Hvordan redusere plast i anskaffelser - og bruke plast smartere

• Fredrikstad kommunes handlingsplan mot plast hvor kommunen har kartlagt alle områder det brukes plast og knyttet dette opp til konkrete tiltak og fordelt ansvaret. Fredriksstads handlingsplan ble utarbeidet av Miljø- og byutviklingsetaten, og forankret i de ulike avdelingene, inklusive innkjøpsavdelingen og deretter behandlet i formannskap og bystyre. 
• Bergen kommune har laget en plan for å bruke plast smartere. 
• Oslo kommune har utarbeidet en plastveileder, med eksempler på krav og kriterier som kan stilles for å oppnå bl.a. materialgjenvunnet plast og miljøvennlig emballasje.

• Kategoriene emballasje (engangsartikler), møbler, kontorrekvisita og IT-utstyr fremheves i en EU-finansiert plastveileder fra 2014.
• Plastavfall er emballasje som utgjør 59 prosent, elektrisk og elektronisk utstyr utgjør 8 prosent, bygg og anlegg utgjør 5 prosent og tilsvarende biler 5 prosent og landbruk 5 prosent. EUs plaststrategi viser til at den største kilden til.
• Bildekk er den klart største kilden til mikroplast i havet, den nest største kilden er maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter, ifølge en Mepex-rapport utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Maling og vedlikehold av bygg er også en betydelig kilde. 

• Undersøk med brukerne om det er reelt behov for et nytt produkt. Kan dere reparere, rehabilitere eller oppgradere produkter dere allerede har, eller kan dere kjøpe brukte produkter?
• Kan dere dekke behovet på andre måter som er i tråd med virksomhetens mål om å redusere bruken av plast. Spesifiser behovet og reduser kravene ned til akkurat det dere trenger. 
  • Er det for eksempel nødvendig å kjøpe inn engangsbestikk i plast eller kan dere bruke flergangsbestikk i stedet?
  • Se særlig på engangsartikler. Eksempel: Ved ikke å tilby plastglass ved vanndispenser vil brukerne finne andre alternativer. 
• Er det mulig å beskrive behovet istedenfor å etterspørre ferdig produkt, slik at dere åpner for deling og leasing av produkter? 
• Undersøk mulighetene for å sette krav til design som tilrettelegger for ombruk av produktet i flere funksjoner. 
• Ved innflytting eller oppussing – se etter løsninger som reduserer unødvendig bruk av engangsartikler og andre måter å redusere plast på. 

• Valg av materialer og hvordan produktet er designet, har stor betydning for bruk, levetid og om materialene kan gjenvinnes.
• Si i fra at dere ønsker å begrense bruk av plast, og utfordre leverandørene på hva de kan levere på kort og lang sikt. Gi incentiver til å utvikle bedre og mer helhetlige løsninger. Etterspør gjerne bruk av materialgjenvunnet råvare. 
• Be om produkter hvor materialene kan deles av i en gjenvinningsprosess. Er flere materialer limt sammen kan det gjøre materialgjenvinning vanskelig eller umulig. 
• En midlertidig innredning stiller helt andre krav til holdbarhet enn et bygg som skal stå i hundre år. Ved kortvarig bruk må du ha større fokus på materialgjenvinning – ved langvarig bruk på holdbarhet og tidløst design.
• Vurder om andre anskaffelsesmetoder enn totalentreprise med fast pris kan gi større muligheter til å begrense bruk av plast, for eksempel best value procurement (BVP). 

Mer informasjon:

• Plastics Recyclers Europe fokuserer på design for resirkulering (materialgjenvinning), og lister opp retningslinjer for dette innen en rekke forskjellige plast produkter.

Gjenvunnet plast kan ha en høy verdi for samfunnet. Å stille krav om bruk av sekundære råvarer i offentlige anskaffelser er et av flere virkemidler som nevnes i Stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi Meld. St. 45 (2016–2017) kapittel 6.7 for å styrke dette markedet. 

