Bygg- og anleggsmaterialer

• Utvinning og bearbeiding av stein, skaper fine støvpartikler. Dette kan forårsake silikose, en dødelig lungesykdom, hvis det mangler masker med tilstrekkelig beskyttelse.
• Ved utvinning av granitt i India er det vanlig å bruke sesongarbeidere. Disse arbeidstakerne migreres ofte fra andre land, har gjerne begrensede rettigheter, og får ofte lavere lønn enn lokale arbeidstakere.
• Steinbruddsarbeid anses som farlig arbeid, og arbeidsgiverne unnlater ofte å skaffe verneutstyr til arbeidstakerne.
• Det er rapportert om barnearbeid i stein-, kalksteins-, granitt-, sand- og/eller grusbrudd.
• Det er rapportert om tvangsarbeid ved produksjon av solcellepaneler.
• I flere høyrisikoområder er skogbruk forbundet med fare for blant annet ulovlig hogst, dårlige og farlige arbeidsforhold, landovertakelse, og innvirkning på urfolks rettigheter. Dette har vært forbundet med drap på menneskerettighets- og miljøforkjempere.
• Hogst i høyrisikoområder bidrar til miljøødeleggelse, avskoging og medvirkning til klimaendringer og tap av biologisk mangfold.
• Gruvedrift og metallproduksjon er forbundet med alvorlige risikoer knyttet til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter, spesielt i høyrisikoområder der loven ofte ikke håndheves.
• Stålproduksjon kan innebære farlige arbeidsforhold, med ekstreme temperaturer, tunge løft, drift av store maskiner, og eksponering for støv og giftige gasser. Giftige kjemikalier brukes ofte i prosessen og utgjør en risikofaktor for arbeidstakerne.
• Andre utbredte problemer knyttet til mineralutvinning er farlige arbeidsforhold i gruver, tvangsarbeid og barnearbeid, samt ansporing til sosiale konflikter med lokalbefolkningen, noe som igjen kan føre til vold, overgrep og til og med drap på menneskerettighetsforkjempere.
• Urfolks rettigheter påvirkes også negativt av gruvedrift.

Gruvedrift og metallproduksjon er forbundet med alvorlige risikoer knyttet til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter, spesielt i høyrisikoområder. Stålproduksjon er forbundet med lave lønninger, overdreven bruk av overtid og mangel på fagforeningsrettigheter i Kina, India og Russland. Enkelte stålfabrikker i Kina driver ulovlig, noe som øker risikoer knyttet til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter, ettersom myndighetene angivelig ikke inspiserer fabrikkene på grunn av korrupsjon.

Barn er spesielt sårbare for negative konsekvenser av gruvevirksomhet. Forflytning og immigrasjon av gruvearbeidere, miljøforurensing og konteksten av væpnet konflikt kan blant annet påvirke en rekke av barns rettigheter, inkludert fysisk sikkerhet og tilgang til utdanning, i gruveområder. Skrapmetall kan også være forbundet med risiko. Barn som leter etter skrapmetall under tøffe arbeidsforhold er vanlig i land som Kenya, Brasil, Kina og Sierra Leone.

Utvinning av mineraler er knyttet tett opp mot alvorlige menneskerettighetsrisikoer og miljøforringelse. Det gjelder både storskala- og småskalautvinning, samt artisanal gruvedrift. Risikoer er til stede ved jern-, kobber- og bauksittgruvedrift (til aluminium) i land som Brasil, India, Kina, Guinea, DR Kongo, Peru og andre høyrisikoland. I Brasil er det for eksempel rapportert om dårlige arbeidsforhold og dårlig arbeidsmiljø ved utvinning av jern. I tillegg er det rapportert om barnearbeid og tvangsarbeid i brasiliansk i produksjonen av råjern i kullproduksjon.

Risikoområder ved utvinning og bearbeiding av metall

Land i leverandørkjeden for metall

Norge er en ledende produsent av aluminium i Europa, men det globale markedet domineres av Kina, Australia, Brasil og andre land. Ifølge Statistisk sentralbyrå importerer Norge bauksitt til aluminiumproduksjon hovedsakelig fra Brasil, Spania, raffineriet i Nederland som importerer bauksitt importert fra Surinam, og Irland (som har det største bauksittraffineriet i Europa).

Norge produserer i mindre grad stål og jernmalm. Globalt er Kina den ledende eksportøren av stål, ansvarlig for over 50 prosent av verdens stålproduksjon, etterfulgt av India og Japan.

Norge importerer stål hovedsakelig fra Sverige, Tyskland, Danmark, Finland og andre europeiske land, og i mindre grad fra Kina, India og andre steder. Fordi Brasil og Australia står for 60 prosent av verdens jernproduksjon, er det sannsynlig at jern fra disse landene, så vel som fra Kina eller India, finnes i leverandørkjeder som er relevante for norsk import.

Kobber utvinnes i mange land, men Chile og Peru dominerer utvinning og eksport på verdensmarkedet.

