Kjemikalier

Risiko i leverandørkjeden

Kjemikalier finnes i en rekke produktgrupper som gummi og plastikk, i produkter som brukes i helse- og sosialsektoren, landbruk, og innen produksjon av tekstiler og lær, samt innen bygg og anlegg.  Den globale kjemikalieindustrien har vokst svært mye de siste 20 årene, og Kina forventes å stå for 50 prosent av den globale kjemikalieproduksjonen i 2030. Samtidig er både miljømessige og sosiale risikoer forbundet med produksjonen, spesielt når det gjelder industriulykker, arbeidsforhold og forurensning.

Leverandørkjeden for kjemikalier

Forhold som påvirker risiko

Total risiko for kjemikalieindustrien anses som høy. Risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter er størst innen råvareproduksjon av råolje, palmeolje og olivenolje.

I råvareleddet er det omfattende risiko knyttet til

• tvangs- og barnearbeid
• diskriminering
• lave lønninger
• usikre og farlige arbeidsforhold
• innskrenkninger i retten til fagorganisering

Se også risikobildet for vegetabilske oljer i rapporten for mat og drikke.

Risikonivå for brudd på menneskerettigheter

I framstillingen av kjemikalier er menneskerettighetsrisiko hovedsakelig knyttet til produksjon i Asia, Nord-Afrika og Midt Østen. Det er særlig risiko for farlige arbeidsforhold, siden produksjonsprosessene krever reaktorer med høye temperaturer og høyt trykk, og risiko for eksponering for farlige kjemikalier.

Kinas rolle som global kjemikalieprodusent og antallet ulykker i den offisielle kinesiske industrien, gjør det relevant for innkjøpere å undersøke ytterligere. Det er også høy forekomst av forurensning ved bearbeiding av råvarer til kjemikalieindustrien, i form av bruksendringer av arealer og vann- og jordforurensing.

Den globale kjemikalieindustrien har svært mange produksjonsrelaterte ulykker og skader. Gitt håndtering og produksjon av svært eksplosive og brannfarlige stoffer, kan hver hendelse gi alvorlige helseskader og dødsfall hos både arbeidere og deres familier. Det er vanskelig å estimere antall årlige dødsfall, grunnet mangelfull global statistikk og mørketall på landnivå, men det anslås at flere hundre tusen arbeidere rammes hvert år. Ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) dør omtrent én arbeider hvert 30. sekund som følge av eksponering for farlige kjemikalier, pesticider, radioaktivitet og andre helsefarlige substanser. Denne statistikken er trolig en underrepresentasjon, siden slike tilfeller underrapporteres i mange land.     

I en FN-rapport fra 2021 antydes det at utviklingen i antall årlige dødsfall har vært stigende de seneste årene. Industrien vokser betydelig hvert år, og det er svært viktig å minske risikoene som arbeidere og miljøet utsettes for.

Flytting av produksjon til utviklingsland bidrar til å forårsake både miljømessige og samfunnsmessige påkjenninger. Fravær av infrastruktur, færre reguleringer og større fysisk avstand gir begrenset sporbarhet og åpenhet.

Kjemikalier har blitt en del av vår hverdag som forbrukere, og det er ikke problemfritt. Verdens helseorganisasjon (WTO) har kartlagt kjemikalier som påvirker den allmenne helsen negativt:

• asbest
• benzen
• kadmium
• dioksiner og dioksinliknende substanser
• fluor i for små eller for store mengder
• bly
• kvikksølv
• helsefarlige pesticider

Sektor- og bransjeinitiativ

Samtidig som kjemiproduksjonen forventes å øke, har det vokst fram flere initiativer med formålet, å fremme mer bærekraftig produksjon av kjemikalier.

Bærekraftig produksjon

De sosiale aspektene ved kjemiproduksjon har blitt spesielt løftet fram gjennom FNs menneskerettighetsråd sitt arbeid med prinsipper for vern av arbeidere mot giftige substanser.

