Batterier

Informasjon om og deler eksempler på krav til batterier. Videre beskriver vi relevansen av EUs kommende batteriforordning for deg som oppdragsgiver.

Juridiske føringer

Aktører som produserer batterier i, eller som importerer batterier til Norge, skal i tråd med Avfallsforskriftens §3-7 være medlem i et godkjent returselskap for kasserte batterier.

Produsenter av batterier som er innebygd i elektriske og elektroniske produkter eller i kjøretøy, og som er medlem i godkjent returselskap etter Avfallsforskriftens Kapittel 1 (Kasserte elektriske og elektroniske produkter) eller kapittel 4 (Kasserte kjøretøy), trenger ikke å være medlem i et godkjent returselskap for batterier.

Bærekraftige batterier

Offentlige anskaffelser av batterier gjelder i sær batterier til elektriske kjøretøy og til forbrukerelektronikk, som IT-utstyr. 

"Bærekraftige batterier" skal ha høy kvalitet og lang levetid, slik at man reduserer hyppig uttak av råmineraler til nye batterier. Batterier skal ha begrenset utslipp ved produksjon, de skal være sirkulære, og kunne ombrukes og materialgjenvinnes. Videre skal det være begrensinger på helse- og miljøfarlige stoffer.

Batteriproduksjon skal dessuten sikre ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden, og begrense tap av naturmangfold og naturødeleggelser ved utvinning av råmaterialer.

Batterier kan ha en høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden. Dette kan blant annet ses i sammenheng med utvinning av mineraler som kobolt, som typisk benyttes i litium-ion-batterier.

IT-utstyr står på DFØs høyrisikoliste, blant annet grunnet risiko for menneskerettighetsbrudd knyttet til utvinning av kobolt i batteriene, men også utvinning av andre mineraler kan ha høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter. 

Rapporten Mapping of lithium-ion batteries for vehicles av Nordisk ministerråd (2019) gir en oversikt over anslagsvis vektprosent av ulike mineraler som inngår en typisk 20KWh batteripakke for ulike batterityper i elektriske kjøretøy (s.35):

Mineral NMC(%) NCA(%) LMO(%) LFP(%)
Litium 1,9 1,6 1,3 1,5
Aluminium 12,8 13,9 19,3 12,8
Kobber 12,1 13,0 17,8 5,4
Nikkel 6,3 10,6 0,1 0,1
Kobolt 3,1 1,9 0 0
Mangan 5,7 0 9,5 0
Jern 8,0 8,0 8,0 19,4
Fosfor 3,0 0 0 9,4
Total 53 49,1 56,1 57,4

NMC – Nikkel-mangan-kobolt (Typisk nye elektriske personbiler)

NCA – Nikkel-kobolt-aluminium (Tesla-biler)

LFP – Litium-jern-fosfat (mulighet i busser, der mye kraft trengs)

LMO – Litium-mangan-oksid (tidligere vanlig i biler)

EUs batteriforordning og norsk ikrafttredelse

EU-Kommisjonen la 10. desember 2020 frem et forslag til batteriforordning, som skal erstatte batteridirektivet av 2006 (Direktiv 2006/66/EF).

Forslaget stiller krav om at batteriers miljøprestasjon skal hensyntas ved offentlige innkjøp av batterier eller produkter med batterier, og det skal innføres obligatoriske krav knyttet til batteriers kvalitet ved innkjøp av batterielektriske transportmidler. 

Forordningen vil bli behandlet av Rådet og Europaparlamentet i 2021 med et ønske fra Kommisjonen om ikrafttredelse fra 1. januar 2022 for EU.

Rettsakten gir behov for endringer i norsk regelverk. Dagens batteridirektiv erstattes av en forordning. Dette gir landene, inkl. Norge, mindre handlingsrom for hvordan regelverket gjennomføres, og vil gi et mer harmonisert regelverk.  

For mer info, ser regjeringens side.