Det er dokumentert at produksjonen av solcellepanel i Kina er knyttet til tvangsarbeid og systematisk undertrykkelse av minoriteter i Xinjiang regionen. Særlig uigurer, kasakhstanere og kirgisere. Arbeidere utsettes for tvangsarbeid i produksjonen av solceller, ved råvareproduksjon, særlig polysilisium, og ved utvinning av kull og drift av kullkraftverk for råvareproduksjon.

Kinesiske myndigheter ansees å ha en politisk og ideologisk agenda for regionen, som begrenser minoritetenes kulturelle og religiøse frihet og fremmer et homogent Kina. Dette har ført til en rekke menneskerettighetsbrudd, med fengsling og internering i såkalte «omskoleringsleire» som en av de mest alvorlige. Etniske minoriteter, spesielt uigurer, blir sperret inne under dårlige forhold og opplever mental og fysisk tortur. Videre har kinesiske myndigheter opprettet arbeidsprogram som omtales som det neste steget i «omskoleringsprosessen».

I arbeidsprogrammet blir minoriteter satt til arbeid på gårder, gruver og fabrikker i Xinjiang og over hele Kina. Arbeiderne jobber i praksis under tvang, uten mulighet til å reise hjem eller avslutte sine kontrakter, og med pålagt politisk indoktrinering. Det forekommer også farlige arbeidsforhold med lange dager, samt lav og diskriminerende lønn med trekk for levekostnader.

Solcelleindustriens deltakelse i arbeidsprogrammene er godt dokumentert. Det er flere eksempler på produsenter av polysilikon som har benyttet seg av overførte arbeidere i produksjonen og samarbeidet med myndighetene. Næringslivets involvering i arbeidsprogrammet virker systematisk, og kan bety at langt flere polysilikonprodusenter i Xinjiang deltar. Rapporten «In Broad Daylight» konstaterer at det er høy sannsynlighet for at kjøpere av solcellepanel, både bedrifter, myndigheter og individer, har fått produkter som har tvangsarbeid i leverandørkjeden. Det gjelder særlig dersom råvarer kommer fra Xinjiangregionen. Ifølge The Guardian har både offentlige og private innkjøp av solceller i Storbritannia blitt koblet til kinesiske produsenter med tvangsarbeid i leverandørkjeden.

En rekke land har innført sanksjoner mot Kina som følge av mistanken om tvangsarbeid og andre menneskerettighetsbrudd i Xinjiang. USA innførte i 2021 Uyghur Forced Labor Prevention Act, som forbyr varer fra Xinjiang, med mindre importøren kan dokumentere at produktene ikke er laget ved bruk av tvangsarbeid, og har hatt restriksjoner rettet mot kinesiske solcelleselskap. EU ser ut til å gå lengre og la i 2022 fram et forslag til forbud mot import og eksport av alle produkter laget med bruk av tvangsarbeid. Kinesiske myndigheter har slått tilbake mot slike forbud som de anser som fabrikert kampanje mot landet, og viser til at arbeidere deltar frivillig i arbeidsprogrammer som bidrar til å bekjempe fattigdom.

Risikoområder i leverandørkjeden for solceller

Land i leverandørkjeden for solceller

Kina dominerer den globale leverandørkjeden for solceller og står for 80 prosent av produksjonen på alle nivå av leverandørkjeden for solceller. Det er forventet at verden innen 2025 vil avhenge av Kina for tilgang på de viktigste komponentene for solceller. De siste årene har det vært fokus på å gjøre den globale produksjonskapasiteten for solceller mer mangfoldig, og særlig øke kapasiteten i Europa og USA.

I 2020 produserte Kina nesten 75 prosent av verdens polysilisium, både for solceller og annen elektronikk. I Xinjiang ser vi at fire av de største produsentene står for rundt 45 prosent av verdens polysilisium for solceller. Ingot og wafer produseres nesten utelukkende i Kina, som står for 97 prosent av verdens silikon wafers.

Andre asiatiske land med produksjonskapasitet er Vietnam, Malaysia, Korea og Thailand. Ofte opererer kinesiske datterselskap i disse landene, med import av komponenter fra Kina til solcelleproduksjon. USA, Tyskland og India har også noe produksjon, oftest for innenlandsmarkedet, og er i stor grad avhengige av råvarer og komponenter fra Kina.

Granittutvinning i Sør-India krever store arbeidsstyrker, og det er lite bruk av tungt maskineri eller mekaniske hjelpemidler. Mange arbeidstakere er sesongarbeidere som har migrert fra et annet land, har ofte begrensede rettigheter og får ofte lavere lønn enn lokale arbeidstakere.

Det er rapportert om tvangsarbeid i indiske stein- og granittbrudd. Arbeidstakerne bindes til arbeidsgiveren gjennom lån eller forskudd på lønn, og blir gjeldsslaver. Mange rekrutteres gjennom rekrutteringsbyråer for at eierne av steinbruddene skal unnslippe ansvaret for arbeidstakerens velferd. Arbeidstakere mangler ofte arbeidskontrakter, og fagforeninger finnes ikke. Lønningene rapporteres å være lave, ofte under minstelønn, og betales etter akkordsats. Seksuell trakassering og diskriminering av kvinner forekommer også. Det er også rapportert om ulovlige granittgruver i India og tillatelser som er innhentet via korrupsjon.

