhetsdirektivet og Direktivet om bærekraftsrapportering er to nye EU direktiv stiller økte krav til kontroll av etterlevelse av menneskerettigheter i leverandørkjeden.
Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), skal sikre at virksomheter ikke bryter menneskerettigheter eller skader miljøet, enten i egen virksomhet, i datterselskaper, eller ved aktiviteter utført av underleverandører og andre aktører i verdikjeden. Direktivforslaget inneholder også regler om bedriftsstyring. Virksomheter som omfattes av regelverket vil bli pålagt å identifisere, og om nødvendig forebygge, redusere eller avslutte negative påvirkninger som selskapet har på menneskerettigheter og miljø, for eksempel barnearbeid, slaveri, forurensning eller tap av biologisk mangfold. På lik linje med åpenhetsloven baseres aktsomhetsdirektivet på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Imidlertid har hensyn til miljø og ansvarlig virksomhetsstyring blitt inkludert i tillegg til respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.
Direktivet omfatter EU-baserte selskaper i alle sektorer, også finansielle tjenester, med mer enn 250 ansatte og en omsetning på over 40 millioner euro, samt moderselskap med mer enn 500 ansatte og en omsetning på over 150 millioner euro. Selskaper utenfor EU med en omsetning på over 150 millioner euro omfattes også av reglene, forutsatt at minst 40 millioner euro ble generert i EU. Virksomheter som bryter regelverket kan bli straffet med bøter på opptil 5 prosent av årlig omsetning.
Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) som ble vedtatt i januar 2023, pålegger større virksomheter krav til utvidet bærekraftsrapportering i årsberetningen fra 2024. I Norge betyr dette at regnskapsloven § 3-3c, (redegjørelsen om samfunnsansvar) utvides på linje med kravene i bærekraftsdirektivet. Rapporteringen skal skje i henhold til European Sustainability Reporting Standard (ESRS).