Statistikk om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

DFØ gjennomfører analyser av konkurransegrunnlag for å skaffe innsikt i hvordan klima- og miljøhensyn ivaretas i offentlige anskaffelser, i tråd med anskaffelsesforskriften. Tekstanalysen benytter et KI-verktøy for å identifisere krav og kriterier.

Oppdatert: 20. desember 2025

Nøkkeltall for bruk av klima- og miljøhensyn i krav og kriterier

Bakgrunn og metode

Behovet for kunnskap om omfanget av grønne anskaffelser i Norge har vært kjent over lengre tid, og ble tydeliggjort av Riksrevisjonen i 2022. De konkluderte med at det mangler statistikk og styringsinformasjon om status for grønne offentlige anskaffelser. I tillegg har det i forbindelse med endring av anskaffelsesforskriften §7-9 oppstått et behov for bedre kunnskap om etterlevelsen av klima- og miljøhensyn i henhold til forskriften.

DFØ har derfor analysert anskaffelsesdokumenter (konkurransegrunnlag) ved hjelp av kunstig intelligens (KI) for å identifisere klima- og miljøkrav og -kriterier, samt unntaksbegrunnelser. Analyse av etterlevelse av blant annet hovedregelen om å vekte miljø med 30 prosent eller mer er utfordrende. Dette er fordi de vanligvis ikke oppgis i strukturerte felter, men snarere beskrives ustrukturert i ulike former i konkurransegrunnlagene. Derfor har det vært nødvendig å bruke KI til å forstå konteksten og dermed automatisk identifisere tildelingskriterier og vektingen som benyttes. I tillegg søker KI-modellen etter miljøkrav, kontraktsvilkår, kvalifikasjonskrav og unntaksbegrunnelser i henhold til anskaffelsesforskriften §7-9.

KI-løsningen som benyttes, er basert på GPT-4o mini-modellen, og har blitt testet med ulike parametere. Det brukes et systemprompt som beskriver:

  • hva ulike former for krav og kriterier er
  • hvilke kategorier krav og kriterier kan tilhøre (bl.a. pris, klimagassutslipp, sirkulær økonomi, klimavennlig mat, mv.)
  • hva unntaksbegrunnelse for uvesentlighet og for bruk av miljøkrav er
  • hvordan modellen skal returnere svaret i et JSON-format

Løsningen er designet slik at den kjører daglig basert på nye data. Resultatene på denne nettsiden vil bli oppdatert halvårlig. Utvalget av konkurransegrunnlag er ikke komplett, men dekker omtrent 1/3 av kunngjøringer av konkurranser på Doffin. Vi har lastet ned og analysert data fra tre måneder i 2023 for å kunne lage en nullpunktsmåling, før endringer av anskaffelsesforskriften trådte i kraft. Systemet har også analysert anskaffelser fra midten av mars 2024 og framover. Resultatene inkluderer data frem til og med 30. september 2025.

Siden utvalget er en mindre del av de totale anskaffelsene på Doffin, vil det være usikkerheter knyttet til skjevhet og representativitet. Likevel viser en gjennomgang at dette utvalget er noenlunde representativt for både virksomhetstype og størrelse, sammenliknet med andre kunngjøringer av konkurranse på Doffin.

Vi ser at KI-verktøyet plukker opp rett miljøvekting når den først finner tildelingskriteriene i konkurransegrunnlagene, men det er flere anskaffelser der den ikke finner noen tildelingskriterier. Vi baserer derfor våre beregninger kun på anskaffelsene der KI-verktøyet har funnet tildelingskriteriene. Samtidig er det usikkerheter knyttet til oppdeling av tildelingskriterier for klima og miljø, der KI-verktøyet kan misforstå vekting grunnet ulik oppsett og oppdeling av tildelingskriterier.

KI-verktøyet kategoriserer krav og kriterier i henhold til tema (hva de handler om). Verktøyet er gitt en liste med temaer den skal kategorisere innenfor, men modellen har laget mange nye temaer som er delvis like. Antall kategorier er derfor høyt. Listen over temaer som er antatt å handle om klima eller miljø og som er med i analysen, finnes i dokumentet under.

