Klage på offentlig anskaffelse

Det er som hovedregel tingretten i oppdragsgivers hjemting som skal oppgis som organ ansvarlig for den formelle klagebehandling. Verken oppdragsgiveren selv, Kofa (klageorgan for offentlige anskaffelser) eller andre enn domstolene er å regne som et «formelt klageorgan». Derfor er det tingretten som vil være riktig å fylle inn i det aktuelle feltet i kunngjøringsskjemaet. Du kan finne ditt hjemting på https://www.domstol.no/om-domstolene/de-alminnelige-domstolene/tingrettene/.

Selv om oppdragsgiveren ikke er et formelt klageorgan, vil det i de aller fleste tilfellene være mest hensiktsmessig for en leverandør eller andre med klageinteresse å starte sin klageprosess med en henvendelse til oppdragsgiveren. En oppdragsgiver har, på visse vilkår, anledning til å omgjøre beslutninger han har tatt i en anskaffelsesprosess dersom oppdragsgiveren blir gjort oppmerksom på at beslutningen er i strid med anskaffelsesregelverket.

Også kofa (klageorgan for offentlige anskaffelser) kan benyttes som et klageorgan. Kofa er heller ikke å regne som et formelt klageorgan da de bare gir rådgivende uttalelser om eventuelle brudd på anskaffelsesregelverket. Unntak fra dette er at Kofa kan ilegge et overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. Utover overtredelsesgebyret er det bare domstolene som kan sette makt bak sine avgjørelser.

Det vises for øvrig til Nærings- og fiskeridepartementets veiledning om klagebehandling i offentlige anskaffelser.

Norge har ingen tilsynsmyndighet som kontrollerer om oppdragsgiver overholder anskaffelsesreglene. I all hovedsak håndheves reglene ved at tilbyderne innklager oppdragsgiver til relevant klageorgan. Riksrevisjonen (staten) og revisjonen i kommunene og andre offentlige oppdragsgivere fører en viss kontroll med at kontrakter tildeles i overensstemmelse med regelverket. Klage bidrar til å sikre respekt for og overholdelse av anskaffelsesreglene. Over tid bidrar praksis i klagesaker til klargjøring og utvikling av regelverket. Praksis i klagesaker blir gjerne på et senere tidspunkt "kodifisert" som nye regler.

En klage kan resultere i vinn-vinn: for klageren en ny mulighet til å vinne kontrakten, for oppdragsgiver en mulighet til å rette feil og velge det beste tilbudet. Men da må det klages før kontraktsinngåelse. Etter kontraktsinngåelse vil en klage normalt bare kunne gi tilbyderen grunnlag for å kreve erstatning. Oppdragsgiver vil også kunne ilegges andre sanksjoner, f.eks å kjenne kontrakten uten virkning eller å avkorte kontraktens løpetid, noe som vil kunne gi ny mulighet til konkurranse om anskaffelsen.

Leverandøren/tilbyderen har flere klagemuligheter, i form av søksmål for de ordinære domstoler, ved klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i Brussel. Klageorganene har sine ulike fordeler og ulemper. Videre kan du klage til oppdragsgiver. 

Se nærmere om klageadgangen i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 44.

Klage til KOFA kan fremsettes av enhver som har saklig interesse i få vurdert om det har skjedd en overtredelse av anskaffelsesregelverket. Dette gjelder både leverandører som har deltatt i en konkurranse om offentlige anskaffelser og leverandører som er avvist eller har fått tilbudet avvist. Potensielle deltakere vil også kunne være omfattet. I tillegg har organisasjoner selvstendig klagerett hvis de har sterk nok tilknytning til anskaffelsen slik at en saklig interesse kan sies å foreligge, f.eks bransjeorganisasjoner som representerer potensielle leverandører. Tilsvarende krav om rettslig interesse gjelder også ved søksmål for domstolene.

I tilfelle påstand om ulovlig direkte anskaffelse kreves ikke saklig klageinteresse for å kunne klage. Hvem som helst kan klage inn en ulovlig direkte anskaffelse til KOFA. Erfaring viser at både privatpersoner og organisasjoner, f.eks miljøorganisasjoner, benytter denne klagemuligheten.

