Kjøp av bygg- og anleggsmaterialer

• Utvinning av stein, og i enda større grad bearbeiding av stein, genererer fine støvpartikler. Dette kan forårsake silikose, en dødelig lungesykdom, hvis det er mangel på masker med tilstrekkelig beskyttelse.
• Ved utvinning av granitt i India er det vanlig med bruk av sesongarbeidere. Disse arbeidstakerne er ofte migrert fra andre land, og har gjerne begrensede rettigheter og får vanligvis/ofte lavere lønn enn lokale arbeidstakere.
• Steinbruddsarbeid anses som farlig arbeid, og arbeidsgiverne unnlater ofte å skaffe verneutstyr til arbeidstakerne.
• Det er rapportert om barnearbeid i stein-, kalksteins-, granitt-, sand- og/eller grusbrudd.
• Det er rapportert om tvangsarbeid ved produksjon av solcellepaneler.
• I flere høyrisikoområder er skogbruk forbundet med fare for ulovlig hogst, dårlige og farlige arbeidsforhold, landovertakelse og landoppkjøp uten å rådføre seg med eller få samtykke fra lokalsamfunnet, innvirkning på urfolks rettigheter, seksuell utnyttelse av kvinner, miljøødeleggelse og avskoging, medvirkning til klimaendringer og tap av biologisk mangfold.
• Hogst i høyrisikoområder har vært forbundet med drap på menneskerettighets- og miljøforkjempere.
• Gruvedrift og metallproduksjon er forbundet med alvorlige risikoer knyttet til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter, spesielt i høyrisikoområder der loven ofte ikke håndheves.
• Stålproduksjon kan innebære farlige arbeidsforhold, med ekstreme temperaturer, tunge løft, drift av store maskiner, og eksponering for støv og giftige gasser. Giftige kjemikalier brukes ofte i prosessen og utgjør en risikofaktor for arbeidstakerne.
• Andre utbredte problemer knyttet til mineralutvinning er farlige arbeidsforhold i gruver, tvangsarbeid og barnearbeid, samt ansporing til sosiale konflikter med lokalbefolkningen, noe som igjen kan føre til vold, overgrep og til og med drap på menneskerettighetsforkjempere.
• Urfolks rettigheter påvirkes også negativt av gruvedrift.

Utvinning og bearbeiding av stein innebærer en høy risiko for brudd på menneskerettigheter. Tabellen under viser de mest alvorlige risikoområdene for stein:

Leverandørkjeden

Norge har en stor produksjon av både naturstein, sand og grus, og eksporten øker. Import er imidlertid fortsatt viktig på grunn av sterk konkurranse på det globale markedet. Norge importerer stein fra Kina, India, Portugal, Tyskland, Estland, Italia, Sverige og flere andre land. Kina er den største foredleren og re-eksportøren av naturstein og en stor importør av granitt fra India.  Det vil si at granitt som importeres til Norge fra Kina, kan komme fra India eller andre land.

Leverandørkjedene for stein kan være svært komplekse. Leverandørkjeden for indisk granitt inkluderer for eksempel flere mellommenn som grossister, importører, foredlere og forhandlere mellom steinbrudd og sluttbruker.

Hogst og bearbeiding av trær (tømmer) innebærer en middels høy risiko for brudd på menneskerettigheter. Tabellen under viser de mest alvorlige risikoområdene for trevirke:

Leverandørkjeden

Leverandørkjeden for treprodukter involverer vanligvis flere aktører, og starter med skogeiere som selger trevirke til kjøpere som for eksempel sagbruk, tremasseprodusenter og finérprodusenter, som etter å ha foredlet produktet, selger det videre til andre foredlere og sluttbrukere.

Norge har en stor treindustri som leverer til byggebransjen. Likevel øker importen, og i 2019 hadde 95 prosent av importert trevirke Sverige som opphavsland.  Norge importerer i tillegg trelast og sagtømmer fra barskog fra flere andre land, inkludert Finland, Danmark, Tyskland og Baltikum-landene.  Trelast fra annen skog enn barskog importeres hovedsakelig fra land i Europa, men også fra land som Malaysia i Asia, og fra USA.

På det globale markedet er Kina den klart største produsenten og eksportøren av kryssfiner, etterfulgt av Russland, Indonesia, Brasil og Malaysia. Ifølge Observatory of Economic Complexity, en database som visualiserer verdenshandelsdata av en rekke produkter, importeres kryssfiner til Norge hovedsakelig fra Finland, Latvia, Russland, Kina og Chile. Kryssfiner kan ha en kjerne av kinesisk poppel eller eukalyptus, med utenpåliggende lag av tropisk løvtre fra høyrisikoområder som Papua Ny-Guinea eller afrikanske land. MDF-platene produseres hovedsakelig i Europa.

Leverandørkjede for råvarer (trevirke fra barskog og fra annen skog enn barskog, sagtømmer, kryssfiner):

Utvinning og bearbeiding av metaller innebærer en høy risiko for brudd på menneskerettigheter. Tabellen under viser de mest alvorlige risikoområdene for metaller:

Leverandørkjeden

Norge er en ledende produsent av aluminium i Europa, men det globale markedet domineres av Kina, Australia, Brasil og andre land. Ifølge Statistisk Sentralbyrå importerer Norge bauksitt til aluminiumproduksjon hovedsakelig fra Brasil, Spania, raffineriet i Nederland som importerer bauksitt importert fra Surinam, og Irland (som har det største bauksittraffineriet i Europa).

Norge produserer i mindre grad stål og jernmalm. Globalt er Kina den ledende eksportøren av stål, ansvarlig for over 50 prosent av verdens stålproduksjon, etterfulgt av India og Japan.

Norge importerer stål hovedsakelig fra Sverige, Tyskland, Danmark, Finland og andre europeiske land, og i mindre grad fra Kina, India og andre steder. Ettersom Brasil og Australia står for 60 prosent av verdens jernproduksjon, er det sannsynlig at jern fra disse landene, så vel som fra Kina eller India, finnes i leverandørkjeder som er relevante for norsk import.

Kobber utvinnes i mange land, men Chile og Peru dominerer utvinning og eksport på verdensmarkedet.