FNs miljøprogramsresolusjon om god håndtering av kjemikalier og avfall, tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål 12.4 og legger stor vekt på innovasjon og samarbeid for å sikre mer bærekraftig og sirkulær kjemiindustri.

De 15 prinsippene som ble lagt fram i rapporten til FNs generalforsamling kommer med forslag til hvordan arbeidernes rettigheter bør sikres og har som mål å hjelpe både stater, bedrifter og andre interessenter med dette.

Av de 15 prinsippene foreslått av FN, er spesielt prinsipp 5 relevant i et innkjøpsperspektiv. Dette omhandler plikter og ansvar for å hindre at arbeidere eksponeres for giftige stoffer på tvers av landegrenser, og peker på utfordringene knyttet til den gradvise forflyttingen av kjemikalieindustrien til utviklingsland.

Til tross for utfordringer, så har organisasjoner ansvar for å aktivt undersøke hvordan produksjonen av kjemikalier i hele leverandørkjeden påvirker arbeidere i både hjemme og i utlandet.

Kjemikalieindustrien

Vesentlige produktgrupper og sektorer

Kjemikalier finnes i en rekke produktgrupper gjennom mange ledd i globale og komplekse verdikjeder. Blant kjemikalieindustriens største kunder finner vi gummi og plastikk- produsenter, tekstiler og lær- produsenter, og sektorene helse og sosial, landbruk og bygg og anlegg. 

I takt med befolkningsøkning, regner man med økt etterspørsel av ulike produktgrupper fra noen sektorer, og dermed øke produksjonen av enkelte kjemikalier. Det forventes blant annet vekst i bygg- og anleggsprosjekter, landbruk, elektronikk, kosmetikk, gruvedrift og tekstiler.

Blant kjemikalieholdige produkter i bygg- og anleggsprosjekter finnes blant annet LED-lys, maling og impregnering til tak og vinduer. Produksjon av gjødsel, plantevernmidler og andre landbruksprodukter, vil være vesentlige for å ernære en voksende befolkning.

I årene framover, forventes det økt vekst i tekstilproduksjon, spesielt syntetiske tekstiler. Kina er den største kunstfiberprodusenten, og i Kinas totalproduksjon av kjemiske produkter, står kunstfiber for 30 prosent.

En økende befolkning fører til større etterspørsel etter kjemikalieholdige produkter, men hendelser som Covid-19 pandemien, kan også påvirke etterspørselen etter kjemikalier. Pandemien førte til en vekst i deler av kjemikalieindustrien på grunn av det store behovet for desinfeksjonsmidler og verneutstyr.

Leverandørkjeden

Kjemikalieindustrien er spredt over hele verden og inkluderer europeiske land (f.eks. Frankrike og Tyskland), Nord-Amerika og Asia. Europeiske land dominerte lenge industrien og produksjonsleddene for bearbeiding, men har blitt forbigått av asiatiske land som Kina og Japan. Utviklingen, og spesielt globaliseringen de siste 50 årene, har gitt produsenter tilgang til nye markeder med lavere produksjonskostnader. Dette har skapt mer komplekse verdikjeder som innebærer større fysiske avstander og flere lag av leverandører og underleverandører.

De viktigste ingrediensene i kjemikalieindustrien er vann og oljer av varierende opphav (råolje, vegetabilsk, animalsk). Mineraler brukes også i produksjonen av kjemikalier. Disse ingrediensene bearbeides i flere steg i kjemikalieproduksjonen.

Råolje, eller petroleum, brukes i en mengde produkter. Utvinningen skjer i stor grad i Russland, Saudi Arabia, USA, Kina og Canada. Råoljen må raffineres i en varmeprosess som skiller ut ulike oljeprodukter, og bearbeides før den brukes i andre produkter.

