Her finner du informasjon om risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i produksjon av biler, batterier og dekk.
Risiko i leverandørkjeden
Kjøretøy er satt sammen av tusenvis av komponenter og materialer, hentet fra hele verden. Produksjonen av komponentene settes vanligvis ut til underleverandører, som igjen kan ha tusenvis av underleverandører i sine leverandørkjeder.
Med mange komponenter, materialer og leverandører er det vanskelig å kartlegge hele leverandørkjeden. Manglende kartlegging kan føre til lite gjennomsiktighet, noe som øker risikoen.
Risiko forbundet med menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter er mest fremtredende i produksjon av komponenter og utvinning av råvarer som metaller og gummi. Det henger sammen med at produksjonen finner sted i høyrisikoland der lovverket ikke alltid håndheves.
Forhold som påvirker risiko
- Produksjon av kjøretøy i Øst- og Sentral-Europa er forbundet med visse sosiale risikoer. I Romania er det anti-fagforeningsaktiviteter, og det har vært rapportert om at fagforeninger styres av arbeidsgiveren selv. I Tsjekkia er det er rapportert om ubetalt overtid, diskriminering mot fremmedarbeidere og 12-timers skift. Fremmedarbeidere er generelt mer utsatt for brudd på arbeidstakerrettigheter og lavere lønninger.
- For import av kjøretøy fra-Sør Korea: Organisasjonsfriheten i Sør-Korea er begrenset, og landet har ikke ratifisert ILOs kjernekonvensjoner om organisasjonsfrihet, kollektive forhandlinger (87, 98) og tvangsarbeid (29 og 105). Fremmedarbeidere utgjør en stor andel av den sørkoreanske arbeidsstyrken, blant annet i fabrikkindustrien. I praksis kan de ikke organisere seg i en fagforening og er sårbare for tvangsarbeid.
- På komponentnivå er flere risikoland blant de største eksportørene, som Mexico, Kina og Sør-Korea. Mexico har ratifisert ILOs kjernekonvensjoner, men fagforeninger er fragmentert, og undertrykkelse, vold og trusler mot ansatte som deltar i fagforeningsaktiviteter er vanlig. Det er rapportert om seksuell trakassering og utnyttelse av kvinnelige arbeidere, lave lønninger, tvungen overtid og anti-fagforeningsaktiviteter.
- Biler og kjøretøy inneholder elektroniske komponenter som også medfører alvorlige risikoer forbundet med arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter, deriblant risikoer knyttet til utvinning av konfliktmineraler(se risikovurdering av IT og elektronikk og konfliktmineraler).
- Utvinning av råvarer som brukes til å produsere biler og kjøretøy, som ulike metaller, gummi og glass, er ofte knyttet til alvorlige risiko i forbindelse med arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter.
Risikonivå for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden til biler, batterier og dekk
Tabellen viser risikovurdering ved produkter som batterier og dekk i tillegg til produksjon av biler generelt. Når du vurderer risiko må du se til risikonivået i hele leverandørkjeden.
Sammenstilling | Komponent | Råvare |
---|---|---|
Lav lønn Dårlige og farlige arbeidsforhold Mangel på fagforeningsrettigheter Dårlige levekår Overdreven bruk av overtid |
Lav lønn Dårlige og farlige arbeidsforhold Mangel på fagforeningsrettigheter Dårlige levekår Overdreven bruk av overtid Diskriminering av kvinnelige arbeidstakere |
Lav lønn Dårlige og farlige arbeidsforhold Mangel på fagforeningsrettigheter Innvirkning på levebrød Innvirkning på urfolks rettigheter Barnearbeid Seksuell utnyttelse og vold Finansiering av væpnet konflikt Landovertakelse Vold mot forkjempere for menneskerettigheter og miljø |
Lav risiko | Middels høy risiko | Høy risiko |
Risikovurderingene viser at det totalt sett er lav til høy risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i produksjon av biler og kjøretøy. For andre type produkter enn de som angis her kan risikonivået være annerledes.
Biler
Produksjonen av biler innebærer først og fremst en risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjon av komponenter og uthenting av råvarer. Tabellen under viser de mest alvorlige risikoområdene for menneskerettigheter ved ulike ledd i leverandørkjeden til biler:
Sammenstilling | Komponent | Råvare |
---|---|---|
Lav lønn Dårlige og farlige arbeidsforhold Mangel på fagforeningsrettigheter Dårlige levekår Overdreven bruk av overtid |
Lav lønn Dårlige og farlige arbeidsforhold Mangel på fagforeningsrettigheter Dårlige levekår Overdreven bruk av overtid Diskriminering av kvinnelige arbeidstakere |
Lav lønn Dårlige og farlige arbeidsforhold Mangel på fagforeningsrettigheter Innvirkning på levebrød Innvirkning på urfolks rettigheter Barnearbeid Seksuell utnyttelse og vold Finansiering av væpnet konflikt Landovertakelse Vold mot forkjempere for menneskerettigheter og miljø |
Lav risiko | Middels høy risiko | Høy risiko |
Leverandørkjeden
De største produsentlandene av passasjer- og transportkjøretøy er Kina, USA, Japan, Tyskland og India, i synkende rekkefølge. Samlet er EU den største produsenten av kjøretøy. Innenfor EU dominerer Tyskland, Spania, Frankrike og Storbritannia. Spesifikk importstatistikk for biler og kjøretøy er begrenset, men ifølge Statistisk sentralbyrå importerer Norge i stor grad biler fra Tyskland (23 % av alle importerte biler i 2018) og Sverige. Produksjonen i Tyskland, Italia og Frankrike står for 85 % av salget innen EU. Ikke-europeiske merker produseres også i Europa. Import av biler til EU er hovedsakelig fra Japan, Tyrkia, Sør-Korea, USA og Mexico. Vi anta at det samme gjelder for Norge.
Elbiler spesielt produseres i flere land, som Tyskland, USA og flere asiatiske land.
Leverandører av komponenter kan befinne seg hvor som helst i verden. De største komponentleverandørene på det globale markedet i bilindustrien holder til i europeiske land som Tyskland, Italia, Tsjekkia og Spania, men også i Japan, USA, Mexico og Sør-Korea. Produksjonen av mindre komponenter og råvarer finner imidlertid sted i en rekke land over hele verden.
Sammenstilling | Komponent | Råvare |
---|---|---|
Tyskland Spania Frankrike Storbritannia Sverige Den tsjekkiske republikk Bulgaria Romania Polen Ungarn USA Kina Japan India |
Tyskland Italia Den tsjekkiske republikk Spania Japan USA Mexico Sør-Korea Kina |
Stål: Kina, Japan, USA, Tyskland, Frankrike, Spania, Russland og mange flere. Jernmalm: Brasil, Australia, Kina, India, Russland, Sør-Afrika, Sverige og mange flere Bauksitt: Brasil, Guinea, Kina, India og Indonesia Kobber: Chile, Peru, Kina, D R Kongo, Russland, Zambia Plast: Europeiske land, Kina, USA Naturgummi: Thailand, Indonesia Vietnam, Kina, India og Malaysia. Litium: Chile, Australia, China, Argentina Kobolt: D R Kongo, Russland, Australia, Filippinene, og mange flere |
Batterier
Produksjonen av batterier innebærer en risiko for brudd på menneskerettigheter i flere ledd av leverandørkjeden. Tabellen under viser de mest alvorlige risikoområdene for menneskerettigheter ved ulike ledd i leverandørkjeden til batterier:
Sammenstilling | Komponent | Råvare |
---|---|---|
Storbritannia Tyskland Frankrike Ungarn Kina Japan Sør-Korea |
Storbritannia Kina USA Sør-Korea Japan |
Australia Peru Russland USA Mosambik Brasil Madagaskar Canada Chile Argentina Filippinene Indonesia DR Congo |
Leverandørkjeden
Det er lav sporbarhet om hvor produksjon av blysyrebatterier finner sted, men Kina er rapportert som den vanligste produsenten av blysyrebatterier. EU produserer 15 % av det globale markedet for blysyrebatterier.
Kina er uten tvil verdens største produsent og eksportør av elektriske litium-ion-batterier, etterfulgt av USA, Sør-Korea og Japan. EU står for 5 % av den globale produksjonen av litium-ion-batterier.