Før kontraktsinngåelsen kan leverandøren klage direkte til oppdragsgiver med oppfordring om å omgjøre en beslutning om avvisning, avlysning av konkurransen, tildeling av kontrakt, mv. Leverandøren er ikke forpliktet til først å klage til oppdragsgiver, men kan gå direkte til KOFA, domstolen eller ESA. Oppdragsgiver kan omgjøre sin tildelingsbeslutning frem til kontrakt er inngått, dersom han mener beslutningen ikke er i samsvar med anskaffelsesreglene, jf. FOA § 10-1(3) og § 25-1(4). Oppdragsgiver står også fritt til å omgjøre andre beslutninger tatt i en anskaffelsesprosess, såfremt dette ikke fører til brudd på anskaffelsesreglene.

Se nærmere i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 44.2. 

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) ble etablert 1. januar 2003 som en uavhengig klagenemnd. Leverandøren kan fritt velge å klage til KOFA eller å gå direkte til domstolene eller til ESA.

Avgjørelsene er rådgivende og ikke bindende for oppdragsgiver, og kan derfor ikke overprøves ved anke til domstolene. KOFA har også kompetanse til å fatte vedtak om overtredelsesgebyr i tilfelle ulovlig direkte anskaffelse. Slike avgjørelser er bindende for oppdragsgiver som kan anke og få vedtaket overprøvd i domstolen.

KOFA skal uttale seg om det er begått brudd på anskaffelsesloven og forskrifter. KOFAs uttalelser er skriftlige og begrunnet. I rådgivende saker skal KOFA angi om eventuelle brudd kan ha påvirket resultatet av konkurransen. KOFA kan, dersom det er grunnlag for det, uttale seg om vilkårene for å kreve erstatning anses oppfylt. Avgjorte saker publiseres på KOFAs nettsider.

For at klagen skal behandles må det betales klagegebyr.

KOFA er ment å være en rask og rimelig klagemulighet på et lavere konfliktnivå enn domstolene.

Ved klage til KOFA før kontrakt er signert vil KOFA spørre om oppdragsgiveren vil avvente kontraktsinngåelsen inntil nemnda har behandlet saken. Klagen har ikke oppsettende virkning. KOFA kan heller ikke beslutte dette. Oppdragsgiver bestemmer selv om han vil vente med å inngå kontrakt. KOFA vil i så fall gi saken prioritert behandling. Prioriterte saker behandles normalt i løpet av ca 60 dager.

Se nærmere om klage til KOFA i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 44.3.

Se KOFAs nettsider om hvordan du leverer inn klage.

For nærmere informasjon se også KOFAs nettsider om saksgangen og Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser

Klagenemnda består av 10 medlemmer. Nemnda oppnevnes av regjeringen og består av uavhengige advokater, dommere og personer fra akademia. Oppnevningen foretas på et faglig grunnlag og nemnda er sammensatt på en måte som sikrer teoretisk og praktisk erfaring og innsikt.

I den enkelte sak deltar tre av nemndas medlemmer. I saker av prinsipiell betydning kan det settes nemd på fem medlemmer.

Saker avgjøres etter innstilling fra sekretariatet. Sekretariatet kan beslutte avvisning av klager. Slike avgjørelser kan ankes til klagenemndas leder.

Se KOFAs nettsider om saksgangen og Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser

Før kontraktsinngåelse kan leverandøren gå til domstolen og begjære midlertidig forføyning som forbyr oppdragsgiver å inngå kontrakt inntil det er avgjort om anskaffelsesreglene er brutt, jf LOA § 8 og § 9. Se nærmere i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 44.6.  

For kontrakter over EØS-terskelverdiene skal en begjæring om midlertidig forføyning mot oppdragsgivers tildelingsbeslutning i visse tilfeller automatisk føre til suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt, altså plikt for oppdragsgiver til å avvente kontraktsinngåelse inntil domstolen har tatt stilling til begjæringen. Se nærmere om suspensjon i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 37.3. 