Miljødirektoratet har Kommisjonens forslag på høring i Norge, med høringsfrist 6. april . For mer informasjon, se Miljødirektoratets side

Batteriforordningens betydning for offentlige innkjøp i Norge

Forslaget til ny batteriforordning stiller en rekke produktkrav til batterier som skal settes på markedet i den europeiske union:

  • Fra 1. juli 2024 skal alle industrielle batterier og batterier til elektriske kjøretøy med intern lagringskapasitet ha et sertifikat som oppgir karbonfotavtrykk. 
  • Fra 1. juli 2027 stilles maksimumskrav til karbonfotavtrykket til industribatterier og el-kjøretøybatterier med intern lagringskapasitet. 
  • Fra 1. januar 2027 skal andel materialgjenvunnet kobolt, bly, litium og nikkel oppgis i industribatterier og el-kjøretøybatterier med intern lagringskapasitet.
  • Fra 1. januar 2030 vil det bli satt minimumskrav til andel gjenvunnet kobolt (12 %), bly (85 %), litium (4 %) og nikkel (4 %) i industribatterier og el-kjøretøybatterier med intern lagringskapasitet.
  • Fra 1. januar 2035 vil minimumskrav til andel gjenvunnet materialer i ovennevnte batterier øke til: kobolt (20 %), litium (10 %) og nikkel (12 %). 
  • Restriksjoner på farlige stoffer som tillates i batterier, i sær kvikksølv og kadmium. 
  • Minimumskrav til ytelse og varighet for bærbare batterier til allmenn bruk og til oppladbare industribatterier. 
  • Krav til at batterier skal kunne bli fjernet og skiftet uten at det skal påvirke utelsesevnen til gjenstandene de er en del av.
  • Merking, for eks. i form av en QR-kode som skal inneholde informasjon om levetid, ladekapasitet, hvordan batteriet skal samles inn for å sikre gjenvinning, innhold av helse- og miljøfarlige stoffer og sikkerhetsrisiko. 
  • Krav til gjennomføring av tredjepartssertifisert aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden til batteriene. 

For mer info, se spørsmål og svar om forordningen om bærekraftige batterier

Hva du som oppdragsgiver kan gjøre

Du kan

  • Kreve bærekraftige batterier, og fremskynde endringene som vil tre i kraft med batteriforordningen.
  • Fremme ombruk og materialgjenvinning av batterier. 

Amnesty har utarbeidet nøkkelprinsipper for etiske batterier, som blant annet er støttet av Oslo kommune. 

Et aktuelt bruksområde for brukte batterier, er energilagring i bygg. Bislett stadion er første idrettsanlegg i Norge hvor overskuddsstrøm fra solcellepanel på anleggets tak, lagres i brukte batterier fra elbiler. Dermed sparer idrettsanlegget penger, mens batteriene får lenger levetid.

Se også "eksempler" nederst på siden. DFØ har ikke kvalitetssikret dokumentene, men viser til dem for inspirasjon. 

Nettverk for bærekraftige batterier

DFØ har på forespørsel fra flere offentlige innkjøpere tatt initiativ til et nettverk om bærekraftige batterier. Her inviteres relevante store offentlige innkjøpere til faglig påfyll og diskusjon.

Formen vil være arbeidsmøter der det skal være lav terskel for å utveksle informasjon og stille spørsmål, og vi legger opp til aktiv deltakelse. Det avholdes 3 - 4 nettverksmøter i året. Siden oppstart i oktober 2021 har det vært avholdt følgende møter:

Oktober 2021

I møte fikk vi presentasjoner fra Oslo og Bergen kommune, samt introduksjon fra DFØ.

Nettverksmøte okt. 2021 Bærekraftige batterier DFØ
pdf 2.71 MB
Mars 2022
Mai 2022

Agenda:

Velkommen, oppsummering fra møte mars 2022 v/DFØ

Siste nytt  v/alle (anskaffelser, utfordringer, muligheter knyttet til bærekraftige batterier v/alle …

Status Low emission vehicle program – Electronics Watch v/Geir Rossebø & Stine Foss Oslo kommune

Batteriprosjekt Malmø – Road map v/Olov Källgarn, Malmø - Sverige

Hele bilen til null v/Knut Vold, Zero

Diskusjon – refleksjon

Nettverksmøte mai 2022 Bærekraftige batterier DFØ
pdf 1.02 MB
Nettverksmøte mai 2022 EW og global witness rapport, Oslo kommune.pdf
pdf 1.56 MB
Nettverksmøte mai 2022 Hele bilen til null, Zero.pdf
pdf 1.36 MB
Nettverksmøte mai 2022 Low emission vehicle programme - Oslo kommune.pdf
pdf 1.28 MB
Nettverksmøte mai 2022 Bättre Batterier, Malmø.pdf
pdf 3.65 MB
Nettverksmøte mai 2022 Roadmap Executive Summary, Malmø .pdf
pdf 948.59 KB
September 2022 (Kommende)

(Informasjon kommer)

Oppdatert: 30. mai 2022

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord