Alle mennesker har universelle rettigheter, uavhengig av hvor i verden de bor. Med et forbruk på over 600 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører og markeder i en bærekraftig retning.
Statens kjøpermakt og menneskerettigheter - et lovpålagt ansvar
Offentlige virksomheter har et ansvar for å bruke fellesskapets midler på en god og ansvarlig måte, og bør være bevisst på at de må undersøke at varene de kjøper har vært ansvarlig produsert. De bør også være bevisst på at lave priser ikke nødvendigvis gir et godt innkjøp. Og at lave priser i praksis kan føre til at menneskerettigheter brytes i produksjonen. Videre er det lovpålagt å ha rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisikoprodukter.
Omdømme og troverdighet
Undersøkelser viser en bred konsensus i det norske samfunnet om at staten må ta mer sosialt ansvar. Nesten to av tre nordmenn mener det offentlige har et stort ansvar for å begrense risikoen for uforsvarlige arbeidsforhold der importerte varer produseres.
Risikoen for å ikke møte samfunnets forventinger er derfor betydelig dersom man ikke kontrollerer at leverandører har gjennomført aktsomhetsvurderinger for ivaretakelse av menneskerettigheter i leverandørkjeden. Manglende oppfølging av sosialt ansvar kan derfor også, ved siden av brudd på § 5 i LOA, innebære en stor omdømmerisiko for offentlige virksomheter.
Store muligheter å fremme gode arbeidsforhold
Dessverre er slavearbeid, barnearbeid, forbud mot faglig organisering og andre kritikkverdige arbeidsforhold systematisk dokumentert av FN organisasjoner som ILO og OHCHR i leverandørkjeder til for eksempel tekstil og klær, IKT, bygg- og anleggsmaterialer og kontorrekvisita.
Når det offentlige kjøper inn såkalte høyrisikoprodukter, er det forventet at vi stiller krav til at disse skal være produsert på en ansvarlig måte, altså uten brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
På høyrisikolisten finner du informasjon om produktkategorier med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden. Høyrisikolisten er ikke uttømmende, men et hjelpemiddel når dere skal avgjøre om dette er en anskaffelse hvor det er behov for sosiale kontraktsvilkår.
DFØ har sammen med Etisk Handel Norge utviklet etiske kontraktsvilkår som bør brukes i anskaffelser av høyrisikoprodukter. Kontraktsvilkårene forplikter leverandøren og dens underleverandører om at varene skal være produsert i samsvar med ILOs kjernekonvensjoner, FNs barnekonvensjon og arbeidsmiljølovgivningen i produksjonslandet.
I tillegg til de etiske kontraktsvilkårene, kan du vurdere å bruke krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav eller eventuelt tildelingskriterier for å fremme sosialt ansvarlig produksjon. Se mer om dette under «egnede rutiner - menneskerettigheter».