Hvordan kjøpe best mulig kunstgress - og hvordan avhende den gamle

Veilederen gir råd til kommuner og idrettslag som skal bygge eller rehabilitere idrettsbane med kunstgress. Veilederen omtaler både miljø og spillegenskaper.

Hva slags underlag har dere behov for?

Kartlegg hvem som skal spille og hva banen skal brukes til (organisert idrett og annet)

En skole
Boligstrøk/løkkefotball
Breddefotball
Både bredde- og toppfotball
Innendørs eller utendørs
Sommer- og/eller vinterdrift

Hvor mange timer i uken bruker dere banen?

Er banen ment for fotball med fotballsko eller er det en "løkkebane" der det også skal foregå annen aktivitet? Dersom banen ligger på en skole, men delvis brukes til organisert trening på kvelden bør dere velge en slitesterk bane som er egnet for joggesko.

Om dere velger kunstgress - hvilken type?

Kunstgressbaner med fyllmateriale av sand eller uten fyllmateriale kan være egnet for breddefotball. Grus eller naturgress kan også være gode alternativer.

Hvem er ansvarlig for vedlikehold av banen og hvor mye ressurser skal dere legge i vedlikeholdet?

Undersøk dette på forhånd og ta med i budsjetteringen. Se på mulighetene til å gjenbruke støtdempende underlag/pad som har vært brukt under kunstgresset om dere allerede har kunstgress i dag.

Sett dere inn i hvilken type vedlikehold ulike bane vil kreve før kjøpet. Vedlikeholdet må tilpasses den enkelte banen. Ofte vil leverandørene ha en sjekkliste for FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) og også garantier. I anbudet kan dere presisere at dere skal bruke egne maskiner til vedlikehold, deres driftsrutiner, om dere har vinterbruk, hvilke sko som brukes, brukstid og lignende, slik at leverandørene er klar over dette når de inngir sine tilbud.

Lag deretter en plan for hvordan vedlikeholdet skal gjennomføres og følges opp. I forkant av kjøpet bør dere sjekke ut fysisk ulike typer baner og ha dialog med flere potensielle leverandører.

Vurder hvor stor bane dere faktisk har behov for. For breddefotball kan det være tilstrekkelig med mindre baner. Om dere skal ha vinterdrift må dere planlegge for brøyting av snø. Dersom dere har en bane med gummigranulat må dere kan sette av et eget areal til deponering av brøytet snø som er sikret mot utslipp av gummigranulat, da en vesentlig del av granulatflukt skjer via snøbrøyting. Eventuelt kan dere brøyte kun en del av banen.

Banens spillegenskaper er også viktig. Behovene vil være forskjellige for toppfotball, breddefotball og et aktivitetsområde i nærheten av en skole. Dette er beskrevet nærmere for de høyere divisjonene i Norges Fotballforbunds veileder Kunstgressboka.

For spilleunderlag brukt i nærmiljøanlegg (ballbinger og løkker for ikke-organisert idrett), har hverken fotballforbundet eller Kulturdepartementet (spillemidler) spesifikke krav til egenskaper. «Nærmiljøanlegg» er en egen kategori under søknad om spillemidler. Det er imidlertid krav til produktet og testing på baner til organisert fotball for å få spillemidler for ordinære anlegg og for å kunne spille kamper arrangert av NFF sentrale og lokalt (alle nivåer og aldre). Les mer om spillemiddelordningen på godeidrettsanlegg.no.

Miljø, regelverk og internasjonal utvikling

Kunstgressbaner er et av de prioriterte områdene som omtales i regjeringens strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast (2017), som inngår i Stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulærøkonomi. Dette er en følge av at undersøkelser viser at avrenning fra kunstgressbaner utgjør omtrent 1500 tonn mikroplast årlig, som er den nest største kilden til mikroplast.

Dere må beregne kostnader til tiltak for å begrense spredning av plast- og gummigranulat dersom dere velger en løsning med kunstig fyllmateriale. Dette kan for eksempel være en fysisk barriere rundt banen, filter, sluser og rister. Regjeringen har vedtatt en forskrift om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale, det vil si både gummigranulat og annet fyllmateriale av fossil, biobasert eller såkalt nedbrytbar plast. Det inkluderer også fyllmateriale som delvis inneholder plast. Tiltakene i forskriften vil være nyttige også om det benyttes organisk fyllmateriale.