Etter kontraktsinngåelse kan leverandøren gå til domstolen med søksmål for å få tilkjent erstatning for positiv eller negativ kontraktsinteresse, jf LOA § 10. Se nærmere om reglene om erstatning i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 44.5. 

I tilfelle oppdragsgiver har foretatt visse brudd på anskaffelsesregelverket, f.eks ulovlig direkte anskaffelse, kan leverandøren gå til domstolen med søksmål for å få retten til å ilegge lovens sanksjon for brudd på anskaffelsesregelverket, som å kjenne en kontrakt uten virkning, avkorte kontraktens løpetid eller ilegge overtredelsesgebyr. Se nærmere om sanksjon i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 44.7.  

Erstatning

Norsk rett åpner for krav om erstatning for både positiv kontraktsinteresse og negativ kontraktsinteresse.

Erstatning for positiv kontraktsinteresse dekker leverandørens fortjenestetap. Dette innebærer at leverandøren stilles som om han hadde gjennomført kontrakten og får dekket fortjenesten han i så fall ville ha fått.   

Erstatning for negativ kontraktsinteresse betyr at leverandøren(e) får dekket kostnader som påløp ved deltakelse i konkurransen.  

I praksis har potensiell leverandør som ikke har deltatt i konkurransen, fått tilkjent erstatning for kostnader ved å forsøke å få stoppet en ulovlig direkte anskaffelse.

Domstolene kan tilkjenne erstatning for brudd på anskaffelsesregelverket, jf LOA § 10. Se.

Hverken KOFA eller ESA kan tilkjenne erstatning.

KOFA kan, dersom det er grunnlag for det, uttale seg om vilkårene for å kunne kreve erstatning er oppfylt.

Hvorvidt vilkårene for erstatning foreligger, samt utmålingen av erstatningen, følger av den ulovfestede erstatningsretten.

Footer inn her

Leverandøren kan også klage til EFTAs overvåkningsorgan, EFTA Surveillance Authority, ESA, i Brussel.

Klagen kan leveres på norsk. Det er intet krav om bistand ved advokat. Det påløper ikke klagegebyr. ESA holder klagers identitet anonymt.

ESA skal påse at norske myndigheter overholder EØS-avtalen korrekt og at reglene følges i praksis. ESA kan igangsette behandling av en sak på eget initiativ eller på grunnlag av en klage, for eksempel fra en leverandør med interesse i den aktuelle anskaffelsen.

ESA plikter å undersøke klagen, men prioriterer selv hvilke saker man vil forfølge videre. 

ESA treffer vedtak som retter seg mot Norge som stat, og ikke mot den enkelte oppdragsgiver. Hvor ESA finner at Norge har gjort seg skyldig i brudd på reglene for offentlige anskaffelser, varsles Norge og oppdragsgiver om standpunktet. Hvis saken ikke løses kan ESA gå til søksmål mot Norge i EFTA-domstolen med påstand om brudd på de EØS-rettslige forpliktelser. ESA kan ikke tilkjenne klageren erstatning.

Se nærmere om klage til ESA i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), kap 44.4. 

Se ESAs veiledning om hvordan man klager: How to lodge a complaint.

Parkeringshuset i Kristiansand

Kristiansand kommune kunngjorde i april 2015 på Doffin en anbudskonkurranse for bygging og drift av et stort underjordisk parkeringshus under «Torvet» sentralt i byen. Kontrakten ble beskrevet som design, bygging, finansiering og drift av et underjordiske p-hus. CPV-koden som ble benyttet, gjaldt parkeringstjenester. Tilbudsfristen var 15 mai. Det kom inn ett tilbud som ble gjenstand for forhandlinger. Kontrakt ble undertegnet av partene 29 juni 2015.

