En stor andel produkter som er anskaffet av norske offentlige virksomheter blir produsert i lavkostland. Dette bidrar til økonomisk vekst, arbeidsmuligheter og utvikling. I mange land er det imidlertid dokumentert høy systematisk risiko for at varen kan være produsert under kritikkverdige og ulovlige forhold.
Krav til egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter
§ 5 i loven om offentlige anskaffelser sier at offentlige oppdragsgivere «skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter». Du kan lese mer om hva som ligger i lovkravet på siden "Egnede rutiner - krav til å fremme grunnleggende menneskerettigheter". For varer tilvirket i Norge blir disse hensyn ivaretatt gjennom annen lovgivning.
Internasjonale føringer
Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ILO) er FNs særorganisasjon for arbeidslivet. ILO jobber for å bedre arbeidsforhold, arbeidsmuligheter og levevilkår for arbeidere over hele verden. ILO har definert fire områder som særlig viktige. Disse kjernekonvensjoner omhandler:
- forbud mot barnearbeid
- forbud mot diskriminering
- forbud mot tvangsarbeid
- organisasjonsfrihet
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), enstemmig vedtatt i FNs Menneskerettighetsråd i juni 2011, omtaler forholdet mellom offentlige anskaffelser og menneskerettigheter. Artikkel 6 fastslår at staten bør promotere respekt for menneskerettigheter hos bedrifter som de har kommersielle transaksjoner med, ikke minst gjennom anskaffelser. Dette gir en unik mulighet til å fremme respekt for menneskerettighetene hos leverandører som offentlig sektor handler med. I utgangspunktet gjelder statens ansvar for å beskytte menneskerettigheter på eget territorium. Det har imidlertid vokst fram en internasjonal konsensus om et videre ansvar, noe som fremgår av Norges nasjonale handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper.
OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv er en internasjonalt anerkjent metode utviklet av OECD som går ut på at bedriftene skal gå gjennom sin egen virksomhet, underleverandører og forretningsforbindelser med henblikk på å kartlegge faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven, vedtatt av Stortinget, trer i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs retningslinjer for aktsomhetsvurderinger, en plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger og en plikt til å gi ut informasjon om hvordan aktsomhetsvurderinger blir gjennomførte. Virksomheten må kunne ta imot skriftlige forespørsler om informasjon, fordele ansvaret for behandling av forespørsler, og svare på henvendelser innen fristen på tre uker fra informasjonsplikten trer i kraft fra 1. juli 2022. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger skal publiseres på virksomhetens nettsider før 30. juni 2023.