Smart ledelse ga suksess for miljø og HMS i bygging av skoler

På Nidarvoll i Trondheim sto en barneskole, en ungdomsskole, et rehabiliteringssenter og to idrettshaller klare i 2023. Det ble kåret til årets prosjekt av Prosjekt Norge.

Konkurransedokument

Kontakt

Eivind Hoff-Elimari

95 42 95 17

eivind.hoff-elimari@dfo.no
Morten Marøy

99 57 60 88

morten.maroy@trondheim.kommune.no

Anskaffelsestype: Samspillsentreprise med målpris

Verdi: Målpris 581 mill. kr for skole- og idrettshallprosjektet, 323 mill. kr for rehabiliteringssenteret (før prisregulering).

Tilbydere: 8 interessenter, 4 prekvalifiserte

Totalentreprenør: Skanska

Om anskaffelsen

«Nidarvollprosjektene» omfatter alle disse byggene. Det er kommunens største enkeltprosjekt noensinne, og ett av kommunens første som bruker en ny gjennomføringsmodell med samspill / «åpen bok» og insentivdeling.

De nye byggene står på tomta der Nidarvoll barneskole og Nidarvoll helsehus allerede lå, og inkluderer rehabilitering av to verneverdige skolebygninger. Nidarvoll og Sunnland skoler er dimensjonert for 1000 elever på 18 000 kvm, inklusive to idrettshaller som hver rommer en håndballbane. Rehabiliteringssenteret er på 10 000 kvm fordelt på 72 pasientrom og fellesarealer.

Trondheim kommune er vant til å bygge skoler, og hadde allerede tegnet bygget før samspillsentreprisen. Samspillet dreide seg i stor grad om å optimalisere energiløsningen, som forsynes av en felles luft-til-vann-varmepumpe og solceller på takene, i tillegg til det offentlige fjernvarmenettet. Byggenes egne energiproduksjon er knyttet til et termisk batteri med 70 000 liter vann. Det reduserer behovet for fjernvarme, ikke minst kutter det effekttoppene, og det bidrar til kjøling om sommeren. Det termiske batteriet gjør det også mulig å utnytte prisvariasjoner på fjernvarme. Byggene er forbundet med rør (nærvarme) for overføring av termisk energi. Energisystemet fikk 17,8 mill. kr i støtte fra Enova.

Mange materialer er blitt gjenbrukt i prosjektet, blant annet av rivemasser til fyllmasser, limtredragere og teglstein.

Totalt er CO2-utslipp knyttet til materialer og energibruk gjennom byggets levetid 55 prosent lavere enn i referansebygg. Avfall ble minimert til kun 25 kg avfall per kvm. Gjennom forskningsprosjektet ConZerW har prosjektet brukt kunstig intelligens for å optimalisere plateinndelingen for utvendig gips. Det ga 83 prosent reduksjon i avfall fra utvendig gips.

Framgangsmåte

I bydelen Nidarvoll hadde kommunen vedtatt å bygge et rehabiliteringssenter og samlokalisere en barneskole og en ungdomsskole med felles idrettshall. Kommunen fant gjennom dialog med entreprenører i 2019 at det ville være gunstig å gjennomføre alt dette som ett prosjekt, særlig med tanke på energiløsninger.

Konkurransen for samspillsentreprisen ble kunngjort i februar 2020. Tildelingskriteriene var:

pris (30 prosent)
tilbudt personell (45 prosent)
oppdragsforståelse (25 prosent)

Vinneren Skanska skåret høyt på tilbudt personell og dets samarbeidserfaring på andre skolebyggoppdrag. Kontraktsvilkårene definerte en bonus/malus-ordning ved avvik mellom sluttregninga og målpris: Ved besparelser inntil 2,5 prosent av målpris ville 50 prosent tilfalle Skanska, for deretter å gradvis synke til null for besparelser over 5 prosent. Sluttkostnad over målpris ville dekkes ved å avkorte entreprenørens påslag (fortjeneste).

Første fase av entreprisen besto av detaljprosjektering, deriblant utvikling av den innovative energiløsningen. Avtalepartene ble her enige om målprisen, i tillegg til detaljene i en separat bonusordning på 14 mill. kr for oppfyllelse av 29 ulike mål fordelt på 6 temaer. Klima, energi og miljø veide tyngst, med 13 undermål. For enkelte av målene (som faktiske energiytelser), vil fasiten være klar først to år etter overtakelse, men det er allerede klart at Skanska vil få utbetalt en vesentlig andel av bonuspotten.

Prosjektet gikk videre til gjennomføringsfasen i april 2021, og de ulike byggene ble overtatt i løpet av 2023, innenfor tidsplan og under målpris.

Oppdragsgiverens råd og erfaringer

Å tenke stort og nytt har vært en suksess.

Kontrakts- og samarbeidsformen har vært nyskapende i seg selv og utviklet både kommunen og entreprenøren gjennom nye krav til åpenhet, tillit og samhandling med prosjektets beste og felles mål som hovedfokus.

En utfordring i prosessen var spørsmålet om prosjektet skulle inkludere én eller to idrettshaller. Prosjektledelsen antok først at politikerne ville begrense prosjektet til én hall, og prosjekterte derfor først for det. I løpet av fase 1 i entreprisen viste det seg at politikerne ville ha to haller, noe som krevde omprosjektering og deretter nytt politisk vedtak.

Fokus på seriøsitet, helse, miljø og sikkerhet har gitt resultater. Prosjektet har hatt en egen avtale med Skatteetaten og brukt godkjenningsrutiner i HMSreg. Det har ikke vært noen skader som har gitt fravær.