Etter å ha mottatt klage i august 2015 innledet ESA undersøkelse av anskaffelsen. ESA sendte først et formelt åpningsbrev til Norge i februar 2016. I sitt svar i april bestred Norge at det var begått feil. I en grunngitt uttalelse sendt i juli 2016 konkluderte ESA med at det var begått flere brudd på anskaffelsesreglene. I sitt svar i oktober 2016 fastholdt Norge at reglene ikke var brutt. ESA tok deretter ut søksmål mot Norge ved EFTA-domstolen i Luxembourg.

I dom av 21 mars 2018 i sak E-04/17 fant EFTA-domstolen at Norge hadde brutt anskaffelsesreglene ved å kunngjøre anskaffelsen kun i Doffin og ikke også i TED (EUs kunngjøringstjeneste), ved å bruke feil CPV-kode for parkeringstjenester istedet for å kunngjøre anskaffelsen som en bygge- og anleggskonsesjon, og ved å sette for kort tilbudsfrist.

E-04/17 - EFTA Surveillance Authority v The Kingdom of Norway

Før kontraktsinngåelsen kan leverandøren klage direkte til oppdragsgiver med oppfordring om å omgjøre en beslutning om avvisning, avlysning, tildeling av kontrakt mv.

Ved klage til KOFA før kontrakt er signert vil KOFA spørre om oppdragsgiveren vil avvente kontraktsinngåelsen inntil nemnda har behandlet saken. Klagen har ikke oppsettende virkning. KOFA kan heller ikke beslutte dette. Oppdragsgiver bestemmer selv om han vil vente med å inngå kontrakt. KOFA vil i så fall gi saken prioritert behandling. For oppdragsgiver vil ulempen med en utsettelse kunne oppveies av fordelen med å få en autoritativ avklaring på om det har skjedd brudd på anskaffelsesreglene eller ikke, og i så fall en mulighet til å omgjøre en beslutning, og i noen tilfeller kunne foreta korrigerende tiltak, og dermed en mulighet til å redusere risikoen for eller størrelsen av et erstatningsansvar.  

Leverandøren kan også gå direkte til domstolen og begjære midlertidig forføyning for å få stanset kontraktsinngåelsen. For kontrakter over EØS-terskelverdiene skal en begjæring om midlertidig forføyning mot oppdragsgivers tildelingsbeslutning i visse tilfeller føre til at oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt suspenderes, dvs at oppdragsgiver forbys å signere kontrakt inntil retten har tatt stilling til begæringen om midlertidig forføyning.

Ved klage til ESA vil oppdragsgiver normalt bli bedt om å ta nødvendige skritt for å unngå brudd på EØS-avtalen, herunder anskaffelsesdirektivene som er gjennomført (implementert) i norsk lov og forskrifter om offentlige anskaffelser.

Ved klage til KOFA må du betale klagegebyr. Kr 8 000 i rådgivende saker og kr 1 000 i gebyrsaker med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Finner KOFA at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse eller brudd som har hatt betydning for utfallet av konkurransen, blir klagegebyret tilbakebetalt. Det er intet krav om bistand ved advokat. Det er imidlertid ikke uvanlig at både klageren og innklagede oppdragsgiver lar seg bistå av advokat. Partene bærer egne omkostninger i anledning klagebehandlingen.

Ved klage i form av søksmål til de ordinære domstoler skal det betales rettsgebyr iht rettsgebyrloven . Ved domstolsbehandling vil klageren/ saksøkeren normalt engasjere advokat til å bistå som prosessfullmektig, f.eks en advokat i den næringsforening man er medlem i, eller annen ekstern advokat. Saksøkte/ offentlig oppdragsgiver blir gjerne bistått av regjeringsadvokaten (staten) eller kommuneadvokaten, eventuelt KS-advokatene eller annen ekstern advokat. En sak om midlertidig forføyning pådrar erfaringsmessig omkostninger i størrelsesorden kr 50 000 – 200 000 for hver av partene, og kan gjerne koste mye mer. Tilsvarende gjelder ved søksmål med krav om erstatning. Tapende part dekker normalt motpartens omkostninger.

Klage til EFTAs overvåkingsorgan ESA er gratis. Det er intet krav om bistand ved advokat.