Kommuner og fylkeskommuner har i ulik grad lagt føringer på sine innkjøp av kunstgress. For eksempel har Fredrikstad kommune et politisk vedtak om å ikke tillate granulat fra oppmalte gummidekk som fyllmateriale i nye kunstgressbaner. Oslo kommune har vedtatt å ikke bygge nye baner med kunstig fyllmateriale. Flere fylkeskommuner har politiske vedtak om primært ikke å gi spillemidler til baner med kunstig fyllmateriale.

De fleste innkjøp av kunstgressbaner er omfattet av lov offentlige anskaffelser, enten fordi det er kommunen selv som kjøper inn eller fordi idrettslaget mottar offentlige midler. Ofte er kommunen grunneier og kan derfor stille krav til idrettslaget om blant annet miljø og vedlikehold i leieavtalen.

Sjekkliste for anskaffelse av kunstgressbane

Behovsbeskrivelse

Skriv ned behovet. Disse spørsmålene kan være til hjelp:

Hva er formålet med anskaffelsen? Beskriv aktiviteter og idretter som skal bruke banen. Norges fotballforbund har en matrise som kan benyttes.
Hva ønsker du å anskaffe? (hva skal kjøpes, beskriv varen/tjenesten og evt. opsjoner/forlengelser)
Hvem skal bruke produktet/tjenesten som skal kjøpes? Er det aktuelt med samarbeid med andre enheter, kommuner, idrettslag, skoler, borettslag?
Hva er konsekvensen hvis anskaffelsen ikke gjennomføres?
Hvilke løsninger kan tilfredsstille behovet på en like god måte eller en rimeligere måte?
Er det tatt stilling til at behovet kan endre seg? (organisatoriske, samfunns- eller regelverksendringer)
Er behovet beskrevet eller forankret i kommunens handlingsplan/virksomhetsplan/miljøstrategi?
Er det undersøkt om andre i kommunen har tilsvarende behov?
Vil denne anskaffelsen påvirke andre virksomheter i kommunen?
Vil anskaffelsen medføre økt eller redusert behov for personalmessige ressurser?
Vil anskaffelsen medføre ytterligere behov? (må du kjøpe inn andre produkter senere, f.eks. fyllmateriale)
Hvem skal utføre vedlikehold, og hvordan skal dette finansieres?

Markedsdialog

Snakk med flere leverandører om hva de kan tilby og be dem redegjøre for de ulike miljøegenskapene og total miljøbelastning. Be om å få teste baner de allerede har anlagt. Mange kommuner og idrettslag har mange baner og kan ha behov for forskjellig underlag på de ulike banene. Ta utgangspunkt i

de som skal bruke banen mest (topp/bredde/allidrett/skole/nærmiljø)
hvor mye banen skal brukes
om dere planlegger vinterbruk/brøyting
om den ligger i særlig sårbart terreng (f.eks. nær elv, bekk eller vann)

I markedsdialogen bør dere snakke om både deres behov, banens spillegenskaper, vedlikehold og miljøbelastning. Formuler ønsker om kvalitet og miljøegenskaper som krav.

Dere kan gjerne bruke markedsdialogen til å utfordre leverandørene på hva de kan utvikle av nye og mer miljøvennlige løsninger som også har gode bruksegenskaper. På denne måten kan dere tilrettelegge for innovasjon. Dersom flere innkjøpere går sammen om å stille ambisiøse krav blir det mer attraktivt for leverandørene å være innovative. Da kan det også være aktuelt å benytte en innovativ metode/prosedyre.

Eget kjøp av kunstgress eller som en del av hele anleggsarbeidet

DFØ anbefaler at dere inngår en egen avtale for kjøp av kunstgress. Å skille ut kunstgresskjøpet fra anleggsarbeidet vil gi dere mer kontroll både på kostnader og på kvaliteten på kunstgresset. Dette vil kreve god oppfølging og kontroll av leveranse og installasjon.

En ulempe ved totalentreprise er at graveentreprenører enten må engasjeres av en kunstgressleverandør eller selv kjøpe inn kunstgresset. Ved valg av totalentreprise må dere sikre at leverandøren stiller tilsvarende krav til kunstgress fra sine underleverandører som dere ellers ville ha gjort selv.

Det er i begge tilfeller viktig å stille konkrete krav til hvilken type kunstgress dere ønsker.

Dersom dere velger totalentreprise er det viktig at dere sørger for kvalitetssikring av en kunstgressinstallasjon. Dere må stille kvalitetskrav til utførselen av både grunnarbeider og kunstgressinstallasjonen. Dere finner en sjekkliste i kunstgressboka.

Vurder totale eierskapskostnader (TCO)

Vedlikehold og holdbarhet bør være med i regnestykket når dere kjøper inn kunstgress. Dere kan enten utforme minstekrav, eller dere kan utforme et tildelingskriterium hvor dere premierer baner med lengre holdbarhet. Dere kan også bruke tildelingskriterium til å premiere baner med lavere vedlikeholdskostnader.

Eksempel på hvordan et slikt tildelingskriterium kan utformes vil komme i løpet av forskningsprosjektet Kunstgress 2021(KG2021). Ta kontakt med DFØ om dere ønsker å prøve ut et slikt tildelingskriterium, så kan vi bistå.

Dere kan utfordre leverandørene på egenskaper knyttet til vedlikehold og holdbarhet tidlig i markedsdialogen. For eksempel kan dere kartlegge både kostnader til vedlikehold og hvordan vedlikeholdet praktisk skal utføres.

Hvordan lage et konkurransegrunnlag

Dere har nå bestemt dere for hvilken type kunstgress dere ønsker, enten med løst fyllmateriale (gummi- og/eller plastgranulat) hvor det vil være krav til sikring mot avrenning, med organisk fyllmateriale eller en annen type kunstgressbane (sand eller uten fyllmateriale). For å kunne få spillemidler må banen tilfredsstille europeisk standard – NS-EN-15330-1:2013.

Konkurransegrunnlaget er beskrivelsen av hvilket formål som skal dekkes og hvilken ytelse det ønskes at leverandørene gir tilbud på. Konkurransegrunnlaget skal spesifisere ytelsen og konkurransevilkårene på en slik måte at leverandørene blir interessert og kan levere inn sine beste løsningsforslag på behovene dine.

I konkurransegrunnlaget må dere beskrive hva dere ønsker og konkrete krav til leverandøren (kvalifikasjonskrav, for eksempel krav til soliditet) og krav til produktet og hvordan dere vil vekte tilbudene (tildelingskriterier). Dere kan også ta inn kontraktsvilkår som skal oppfylles i løpet av kontraktsperioden.

En del kunstgressmatter har pad/støtdempende underlag under kunstgresset. Det støtdempende underlaget har ofte lengre levetid enn selve kunstgresset og kan brukes om igjen. Spesifiser at dere ønsker støtdempende underlag som skal brukes flere ganger ved kjøp av nytt kunstgress eller ombruk av eksisterende støtdempende underlag.

Hvis dere skal vise til fastsatte funksjonskrav fra Norges fotballforbund, beskriv hva banen skal brukes til. Det er unødvendig med en bane tilpasset kravene for toppfotball om kun breddefotball eller allidrett skal bruke banen.

Hva dere skal velge av tildelingskriterier og hvordan dere skal vekte disse må dere vurdere konkret. Dere må sette minimumskrav til kvalitet, og dere kan også åpne for å vekte kvalitet som overstiger minimumskravet. Andre parametere som kan inngå som tildelingskriterier er referanser og serviceorganisasjon, leveringstid, utførelsestid, garantitid for funksjonskrav og pris.

Det er viktig å se på kostnader til vedlikehold og til levetid, slik at dere enten bruker minimumskrav for å sikre baner med mindre vedlikehold eller at dere bruker tildelingskriterier slik at dere premierer baner med mindre vedlikehold.

Avfallspyramiden legger opp til ombruk av produkter. Det kan tenkes noen tilfeller hvor en elitebane kan brukes til breddefotball i noen år før den kasseres. Men de aller fleste kunstgressmatter er utslitt når det er tid for å bytte dem ut og bør kasseres.

Innovativ anskaffelse?