Palmeolje og olivenolje er blant de vegetabilske oljene som brukes. Palmeolje produseres hovedsakelig i Indonesia og Malaysia, men produksjonen øker også i Afrika og Sør-Amerika. 70 prosent av verdens palmeolje raffineres i Asia. Olivenolje produseres hovedsakelig rundt Middelhavet (Spania, Italia, Hellas, Tunisia).

Den generelle globaliseringen har bidratt til at kjemikalie-intensiv produksjon og prosessering gradvis har flyttet fra industriland til utviklingsland. Dette skiftet har skjedd parallelt med at produksjonen og bruken av kjemikalier har vokst markant de siste 20 årene.  Veksten har bidratt til forbedring av alt fra helse til matsikkerhet og mobilitet. I årene 2000 og 2017 økte produksjonskapasiteten til kjemikalieindustrien med nesten det dobbelte, og i 2017 ble industrien (inkl. produksjon til legemidler) regnet som verdens nest største produksjonsindustri (5,68 trillion USD). Veksten har vært størst i Asia, med Kina som det største produksjonslandet, og denne trenden forventes å fortsette i takt med befolkningsvekst og økonomisk vekst.

I 2030 forventes Kina å stå for 50 prosent av global kjemikalieproduksjon, mens man regner med tilvirking på 18 prosent av den globale produksjonen i øvrige asiatiske land.

Risiko i kjemikalieindustrien 

Identifiserte risikoer, er kategorisert i tre hovedgrupper:

• risiko for ulykker
• risiko for manglende eller dårlige arbeidsvilkår og brudd på menneskerettigheter
• risiko for negativ miljøpåvirkning 

Industriulykker

Ulykker i kjemikalieindustrien har store negative konsekvenser på mennesker og miljø. De alvorligste ulykkene er som følge av direkte eksponering for kjemikalier, brann eller eksplosjoner. Blant de mest omtalte ulykkene i kjemiindustien er Bhopal-ulykken i India i 1984, hvor flere enn en halv million mennesker ble direkte eksponert for methyl isocyanate gass fra en pesticid-fabrikk. Ulykken resulterte i minst 3800 døde, og flere tusen har fått varige mén. Katastrofen satte press på multilaterale organisasjoner og myndigheter til å etablere internasjonale standarder for miljøsikkerhet, og strategier for å hindre liknende ulykker.

Oppbevaringen, lagringen og prosesseringen av farlige stoffer, for eksempel brannfarlige, eksplosive eller giftige stoffer, foregår ofte under høy temperatur og høyt trykk. Derfor kan et utslipp forårsake alvorlige ulykker som kan påvirke nærliggende installasjoner og medføre en domino-effekt. Blant ulykker i Kina ble hydrogensulfid identifisert som årsaken til flest forgiftningsulykker, og deretter karbonmonoksid og hydrogen. Nitrogen regnes ikke som et farlig stoff, men kan forårsake asfyksi i høye konsentrasjoner i lukkede rom. Sammenliknet med hydrogensulfid og karbonmonoksid, er kullgass og petroleumsdamp mer tilbøyelig til å forårsake eksplosjoner istedenfor forgiftning.

Til tross for FNs arbeid og resolusjoner er ulykker fortsatt en stor utfordring i kjemikalieindustrien. Det er utfordrende å innhente eksakte global data på grunn av manglende rapportering og tilgang, fordi de fleste alvorlige ulykkene skjer i framvoksende økonomier. En studie som sammenliknet OECD-land med ikke OECD-land, fastslo at majoriteten av alle rapporterte ulykker skjer i OECD-land, men alvorlighetsgraden til hendelsene i land som ikke er medlem av OECD er større, siden to-tredjedeler av dødsulykkene skjer i disse landene. I EU-land ble det registrert fire dødsfall, til tross for at regionen sto for én-tredjedel av alle ulykkene i studien. Selv om det sannsynligvis finnes mørketall i land som ikke er medlem av OECD, viser studien at kjemikalieindustrien har et stort forbedringspotensial med å forbedre arbeidssituasjonen for mange arbeidere i ikke-OECD-land.      