Miljøkategorier.xlsx
xlsx 22.09 KB

I statistikken har resultatene fra KI-verktøyet blitt koblet med annen informasjon om konkurransene via kunngjøringene i Doffin. Dette gjør det mulig å utvide analysen til å blant annet se på bruk av klima- og miljøkrav i ulike innkjøpskategorier. For å kunne gjøre dette har vi tatt utgangspunkt i CPV-kodene som er brukt i forbindelse med kunngjøringen av konkurransen og gruppert disse i ulike innkjøpskategorier. Grupperingen tar utgangspunkt i CPV-kodene på hovednivå (de to først sifrene i CPV-koden). Listen over CPV-kodene og deres tilhørende innkjøpskategori finnes i dokumentet under.

Innkjopskategorier brukt i statistikken.xlsx
xlsx 20.16 KB

Behovet for tekstanalyse av ustrukturerte dokumenter kan reduseres framover ved bruk av kunngjøringsdata (eForms) fra Doffin. Strukturerte felter i eForms kan bli en viktig kilde til å måle etterlevelse etter § 7-9 dersom flere oppdragsgivere fyller ut frivillige felter om etterlevelse av forskriften, slik DFØ veileder om.

Usikkerhet

Data og statistikk fra KI-verktøyet om klima- og miljøhensyn er beheftet med usikkerhet. På overordnet nivå, der alle konkurranser er aggregert til statistikk, anslås usikkerheten som moderat, mens den på detaljnivå er høy. Vi har observert flere tilfeller der KI-verktøyet har gjort feil, enten ved at det ikke klarer å lese dokumenter, ikke finner krav og kriterier, eller ved at det kategoriserer krav og kriterier feilaktig. Manuelle gjennomganger viser at det er store forskjeller i usikkerhet mellom ulike innkjøpskategorier. Likevel, der KI-verktøyet har klart å identifisere krav og kriterier korrekt (det vil si at rett dokument har blitt forstått), er resultatene i hovedsak riktige.

Vi anslår derfor at usikkerheten i statistikken om bruk av miljøvekting med 30 prosent til å være lav, mens usikkerheten i funn av miljøkrav er moderat. Grunnen til at miljøkrav er mer krevende å estimere enn miljøvekting, er både fordi det er utfordrende å kategorisere noe som miljørelatert (altså en vurdering av intensjon), og fordi ambisjonsnivået spiller inn (om kravene fører til reelle klima- eller miljøeffekter). KI-verktøyet har ikke tatt høyde for ambisjonsnivået, men har kun kategorisert krav og kriterier etter tema.

Forklaring av indikatorene brukt i statistikken

30 % miljøvekting eller -krav: Anskaffelser som

  1. har tildelingskriterium som vekter klima og miljø med minimum 30 prosent
  2. har krav i kravspesifikasjonen eller kontraktskrav som omhandler klima og miljø
  3. har begge deler

Miljøkrav §7-9 (4): Anskaffelser som har krav i kravspesifikasjonen eller kontraktskrav som omhandler klima og miljø.

30 % miljøvekting §7-9 (2): Anskaffelser som har tildelingskriterium som vekter klima og miljø med minimum 30 prosent.

Uten miljøhensyn: Anskaffelser som ikke har noen form for krav eller tildelingskriterier som handler om klima og miljø.

Andre miljøhensyn: Anskaffelser som har enten kun har lav vekting av klima og miljø i tildelingskriteriene sine eller har klima og miljø som et kvalifikasjonskrav. Disse anskaffelsene inngår ikke i 30 prosent miljøvekting eller -krav, Miljøkrav §7-9 (4), eller 30 prosent miljøvekting §7-9 (2).

Oppdateringer av statistikken

Statistikken oppdateres rundt to ganger i året.

Det ble i 2025 gjort en ny vurdering av kategoriene som omfatter klima og miljø. Dette har ført til en justering av statistikken hvor flere anskaffelser har blitt kategorisert som klima- og miljøvennlige.

I overgangen mellom ulike GPT-modeller ble det i 2025 utfordringer knyttet til statistikken for bruk av begrunnelse for unntak etter §7-9 (5). Denne utfordringen gjelder kun for konkurransegrunnlag som er analysert etter bytte av GPT-modell i 2025. På grunn av dette er figurer som viser bruk av begrunnelsene ente fjernet fra siden eller endret.

På bakgrunn av at modellen som brukes i analysen lager mange nye miljøkategorier som er delvis like er statistikken som viser hva miljøkravene og -kriteriene handler om fjernet fra denne siden.

