SSA-F (Forskningsavtalen)

Offentlig sektor er oppfordret til alltid først å vurdere bruk av denne avtalen når en inngår avtaler om forsknings- og utredningsarbeid.

Veiledningen under dekker noen sentrale temaer i avtalen, og er ikke uttømmende.

Bruksområde for SSA-F

SSA-F er egnet til anskaffelse av forsknings- og utredningsoppdrag der det er ønskelig med uavhengighet til oppdragsgiver, at oppdragstaker gis anledning til å bevare sin faglige integritet og til å etterleve forskningens grunnleggende verdier.

• Avtalen gir et solid rammeverk for hvordan offentlige oppdragsgivere kan sikre at forsknings- og utredningsoppdrag gjennomføres innenfor anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper.
• Både oppdragsgiver og oppdragstaker gis rettigheter til resultatene, og til at resultatene kommer ut i offentligheten.
• Avtalen egner seg både for forskningsoppdrag og for utredninger og evalueringer, og avtalen passer enten de som skal utføre oppdraget er forskningsinstitutter eller er konsulenter uten formell forskerkompetanse.
• Avtalen er ikke ment brukt ved bidragsforskning eller der det ytes forskningstilskudd.

I utgangspunktet fastsetter oppdragsgiver prosjektenes tema og problemstillinger, mens oppdragstaker fastsetter opplegg og metode. Videre skal resultatene gi nytte for oppdragsgiver og andre brukergrupper spesifisert av oppdragsgiver, og oppdragsgiver skal få overført bruksrettigheter til forskningsresultatene.

Avtalen kan tilpasses etter brukernes behov. Endringer i den generelle avtaleteksten skal gjøres i eget bilag.

Rettigheter og plikter

Rettigheter

SSA-F gir oppdragstaker bruksrettigheter til resultatet og rådata. Avtalen oppfordrer partene til å definere hva som omfattes av disse rettighetene. Det er viktig å gjøre tydelig hva som omfattes av oppdragsgivers bruksrett.

Oppdragsgiver har på sin side vid adgang til deling og gjenbruk av rådata og resultater. Dette innebærer blant annet rett til bruk i videre forskning og utredning, og til å gi andre tilsvarende bruksrett.

Vitenskapelig redelighet

SSA-F stiller krav til vitenskapelig redelighet. Det finnes ufravikelige krav knyttet til god vitenskapelig praksis, forsvarlig forskning og akademisk frihet. Partene kan med andre ord ikke kan forhandle seg bort fra dette. For eksempel krav forskningen, se NESHs retningslinjer punkt «36. Uavhengighet i forskning».

Metode og kvalitetssikring

Partene må se på metode og kvalitetssikring i sammenheng med akademisk frihet og forskningsetikk. I mange tilfeller vil det være naturlig at oppdragstaker har et overordnet ansvar for metodevalg, datainnsamling, tolkning av funn og rapportering. Oppdragsgiver må utvise varsomhet med å avgjøre valg av data, metode, konklusjoner og presentasjoner av resultater. Derimot er oppdragsgiver nærmest til å beskrive for eksempel behov og problemstillinger.

Deling av data

Partene oppfordres til å dele data, der dette er mulig. Det er regjeringens ambisjon å øke deling av data innad i næringslivet og partene oppfordres til å dele data, der dette er mulig. Økt deling av data innad i offentlig sektor, næringslivet og mellom offentlig og privat sektor er ønskelig. Bedre utnyttelse av data kan øke konkurranseevne, bidra til økt innovasjon og stimulere til utvikling av nye tjenester.

Ikke alle data kan eller bør deles. På noen områder er det en plikt til å dele. Du må derfor sette deg inn i grenser og muligheter som følger av lovverk og forskningsetikk. Som eksempel på begrensinger kan vi nevne personvernbestemmelser, forretningshemmeligheter og det som dekkes av sikkerhetsloven.

Partene bør ha et klart forhold til deling av data som følge av det aktuelle forskningsoppdraget. Typiske tema som partene bør vurdere, er:

• Hvilke merkostnader påløper, og hvordan skal de fordeles?
• Hva må det tas hensyn til ved oppstart, for eksempel for utforming av samtykker, personvernregler?
• Hva må det tas hensyn til under utførelsen av oppdraget, for eksempel valg av lagringsformat, sammenstillinger, rettigheter til innhenting fra kilder?
• Hva må det tas hensyn til etter at oppdraget er utført, for eksempel å gjøre data gjenfinnbare og søkbare, betydning for rettighetene til dataene.)

Les mer på Regjeringen.no sin side om Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata.

Oppdraget kan også gi mange input til oppdragsgiver utover data og resultat. Tenk derfor på hvordan dere vil samle og gjenbruke forståelse, tolkninger, beskrivelser og så videre.

Nettsteder med veiledning om deling av data

Datafabrikken har veiledning for å dele og bruke data som ønsker å komme i gang med å tilby data og dele data med andre. Der er det tips til hvordan din virksomhet kan tilby data på en god måte. Blant de temaene som tas opp, er:

• Skaff deg oversikt over hva du har
• Klargjør hvordan bør jeg tilby data
• Klargjør hvordan bør jeg beskrive og synliggjøre mine data og datatjenester
• Grunnleggende opplysninger om datasett og datatjenester
• Offentlige virksomheter som vil synliggjøre data
• Private virksomheter som vil synliggjøre data
• Definer hvem som kan få tilgang og hvilke vilkår bør dere bør stille for tilgang
• Forvaltning av løsninger og avtaler
• Forvaltning av data og databeskrivelser

Digitaliseringsrundskrivet på Regjeringen.no har gitt sammenstilling av pålegg og anbefalinger om digitalisering i offentlig sektor. Den sier blant annet noe om hvordan virksomheten skal digitalisere.

Digdir.no viser digital samhandling og deling av kunnskap i offentlig sektor (Kudos).

Lovdata viser tilgrensende bestemmelser, som pliktavlevering av allment tilgjengelig materiale og rett til innsyn i offentlige dokumenter.

Lenker som kan være nyttige og til inspirasjon:

• FAIR-prinsippene mv 
• Nasjonale fellesløsninger - datakataloger 
• Dele data med andre  
• Orden i eget hus-veilederen 
• Datafabrikken
• KUDAF | Om KUDAF (kunnskapsdata.no) 
• Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data - regjeringen.no 
• Digitaliseringsrundskrivet - regjeringen.no , punkt 1.2 Tilrettelegg for gjenbruk og videre bruk av informasjon.

Offentliggjøring

Utgangspunktet er at offentlig finansiert forskning skal være tilgjengelig. Det finnes regelverk som underbygger dette, som for eksempel rett til innsyn i offentlige virksomheter, pliktavleveringsbestemmelser av allment tilgjengelig materiale og forskere har rettigheter som følger av deres ytringsfrihet.

Det kan forekomme legitime grunner til å begrense offentliggjøringen. Det bør legges eksplisitte vurderingene til grunn for dette. Eventuelle begrensninger i retten til offentliggjøring bør også begrunnes, avklares og kontraktsfestes i forkant.

Eksterne sjekklister