Klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser ligger på cirka 11 millioner tonn CO2 i året. Det går frem av en ny rapport Asplan Viak og Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra Difi.
Klimafotavtrykket tilsvarer mer enn utslippet fra all veitrafikk i Norge. Tallene viser samtidig at klimafotavtrykket har holdt seg stabilt siden 2009, til tross for at innkjøpet har økt hvert år.
I 2017 stod offentlige anskaffelser for 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk. Klimafotavtrykket av offentlige anskaffelser, som i 2017 var på 11,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarer mer enn direkteutslippet fra all veitrafikk i Norge.
Selv om utslippene er stabile på overordnet nivå, så viser de underliggende tallene endringer over tid. Offentlig innkjøp har økt fra 355 mrd kroner i 2008 til 523 mrd kroner i 2017 (ikke inflasjonsjustert). Klimafotavtrykket til offentlige investeringer har gått opp, samtidig som klimafotavtrykket til drift har gått ned.
Rapporten viser at en forklaring på disse endringene kan være forbedringer i energieffektiviteten i nyere bygg som påvirker utslipp i driftsfasen, samtidig som økt bevilgninger til bygg og infrastruktur har økt utslipp fra investeringer.
Analysen viser at sektorene bygg og anlegg, tjenester, energi og transport står for noen av de største bidragene. Dette inkluderer både direkteutslipp og alle bakenforliggende utslipp som for eksempel produksjon av materialer og transport av varer. Nær halvparten av klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser stammer fra utslipp som skjer i utlandet.
Beregninger tyder på at utslipp per kroner (inflasjonsjustert) har blitt redusert med 17 % fra 2008 til 2017. Utslippene hadde med andre ord vært betydelig høyere i dag hvis det ikke hadde vært for teknologiutvikling i markedet og grønnere innkjøp.
– Reduksjonen av utslipp per krone som er brukt i offentlige innkjøp er starten på en viktig utvikling, og vi må fortsette å redusere miljøbelastningen av offentlige anskaffelser hvis vi skal være en pådriver for det grønne skiftet, sier Marit Holter-Sørensen.
Den nye rapporten er en oppdatering av analysen som ble gjort i 2015.