• Vurder hvilke produkter som kan bestå helt eller delvis av sekundært materiale og test ut dette i leverandørdialogen. For eksempel kan møbler, beholdere og lignende være egnet. 
• Snakk med leverandørene og utfordre dem!
  • Sandøy kommune fikk Klimasats-støtte til innkjøp av fossilfrie avfallsdunker. De utfordret leverandørene, som først sa det ikke var mulig. Men leverandørene klarte å levere likevel, se informasjonsvideo. 
  • Samme prosedyre – altså å utfordre leverandørene – kan brukes til å etterspørre produkter med innslag av materialvunnet råvare. 
• Kan det være at du har kilder/råstoffer til plast i ditt eget nærmiljø? Kan du gjennom din anskaffelse fremme samarbeid mellom ulike leverandører i nærmiljøet rundt innovative grønne løsninger?
  • Eksempel: NCP + Snøhetta = skolestol av plastavfall. Her er gamle fiskegarn blitt råstoff i et nytt produkt. 
  • Eksempel: Bedriften Interface fra Nederland lager tepper av materialgjenvunnet fiskegarn. Teppene kan også materialgjenvinnes på nytt.  
• Kan din virksomhet samarbeide med andre med tilsvarende behov og mål om utfordre markedet for å få frem nye gjenvinningsløsninger for plast?
• Snakk med brukerne om muligheten til å benytte anskaffelser for å fremme nye løsninger.

Bruk markedsdialogen aktivt for å undersøke hvilke løsninger som er tilgjengelige i markedet. Ha fokus på både innholdet i produktene og på ulike modeller som bruktkjøp, leie og leasing. Det kan være lurt både å ha åpne møter og én-til-én-møter.

Når du har dialog med markedet, kan du spørre om: 

• Hvilke materialer inneholder produktet? Hvor mye plast?  
• Hvilke kvaliteter og egenskaper har plasten (jf. tabellen nedenfor)?
• Kan produktet enkelt demonteres slik at plast kan skilles fra andre materialer?
• Kan materialene gjenvinnes? 
• Finnes det en returordning for produktet og/eller materialet? Kan retur inngå som kontraktsvilkår?
• Vi vurderer å premiere produkter som inneholder gjenvunnet plast i konkurransen. Hvor stor andel gjenvunnet plast kan slike produkter inneholde?
• Er plastdelene i et produkt tydelig merket med tanke på gjenvinning?
• Hvilke tilsetningsstoffer inneholder produktet? Er disse på listen over skadelige stoffer (REACH) eller vil de gjøre materialgjenvinning vanskelig eller umulig? 
• Hvor mye emballasje er nødvendig for å beskytte produktene?
• Kan noe av transportemballasjen helt eller delvis inneholde materialgjenvunnet råvare?

Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast, jf. forskrift om endring i produktforskriften (forbud mot enkelte produkter laget av plast). Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast. Forbudte produkter er listet i forskriftens §2b-3 og §2b-4. Det er derfor ikke lenger aktuelt med engangsartikler i plast.

Se omtale av krav og kriterier for engangsartikler på sidene om mat- og måltidstjenester.

Emballasjen har en viktig funksjon i å beskytte produktene.

• Krev at emballasje rundt produktene skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes, og at det er eller etableres ordninger for dette.  
• Se som eksempel hvordan slike kontraktsvilkår kan formuleres i kriterieveiviseren for mat- og drikkeanskaffelser eller vår side om emballasje og plast.
• Vurder å kreve at leveringsemballasje skal inneholde en andel materialgjenvunnet råvare. Ut fra markedsdialogen kan dere vurdere om dette bør formuleres som kontraktsvilkår, eller om det er aktuelt å bruke tildelingskriterier.

Emballasje bygg:

• Transport og gjenvinning av bygningsmaterialer: Oppdragsgiver bør sette et minimumsnivå og et mål for bruk av ombrukbare containere for transport av bygningsmateriale til og fra bygningsplass.
• Leverandører av bygningsmaterialer må sette et minimimumsnivå og et mål for emballasjeavfall (for eksempel gjennom returordninger, ombruk og gjenvinning av emballasjen bygningsmaterialene leveres i (sjekkes med BAE)

Tips: Se også emballasjeforeningens forum for sirkulær plastemballasje og sikre at du etterspør markedets beste løsninger. 

• Benytt underliggende krav i miljømerker, som for eksempel svanemerket. Aktuelle miljømerker kan være EU-blomsten, Svanemerket, Blaue Ängel eller tilsvarende. Se også EUs veileder om miljømerkede produkter.

• Benytt underliggende krav i miljømerker, som for eksempel svanemerket. Aktuelle miljømerker for engangsartikler er EU-blomsten, Svanemerket, Blaue Ängel eller tilsvarende. Se også EUs veileder om miljømerkede produkter. 

• Benytt krav til emballasje fra DFØs kravsett for IT-utstyr som du finner i Kriterieveiviseren.