Råvarer som brukes i batterier kan stamme fra hele verden. Kina er den dominerende produsenten av bly, etterfulgt av Australia, Peru, Russland, USA og andre land. Kina er også en verdensledende produsent av grafitt, men grafitt utvinnes også i en rekke andre land, deriblant Mosambik, Brasil, Madagaskar, Russland og Canada. Litium utvinnes hovedsakelig i Australia, Kina, Chile og Argentina. Nikkel utvinnes i stor grad i Indonesia, Filippinene og Russland. Mer enn 60 % av all kobolt kommer fra Den demokratiske republikken Kongo.
Sammenstilling | Komponent | Råvare |
---|---|---|
Storbritannia Tyskland Frankrike Ungarn Kina Japan Sør-Korea |
Storbritannia Kina USA Sør-Korea Japan |
Australia Peru Russland USA Mosambik Brasil Madagaskar Canada Chile Argentina Filippinene Indonesia DR Congo |
Dekk
Produksjonen av dekk innebærer en risiko for brudd på menneskerettigheter i flere ledd av leverandørkjeden. Tabellen under viser de mest alvorlige risikoområdene for menneskerettigheter ved ulike ledd i leverandørkjeden til dekk:
Sammenstilling | Råvare (Naturgummi) |
---|---|
Storbritannia Polen Italia Russland Slovenia Tyrkia Tyskland Mange andre land, som Kina, India, Mexico. |
Thailand Indonesia Vietnam Kina India Malaysia Liberia |
Leverandørkjeden
Produksjonskjeden for dekk er svært kompleks. Derfor er det vanskelig å spore hvilke underleverandører og råvareleverandører som inngår i leverandørkjeden. Produksjonen av dekk foregår over hele verden. Dekkproduksjon skjer vanligvis nær markedet. Det betyr at dekkene som selges på det europeiske markedet også i stor grad produseres i Europa, i land som Storbritannia, Polen, Italia, Russland, Slovenia, Tyrkia og Tyskland. De vanligste merkene har også produksjon i andre deler av verden, for eksempel i India, Kina, Mexico og Thailand. Det kan derfor ikke utelukkes at dekkene som selges på det europeiske markedet er produsert utenfor Europa.
Import av dekk til personbiler til det europeiske markedet har økt, med Kina som hovedleverandør. Import av dekk til busser og lastebiler har imidlertid falt kraftig etter at EU innførte tariffer på disse produktene.
Råvarer kjøpes inn fra hele verden. Det viktigste råmaterialet i dekk er gummi. I denne risikovurderingen har vi derfor rettet søkelyset mot gummi. Asia står for om lag 90 % av den globale naturgummiproduksjonen. 70 % av all naturgummi som produseres går til dekkindustrien. Thailand og Indonesia er dominerende aktører i produksjonen av naturgummi, etterfulgt av Vietnam, Kina, India og Malaysia.
Sammenstilling | Råvare (Naturgummi) |
---|---|
Storbritannia Polen Italia Russland Slovenia Tyrkia Tyskland Mange andre land, som Kina, India, Mexico. |
Thailand Indonesia Vietnam Kina India Malaysia Liberia |
Hvordan stille og følge opp krav
Risikonivået tilsier at du skal stille krav om respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter når du skal anskaffe produkter innen kjøretøyskategorien.
Vi anbefaler særskilte kontraktsvilkår. Bruk av slike krav må ses i sammenheng med lengden og verdien på anskaffelsen (forholdsmessighet). Se også forholdsmessighetsvurdering og bruk av etiske krav.
Dersom du vurderer å benytte kvalifikasjonskrav for sosialt ansvarlig produksjon anbefaler vi at dere undersøker modenheten i markedet. Dialog med markedet Markedsdialog kan også gi nyttig informasjon om risikobildet. Informasjonen herfra kan være til hjelp når du gjennomfører dialog med markedet.
Vi har utarbeidet et eget kontraktskrav for mineraler som er definert som konfliktmineraler. Dette finner du i Kriterieveiviseren. Kravet er skrevet for IKT-produkter, men en markedsundersøkelse kan avdekke om markedet for elbiler er modent for tilsvarende krav.
Ved kontraktsoppfølging av biler kan dekk, og for elbiler spesifikt, batteriene, være produkter som egner seg for nærmere oppfølging, ettersom dette er produkter der risikoen er høy for flere ledd i leverandørkjeden.
Les mer om kontraktsoppfølging av de etiske kravene i anskaffelsesprosessen.