Utvikling over tid

Resultatene viser en tydelig økning i av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Andelen anskaffelser hvor klima og miljø vektes med 30 prosent eller mer, som er hovedregelen i forskriften, har økt markant fra 2023 til 2024 og 2025 (blå linje i figuren under). Mens dette tidligere utgjorde en liten andel av anskaffelsene, følger nå over 30 prosent av anskaffelsene hovedregelen. Bruken av klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon har også økt, fra rundt 56 prosent av anskaffelsene i 2023 til rundt 68 prosent i 2025. Merk at KI-verktøyet ikke har vurdert ambisjonsnivået til kravene, og har derfor en liberal tolkning av miljøkrav.

Totalt sett har omtrent 75 prosent av anskaffelsene en miljøvekting på 30 prosent og/eller inkluderer miljøkrav i 2025 (grønn linje), sammenlignet med rundt 57 prosent i 2023. Dette indikerer et økende fokus på klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, i tråd med anskaffelsesforskriften. Figuren viser også andelen som kun benytter andre former for klima- og miljøhensyn (gul linje). Dette inkluderer anskaffelser som kun har en lav miljøvekting eller som stiller kvalifikasjonskrav knyttet til miljø. Andelen slike anskaffelser har nesten blitt halvert fra 2023 til 2024. Samtidig har andelen anskaffelser uten noen form for klima- og miljøhensyn (grå linje) også nesten blitt halvert, fra i underkant av 35 prosent i 2023 til rundt 20 prosent i 2024 og 2025. Trenden vi har sett gjennom 2024 har i stor grad holdt seg stabil gjennom 2025.

Innkjøpskategorier

Blant innkjøpskategoriene som er analysert er det store variasjoner i om klima og miljø hensyntas i anskaffelsene. Det store bildet viser at anskaffelser innen innkjøpskategorier med betydelig klima- og miljøbelastning bruker i større grad enten minst 30 prosent miljøvekting eller miljøkrav.

I kategorier som omhandler tjenesteanskaffelser, for eksempel konsulenttjenester og andre tjenester, er det vesentlig mindre bruk av 30 prosent miljøvekting eller miljøkrav sammenlignet med innkjøpskategorier som omhandler produktanskaffelser. Dette samsvarer med det som står i veilederen til DFØ om at man skal vurdere anskaffelsens art når man skal vurdere klima- og miljøhensyn, og at det ofte er ubetydelig miljøbelastning og klimaavtrykk i slike anskaffelser.

Innkjøpskategorier – mer detaljer

Når en ser nærmere på hva som gjøres innenfor de ulike innkjøpskategoriene, ser vi at innenfor alle kategoriene anvendes det miljøkrav i større grad enn miljøvekting. Analysen viser også at det er brukt miljøvekting i noen grad i alle innkjøpskategoriene, også de som har en lav eller ubetydelig miljøbelastning og klimaavtrykk. I tillegg viser analysen at det er stor overlapp mellom bruken av miljøvekting og miljøkrav, der mange anskaffelser inkluderer begge deler. Figuren under viser resultatene for analysen for 2025.

Forskjeller mellom virksomhetstypene

De ulike virksomhetstypene har i ulik grad brukt klima- og miljøhensyn i krav og kriterier i anskaffelsene sine. I 2023 hadde offentlige foretak og selskap mer klima- og miljøhensyn i anskaffelser, sammenlignet med kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter. Figuren under viser andel anskaffelser med 30 prosent miljøvekting eller -krav fordelt på virksomhetstyper.

Etter at endringene i FOA §7-9 trådde i kraft har disse forskjellene jevnet seg mer ut. I 2025 ligger bruken av klima- og miljøhensyn i krav og kriterier i offentlige anskaffelser for flere av virksomhetstypene rundt den totale bruken nasjonalt som er vist øverst på siden.

Over og under EØS-terskelverdi

Analysen gjør det mulig å skille på anskaffelser over og under EØS-terskelverdi, der anskaffelsene bruker ulike skjemaer i kunngjøringene på Doffin. Resultatene viser at det er små forskjeller på praksis mellom over og under EØS-terskelverdi. Dette vitner om at oppdragsgiverne praktiserer anskaffelsesforskriften §7-9 relativt likt uavhengig av om det er en nasjonal kunngjøring eller om den i tillegg skal kunngjøres i EU gjennom TED.

Endringen av anskaffelsesforskriften §7-9 har fått betydelig oppmerksomhet, noe som sannsynligvis har bidratt til tilsvarende etterlevelsen både over og under EØS-terskelverdien.

Les mer

Oppdatert: 5. januar 2026

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.