Kan du som innkjøper samarbeide med andre om å utfordre markedet? Ved å stille miljøkrav ved anskaffelse av kunstgressbaner kan innkjøpere samarbeide om å skape et marked for innovasjon i form av nye mer miljøvennlige kunstgressløsninger. Med totalt 1750 kunstgressbaner utgjør norske innkjøpere et betydelig marked for leverandørene.

Vurder hvorvidt det er tilstrekkelig å fremme innovasjon gjennom dialog og funksjons/ytelseskrav eller om det er behov for å utvikle løsninger som per i dag ikke finnes i markedet. I så fall er det aktuelt å velge en innovativ anskaffelsesmetode/prosedyre.

Ansvarlig produksjon

Dersom det er risiko for at produktet dere skal kjøpe er produsert i land hvor det er risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjonen skal dere stille krav om ansvarlig produksjon. Bruk kontraktsvilkåret for ivaretagelse av menneskerettigheter som DFØ og EtiskHandelNorge har utviklet. Les mer om menneskerettigheter på våre nettsider.

DFØ har også utviklet en høyrisikoliste hvor noen av de produktene eller produktkategoriene hvor vi vet at det er systematisk høy risiko for brudd på menneskerettighetene. Dette verktøyet skal hjelpe innkjøperne å få oversikt over hvilke produkter og produksjonsland ned til råvareuttak hvor dere skal være særlig oppmerksomme.

Høyrisikolisten er ikke uttømmende. Kunstgress står foreløpig ikke på listen. Dere må derfor bruke markedsdialogen til å spørre leverandørene hvor deres kunstgress og råvarene er produsert. Særlig i land utenfor Europa kan det være grunn til å følge med.

Slik går du frem for å fjerne den brukte kunstgressmatten

Brukte kunstgressmatter som kasseres er næringsavfall. Kommunen eller idrettslaget plikter å sørge for at kasserte kunstgressmatter blir levert til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, jf forurensningsloven § 32.

Brukte kunstgressmatter svært sjelden egnet for ombruk. De blir stort sett skiftet ut etter 10-15 år fordi spillegenskapene blir for dårlige. Kunstgress med kunstig fyllmateriale fra gummigranulat kan inneholde tungmetaller og PAH. Det er derfor særlig viktig at mattene blir avhendet på riktig måte.

Dersom dere avtaler at leverandør av nytt kunstgress skal fjerne den brukte kunstgressmatten er det viktig at dere stiller krav om at den brukte kunstgressmatten skal leveres til lovlig avfallsanlegg. Slikt lovlig avfallsanlegg bør være en gjenvinningsbedrift for materialgjenvinning, alternativt at det leveres energiutnyttelse. Dere bør også stille krav om at leverandør skal sende dere en bekreftelse med dokumentasjon på at den brukte matten er levert til et lovlig avfallsanlegg og at gjenvinning har skjedd. Dersom det er sand i den gamle banen bør dere vurdere å separere denne ut på stedet og bruke sanden om igjen. Spesifiser at den brukte matten skal leveres til et anlegg som foretar separasjon og materialgjenvinning.

Et kontraktsvilkår om avhending kan formuleres slik:

"Eksisterende kunstgress skal leveres til lovlig avfallsanlegg for gjenvinning/materialgjenvinning. Sand og annet innfyll skal separeres før matten materialgjenvinnes. Dokumentasjon på at korrekt avhending har skjedd skal overleves innen en måned etter henting. Leverandør skal i anbudet spesifisere anlegget de ønsker å levere til."

Avhendingen kan også gjøres av kommunen eller idrettslaget selv ved å henvende seg til avfallsselskapet direkte.

En kunstgressbane som inneholder gummigranulat/oppmalte bildekk vil ikke kunne deponeres (legges i et avfallsdeponi/fyllplass) før man eventuelt har fjernet gummigranulatet/materialene fra bildekk. Dette følger av forbudet mot å deponere kasserte bildekk, jf avfallsforskriften § 9-4. Det finnes godkjente mottak som tar imot hele kunstgress og materialgjenvinner dette, men dette er imidlertid ikke den beste løsningen fra et miljømessig og sirkulær økonomisk perspektiv.

Vi anbefaler idrettslag og kommune å kontakte et lovlig avfallsanlegg direkte.