Det er rapportert om tvangsarbeid i stein-, kalksteins-, granitt-, sand- og grusbrudd i flere afrikanske land, inkludert Nigeria og Madagaskar (i begge land er også tvangsarbeid et reelt problem), Burkina Faso, Uganda og Sierra Leone, men også i Nepal og Paraguay.

Indiske granittbrudd er kjent for omfattende bruk av barnearbeid. Det har imidlertid vært indikasjoner på at bruken av barnearbeid har blitt redusert de siste årene.

Risikoområder ved utvinning og bearbeiding av stein

Land i leverandørkjeden for stein

Norge har en stor produksjon av både naturstein, sand og grus, og eksporten øker. Import er imidlertid fortsatt viktig på grunn av sterk konkurranse på det globale markedet. Norge importerer stein fra Kina, India, Portugal, Tyskland, Estland, Italia, Sverige og flere andre land. Kina er den største foredleren og re-eksportøren av naturstein og en stor importør av granitt fra India. Det vil si at granitt som importeres til Norge fra Kina, kan komme fra India eller andre land.

Leverandørkjedene for stein kan være svært komplekse. Leverandørkjeden for indisk granitt inkluderer for eksempel flere mellommenn som grossister, importører, foredlere og forhandlere mellom steinbrudd og sluttbruker.

I et globalt perspektiv vurderes norsk skogbruk som en lavrisikooperasjon med hensyn til menneskerettigheter og arbeidsrettigheter. Risikoen forbundet med treproduksjon er som oftest høyere i land med dårlig rettshåndhevelse og mye korrupsjon.

I høyrisikoområder er skogbruk forbundet med fare for ulovlig hogst, dårlige og farlige arbeidsforhold, landovertakelse og landoppkjøp uten å rådføre seg med, eller få samtykke fra lokalsamfunnet. Avskoging bidrar til miljøødeleggelse, avskoging, medvirkning til klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Arbeidsstyrken er ofte sesongarbeidere, noe som øker risikoen for dårlige arbeidsforhold og lave lønninger, selv i lavrisikoland som Sverige.

Tvangsarbeid er et problem knyttet til hogst i høyrisikoområder som Russland, Brasil og Peru. Barnearbeid blir også rapportert fra land som Kambodsja, Vietnam og Myanmar. Barn som arbeider med hogst, utsettes for sikkerhetsrisiko og isolasjon, og migrasjon til avsidesliggende områder kan påvirke muligheten for å gå på skolen. Barn blir også av og til utsatt for tvangsarbeid i skogbrukssektoren.

Kinesisk kryssfiner er et høyrisikoprodukt ettersom det kan inneholde ulovlig tropisk tømmer, kjøpt fra Papua Ny-Guinea, afrikanske stater eller andre steder. Det finnes heller ingen garantier for at arbeidstakernes rettigheter respekteres. Det skal ha blitt gjort noen forbedringer i skogbrukssektoren i Kina, men vi ser at for eksempel fremmedarbeidere i den kinesiske skogbruksindustrien ikke mottar kontrakter, og arbeidsgivere unnlater å betale trygdeavgifter som er fastsatt ved lov.

Skogbruk er generelt sett en høyrisikooperasjon, med fare for ulykker på arbeidsplassen mange steder. I for eksempel Kina er antall arbeidsulykker og dødsfall er forholdsvis høyt, men helse og sikkerhet er en risiko i de fleste land. I 2018 døde 12 personer i yrkesrelaterte ulykker i norsk landbruk, fiske og skogbruk, og ulykkesraten i disse sektorene er høyere enn for andre sektorer.

Risikoområder ved utvinning og bearbeiding av tre

Land i leverandørkjeden for tre

Leverandørkjeden for treprodukter involverer vanligvis flere aktører. Den starter med skogeiere som selger trevirke til kjøpere som for eksempel sagbruk, tremasseprodusenter og finérprodusenter, som etter å ha foredlet produktet, selger det videre til andre foredlere og sluttbrukere.

Norge har en stor treindustri som leverer til byggebransjen. Likevel øker importen, og i 2019 hadde 95 prosent av importert trevirke Sverige som opphavsland. Norge importerer i tillegg trelast og sagtømmer fra barskog fra flere land, inkludert Finland, Danmark, Tyskland og Baltikum-landene. Trelast fra annen skog enn barskog importeres hovedsakelig fra land i Europa, men også fra land som Malaysia i Asia, og fra USA.

På det globale markedet er Kina den klart største produsenten og eksportøren av kryssfiner, etterfulgt av Russland, Indonesia, Brasil og Malaysia. Ifølge Observatory of Economic Complexity, en database som visualiserer verdenshandelsdata av en rekke produkter, importeres kryssfiner til Norge hovedsakelig fra Finland, Latvia, Russland, Kina og Chile. Kryssfiner kan ha en kjerne av kinesisk poppel eller eukalyptus, med utenpåliggende lag av tropisk løvtre fra høyrisikoområder som Papua Ny-Guinea eller afrikanske land. MDF-platene produseres hovedsakelig i Europa.