En regional gjennomgang identifiserte 666 ulykker mellom 2006 og 2011 i den kinesiske kjemikalieindustrien, hvor 95 prosent av ulykkene skjedde på industriområder. En annen global studie av nyhetssaker om ulykker i kjemikalieindustrien mellom oktober 2016 og september 2017, viste at majoriteten av ulykkene skjedde ved permanente produksjonsanlegg (454), etterfulgt av ulykker i forbindelse med transport (147), rørledninger (37) og arbeid offshore (9).

Menneskerettigheter og arbeidsforhold

Arbeidere kan bli utsatt for kjemikalier i alle deler av verdikjeden, og enkelte grupper, som unge, eldre, migrantarbeidere, kvinner og arbeidere i uformelle økonomier er særlig utsatt for økt eksponering av kjemikalier. Arbeidet med å beskytte arbeidere mot farlige kjemikalier, henger tett sammen med forbedring og opprettholdelse av arbeidsrettigheter, forbud mot barnearbeid, tvangsarbeid, og diskriminering på arbeidsplassen. Barn tar lettere skade enn voksne av farlige kjemikalier, og ved å hindre barnearbeid reduseres risikoen for negativ helsepåvirkning. Mennesker som arbeider under tvang, diskrimineres, har ikke rett til organisering, utsettes oftere for usikre arbeidsvilkår, og kan dermed lettere bli skadet ved å arbeide med kjemikalier.

Når det gjelder utvinning av vegetabilske oljer, ser vi at oljepalmeplantasjene i Indonesia og Malaysia er koblet til alvorlige krenkelser av menneske- og arbeidsrettigheter, særskilt migrantarbeideres rettigheter, og tvangsarbeid og barnearbeid forekommer også. Også i olivenoljeindustrien er krenkelser av migrantarbeiders rettigheter veldokumentert.

Ifølge tall fra ILO, eksponeres 1 milliard arbeidere for farlige stoffer i arbeidsmiljøet hvert år, slik som støv, damp, røyk og annen forurensning. Mange arbeidere mister også livet som følge av slik eksponering, dødelige sykdommer, kreft eller forgiftning, eller fra industriulykker som branner eller eksplosjoner. Alle disse dødsfallene, skadene og sykdommene hadde vært mulige å forhindre.

Når det gjelder menneskerettigheter, så framheves arbeidsvilkår og urbefolkningers rettigheter som sentrale for kjemikalieindustrien. Vurderingen som ble gjennomført av FN i 2018 viste at eksponering for farlige stoffer ofte foregår både oppstrøms og nedstrøms for aktører i kjemikalieindustrien, gjennom kjøp av råvarer og salg av kjemikalier. Det ble også påpekt at verdikjedene til kjemikalieaktørene er spesielt komplekse og involverer et stort antall leverandører og underleverandører i ulike land med særegne juridiske rammeverk. De som rammes hardest av bruddene på menneskerettighetene i denne industrien er ofte arbeidere, urbefolkning eller grupper med lav inntekt, som har få tilgjengelige ressurser for å gjøre seg hørt.

Risiko innen kjemikalieindustien i Kina

Kina sto i 2020 for 45 prosent av den globale inntjeningen fra kjemikalieindustrien, og innen 2030 estimeres denne andelen å passere 50 prosent. Antall arbeidsplasser hadde i 2020  passert  over 50 prosent av de totale jobbene innenfor industrien, noe som betyr at arbeidsforholdene i Kina har betydelig påvirkning på de globale forholdene. 

Siden 1990 har det utviklet seg industriområder og klynger som spesialiserer seg på kjemikalieindustri i Kina. Disse industriparkene muliggjør stordriftsfordeler, utbytte av materialstrømmer og optimalisering av energibruk. Industriparkene finnes hovedsakelig i provinsene Jiangsu, Shandong, Hubei, Henan og indre Mongolia.

Eksplosjoner er den vanligste typen ulykke i den kinesiske kjemikalieindustrien, etterfulgt av giftig utslipp og brann. Der domino-effekter oppstår ble det funnet at eksplosjon til brann var den vanligste årsaken. Det framgår også at denne typen ulykke var mest vanlig hos små og mellomstore bedrifter. Dette kan tyde på eksisterende regelverk for kjemikalieproduksjon ikke overholdes like godt som hos de større bedriftene. Produksjon og innkjøp av kjemikalier fra disse leverandørene kan derfor være forbundet med høyere risiko. Det kan også, naturlig nok, være større behov for tiltak og forbedringsarbeid hos disse, for at produksjonen skal tilfredsstille alle lover og regler, og ha akseptable arbeidsforhold.

En studie publisert i 2020 analyserte 170 ulykker i Kina i perioden 2004 til 2019. 56 prosent av ulykkene skyldtes eksplosjon, 34 prosent gass- eller kjemikalielekkasje, og 21 prosent skyldtes brann. I 37 prosent av tilfellene var det flere årsaker, for eksempel eksplosjon som førte til brann.

I perioden 2016 til 2018 rapporterte myndighetene i Kina om 620 ulykker og 728 dødsfall. Trenden er noe oppadgående, noe som til dels kan skyldes en kraftig vekst i industrien som helhet. Blant de mest omtalte eksplosjonene i nyere tid, er eksplosjonen av et varehus ved havnen i Tianjin, Kina, i 2015, hvor 173 mennesker døde, nesten 800 skadet og flere tusen måtte evakuere. Lagrene som ble utsatt for eksplosjonen lå for nær boligområder, noe som forverret skadeomfanget. Dette til tross for innføringen av en lov om at industriområder skal ligge minst en kilometer fra offentlig rom i 2001. Imidlertid konkluderte en offisiell rapport fra kinesiske branntjenester i 2008 at loven var urealistisk og vanskelig å følge. Selv om enkelte selskaper blir bøtelagt for brudd på lover og forskrifter, ser det ikke ut til at bøtene virker å ha tilstrekkelig effekt.

I 2019 eksploderte en fabrikk i Yancheng, hvor minst 47 døde og flere hundre ble skadd. Fabrikken hadde året før blitt revidert for sikkerhetsfarer, hvor 13 ulike HMS-risikoer hadde blitt klarlagt, blant annet feil behandling av benzen som forårsaket eksplosjonen. Til sammen hadde selskapet måtte betale 267 000 USD i bøter siden 2016 for brudd på HMS-forskrifter.   

Et rundskriv fra 2017 pålegger alle fabrikker som produserer farlige kjemikalier til å flytte fra urbane strøk til egnende næringsområder innen 2020, og for fabrikker som produserer mindre farlige stoffer til å flytte innen 2025. Den største innvirkningen er på mindre anlegg som ofte produserer spesialkjemikalier som belegg, fargestoffer og plantevernmidler. Flere fabrikker har måttet stenge ned som følge av de nye miljøbestemmelsene. Likevel har ikke nedstengingen påvirket den totale produksjonen.       

De nevnte eksemplene viser at kinesiske myndigheter har en konflikt mellom et ønske om å opprettholde industriell og økonomisk vekst, og å ivareta sikkerheten for arbeidere og nærmiljøet til fabrikkene. Denne konflikten er betydningsfull i Kina: lokale myndigheter skal møte tøffe krav til vekst fra sentralt hold, samtidig som de skal innføre og håndheve strengere regler for kjemikalieproduksjon, miljø og arbeidsforhold. Ulykken i havnebyen Tianjin i 2015 er et eksempel på at denne «skvisen» kan være krevende, skape interessekonflikter og føre til ulovligheter. En offisiell undersøkelse utført av sentralmyndighetene i Beijing viste at korrupsjon på lokalt nivå og uheldig politisk innblanding tillot at sikkerhetssystemer ble overstyrt.