Estimere utviklingskostnader

Et kostnadsestimat er en kvalifisert gjetting/beregning på hva det vil koste å utvikle løsningen. 

Det er en utfordring å skulle estimere omfang på en digitaliseringsløsning før du vet noe særlig om hvordan den skal bli. Derfor er estimatene forbundet med stor usikkerhet og er temmelig omtrentlige. Dersom du har mulighet for det, bør du oppgi estimatet med usikkerhetsintervaller. 

Aktuelle metoder er:

• Ekspert-estimering - en erfaren prosjektleder eller liknende gir et estimat ved å sammenlikne med tidligere prosjekter han har jobbet med.
• Analogi-estimering - prosjektet sammenliknes med tidligere prosjekter i virksomheten eller tilsvarende prosjekter i andre virksomheter. Det er en forutsetning at det finnes tall fra tidligere prosjekter som du kan sammenlikne med.

Artikkelen The Comparison of Software Estimation Methods beskriver ulike estimeringsmodeller og sier at man helst skal bruke flere av dem og sammenlikne resultatet. Det viktigste er å dokumentere nøye hvordan prosjektet utvikler seg i forhold til estimatene og lagre resultatene i en historisk database som kan brukes i fremtidige prosjekter.

På leverandørsiden benyttes mer nøyaktige estimeringsmodeller. Modellene tar utgangspunkt i en detaljert løsningsbeskrivelse som leverandøren har laget ut fra kundens kravspesifikasjon. Estimatene beregnes ut fra hvor mange kodelinjer, skjermbilder, funksjonspunkter eller liknende som leverandøren tror løsningen vil bestå av.

Slike estimeringsmetoder kalles gjerne "bottom up"-metoder og krever både dybdekunnskap om løsningen som skal utvikles og om systemutvikling generelt. Artikkelen Cost Estimation in Software Engineering gir oversikt over de mest kjente bottom-up estimeringsmodellene. Som bestiller bør du ikke bruke slike metoder, selv om de er nøyaktige. De krever en altfor detaljert kravspesifikasjon som er ressurskrevende å lage og som lett gjør at du binder deg til en løsning for tidlig i prosessen.