• Se Private barnehagers landsforbund og Naturvernforbundets veiledningshefte for Plast- og giftfrie barnehager

• Følg Leverandørutviklingsprogrammet sitt arbeid for mer miljøvennlige kunstgressbaner
• Se på kostnader og miljøpåvirkning i hele banens levetid.
• Snakk med leverandørene om levetid, vedlikehold og hvordan dere skal sørge for materialgjenvinning av kunstgressmatten når den er oppbrukt.
• Sørg for at den brukte kunstgressmatten blir materialgjenvunnet. 

• Ved snøbrøyting, rengjøring og gatefeiing bør dere stille krav for å unngå at snøtømming foregår til elv, hav eller sjø.
  • Det kan for eksempel settes av et areal til deponering av snø hvor det er mulig å samle opp forurensninger fra snøen som brøytes.
• Det kan stilles krav til hvor effektive feiebilene skal være.
• Ved rullering av handlingsplaner for vann og avløp bør tiltak for å redusere utslipp av plast vurderes.

• Still krav til leverandørene om å merke plast slik at det blir lettere å sortere riktig.
  • Se som eksempel hvordan dette er formulert for krav til matemballasje kriterieveiviseren for mat- og drikkeanskaffelser​​​​​​.​ 
  • Eksempel: Miljøfyrtårns kriterier for grønne konferanser: "Det skal være et system for kildesortering av avfallet på alle av konferansens områder og skal tydelig merkes."
  • Bruk færre typer materialer og plasttyper for å forenkle sortering og gjenvinning.

Tips: Som innkjøper bør du være i dialog ikke bare med egne brukerne, men også renovasjonsetaten eller avfallsselskapene for å undersøke mulighetene for innsamling og håndtering av sortert plasten. Se Miljødirektoratet sine sider for mer informasjon om avfallsbehandling av biobasert og bionedbrytbar plast. 

Tips: forstå hvordan plasten skal gjenvinnes, se for eksempel informasjon om næringslivsplast fra Grønt Punkt Norge og veileder for plastemballasje fra husholdningene. Snakk med leverandørene om hvordan de og produsentene kan ta eierskap til plasten gjennom hele livsløpet.

Biobasert plast kan være både nedbrytbar og ikke nedbrytbar. Den bionedbrytbare plasten er laget for å kunne brytes ned under visse betingelser, og den er ikke nedbrytbar i naturen. Det er andre forhold i et komposteringsanlegg enn i sjøen. Noen produkter som skal være nedbrytbare, brytes ikke ned, men blir til mindre plastpartikler som kan overleve svært lenge i naturen.

Ifølge Miljødirektoratet er det ikke holdepunkter for å si at slik plast brytes ned innen rimelig tid verken på land eller i vann i et norsk kaldt klima. Norske avfallsanlegg for matavfall er i liten grad tilpasset behandling av bionedbrytbar plast. Les mer om dette på Miljødirektoratet sine sider om biobasert og bionedbrytbar plast.

De nedbrytbare plastalternativene har ulike smeltepunkter og egenskaper, derfor egner de seg ikke til å gjenvinnes til nye produkter. De kan ødelegge maskineri og utstyr ved å skape en tyggegummiaktig propp. Flere organisasjoner i Europa har ønsket å forby såkalt (oxo-)nedbrytbar fossilplast som gir inntrykk av å brytes helt ned i naturen, men som i virkeligheten er kilde til mikroplast. EU ser på mulighetene for å redusere tilfanget av oxo-nedbrytbar plast som følge av konklusjonen om at de ikke kan finne noe positive effekter av plasttypen på miljøet.

Plast er en samlebetegnelse på en mengde materialer designet for å møte forskjellige behov i en rekke forskjellige typer produkter. PlasticsEurope beskriver at det finnes to hovedkategorier for plast: termoplast og herdeplast. Forskjellen på de to består i at termoplasten kan varmes opp, formes om og fryses på nytt gjentatte ganger. Mens herdeplast har gjennomgått en kjemisk endring som betyr at etter den er varmet opp og formet kan denne prosessen ikke gjentas.

Det er miljøproblemer knyttet til noen av tilsetningsstoffene i plast. Skadelige stoffer er stoffer eller blandinger klassifisert som skadelige i Artikkel 57 i REACH. Miljøgifter finnes i stor grad i eldre plastprodukter.

Under følger mer informasjon om de forskjellige plasttypene, hva de brukes til og hvilken av kategoriene de faller inn under.