Dette vil gi mer kontroll på situasjonen og trolig spare kostnader. Transport til avfallsanlegget bestilles av idrettslag/kommune eller avfallsanlegget.

Eksport av kasserte kunstgressbaner er normalt meldepliktig etter regelverket om grensekryssende forsendelser av avfall, det vil si at både import- og eksportlandet må gi samtykke til eksport. Eksportører må ha tillatelse til å eksportere avfallet etter avfallsforskriftens kapittel 13

Kunstgressmatter på avveie og gummigranulat utenfor banen

Forsøpling er forbudt, jf forurensningsloven § 28. Forbudet innebærer at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Forbudet omfatter således både henlagte matter og plastholdig løst fyllmateriale som har havnet utenfor banen. Forbudet retter seg også mot den som oppbevarer avfall på egen eiendom når dette er til sjenanse for noen.

Den som har overtrådt forsøplingsforbudet plikter å rydde opp etter seg, jf forurensningsloven § 28, tredje ledd.

Kommunen er forurensningsmyndighet og kan gi pålegg om opprydding av forsøpling, jf forurensningsloven § 37.

Omtale av forskjellige typer baner

Som innkjøper av kunstgress vil du ved å stille miljøkrav være med på å skape et marked for innovasjon og mer miljøvennlige kunstgressløsninger, som også har tilstrekkelig gode spillegenskaper.

Naturlig gressbane og gressbane med forsterket rotsone (hybridbaner)

En gressbane har et positivt CO2 -regnskap. Land som Tyskland og Nederland velger i større grad enn Norge naturgress for toppfotball.

En hybridgressbane består av et vanlig gressdekke som er armert med vertikale plaststrå ned til en dybde på ca 12-15cm. Avstand mellom hvert plaststrå er ca 5 cm, noe som tilsvarer en dekning på ca. 5 % av det totale stråantall. Plaststrået fungerer som en armering av rotsonen, og stabiliserer gressdekket slik at det ikke rives opp ved bruk.

I Norge er bruk av naturgress eller hybridgress lite utbredt, men kan med fordel brukes mer. Lerkendal i Trondheim har trolig verdens nordligste hybridgressbane, og den er i bruk i perioden mars-desember hvert år.

Grusbane

Grusbanen er rimelig å bygge, har lang levetid, lave driftskostnader og utgjør ingen miljørisiko. Den største fordelen er kanskje flerbruksmuligheten, som ballidretter i sommerhalvåret til islegging i vinterhalvåret. Særlig på fritidsløkker, skolegårder og til breddefotball er grus et egnet underlag.

Kunstgressmatte med naturlig fyllmateriale (sand, kork og lignende)

Det har i lang tid vært tilgjengelig kunstgressbaner med naturlig fyllmateriale. Sand er mye brukt. Andre biologiske alternativer kan være kork, kokosfiber og andre biologisk baserte produkter. Ofte brukes pad/støtdempende underlag under slike matter.

Kunstgressmatte uten fyllmateriale

Mattene uten fyllmateriale har en tettere andel med kunstgressfibre i forskjellige lengder. De er ofte dyrere enn andre kunstgressmatter. Ofte brukes pad/støtdempende underlag under slike matter. Slike baner har ofte lavere driftskostnader.

Kunstgressmatte med kunstig fyllmateriale

Fra et miljøperspektiv anbefaler ikke DFØ baner med plastholdig løst fyllmateriale. Særlig for breddefotball og fritidsbaner/løkkefotball bør det være mulig å finne gode alternativer.

Ved valg av en kunstgressmatte med kunstig fyllmateriale vil det påløpe kostnader til sikringstiltak og tilsyn, se nylig vedtatt forskrift.

Foreløpig finnes det ikke dokumentasjon for at bioplast er et godt alternativ til dagens fyllmateriale, men det jobbes med å teste ulike løsninger. Bioplast er et plastmateriale produsert av biologisk materiale som cellulose, sukker og lignende. Bioplast er polymer på samme måte som annen plast og gummi, og nedbrytning i naturen skjer svært langsomt. Se informasjon hos Miljødirektoratet. Fyllmateriale i bioplast vil også være omfattet av Miljødirektoratets forslag til forskrift.

Oppdatert: 29. november 2022