Medisinsk utstyr og forbruksmateriell

Den dominerende andelen av metallinstrumenter på verdensmarkedet er produsert i Pakistan, som har hatt vedvarende utfordringer rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold. Arbeidere i Sialkot gjør det meste av filingen, slipingen, hamringen og poleringen av instrumenter for hånd. Mange jobber på stykkakkord med uforutsigbar inntekt, og noen jobber regelmessig over 80 timer i uken for en utilstrekkelig lønn. Arbeidet utføres av små underleverandører til større fabrikker, som fører til høyere risiko for barnearbeid. Mange barn jobber for å betale gjeld til farens arbeidsgiver. De fleste jobber fulltid og får ingen formell utdannelse, og er dermed fanget i fattigdom. Helse og sikkerhet er også dårlig ved produksjon av metallinstrumenter. Det er risiko for skader og eksponering for giftige røykgasser, kjemikalier og høy støy, der luftveisproblemer, lungekreft og forgiftning og hudproblemer kan være konsekvenser av mangel på sikkerhetsforanstaltninger.

Bearbeidingen av plastmaterialer som til slutt blir til kirurgiske instrumenter i plast, skjer trolig i kinesiske fabrikker. Rapporter tyder på at kinesiske arbeidstakere er utsatt for urimelig arbeidstid med omfattende overtid, ingen og/eller ubetalt ferie, mangel på organisasjonsfrihet og utilstrekkelig lønn.

På råvarenivå er gruvedrift i mange land plettet av barnearbeid, seksuell utnytting, alvorlige helsekonsekvenser, tvangsarbeid, omfattende forurensning av grunn og vann, landrov, brudd på urfolksrettigheter, og voldelige konfrontasjoner med væpnede sikkerhetsvakter. Det viser seg at kinesiske gruver er svært avhengige av fremmedarbeidere, som får lavere lønn, og jobber uten personlig verneutstyr.

Land i leverandørkjeden for kirurgiske instrumenter

Den dominerende andelen av kirurgiske metallinstrumenter på verdensmarkedet er produsert i Sialkot, nord i Pakistan. Kirurgiske instrumenter av rustfritt stål blir hovedsakelig produsert i Pakistan og Kina. Noen er produsert i Tyskland (og i mindre grad også i Sverige). En stor andel av plastinstrumentene blir produsert i Sverige og Japan. 

Medisinsk utstyr inkluderer et bredt utvalg av høyteknologiske produkter, for eksempel MR-maskiner, EKG og ultralydutstyr. Utvinning av råvarer til elektroniske komponenter er forbundet med høy risiko for brudd på menneskerettighetene. Eksempler på dette er konfliktmineraler, som hovedsakelig utvinnes i konfliktområder i DR Kongo og nærliggende områder i Sentral-Afrika, samt i Myanmar og Colombia. Her forekommer barnearbeid og rekruttering av barnesoldater til kamp og vold, samt tvangsarbeid og menneskehandel. I flere av landene som utvinner råvarer er arbeidsforholdene ofte mangelfulle i form av lav lønn, utrygge arbeidsforhold og farlig arbeid.

Produksjonen av komponenter foregår ofte i land der arbeidstakerrettigheter er mindre beskyttet. Når det gjelder plastproduksjon i Kina, Vietnam og Indonesia, er det utbredte problemer med ekstremt lavt lønnsnivå, under det som kan levelønn og fastsatte minstelønninger. Fremmedarbeidere arbeider ofte under de dårligste arbeidsforholdene, med for eksempel lavere lønn, dårligere ytelser og uten beskyttelsesutstyr, og kan bli utsatt for diskriminering. Ved endelig produksjon og montering er risikoen vanligvis lavere, da dette i større grad foregår i land med sterkere beskyttelse av arbeidstakere og miljø. Det kan likevel forekomme risiko for bla. diskriminering og innskrenkning av fagforeningsfriheten i flere produksjonsland.

Risikoområder i leverandørkjeden medisinsk utstyr

Land i leverandørkjeden for medisinsk utsyr

Medisinsk utstyr har en global og kompleks leverandørkjede som inkluderer flere høyrisikoland, med variasjoner fra produkt til produkt. Leddene består vanligvis av utvinning av olje for framstilling av plastkomponenter og utvinning av mineraler og metaller, bearbeiding av metall og plast, samt produksjon av elektroniske komponenter før sluttmontering. Det er lite sporbarhet i bransjen, særlig på råvarenivå, og ikke ofte mulig å tegne et eksakt bilde av hvordan leverandørkjedene ser ut.

Produksjon av medisinske engangshansker innebærer høy risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter. Industrisektoren i produksjonslandene i Asia er generelt preget av dårlige arbeidsforhold , der vanlige utfordringer er underbetaling, arbeidsmiljø med svake helse- og sikkerhetsprosedyrer, ubetalt og pålagt overtid og overtredelser av organisasjonsfriheten og foreningsfriheten.

Særlig i Malaysia har det vært gjentagende rapporter om bruk av tvangsarbeid i hanskeproduksjon og systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter, særlig for fremmedarbeidere. Det er dokumentert alvorlige bekymringer på mange av disse fabrikkene, herunder:

• urimelig arbeidstid
• urimelige produksjonsmål
• utilstrekkelig lønn
• rekrutteringsavgifter
• ulovlig inndragning av pass
• brutal behandling
• fagforeningsfiendtlige aktiviteter.

Under Covid-19 pandemien førte den drastiske økningen i etterspørsel til en forverring av situasjonen i Malaysia, og i 2021 stoppet USA importen av engangshansker fra flere av de største produsentene i Malysia etter funn av tvangsarbeid.

I land som produserer naturgummi har studier identifisert flere brudd på arbeidstakerrettigheter på gummiplantasjer, herunder:

• lønn under minstelønn
• mangel på organisasjonsfrihet
• diskriminerende praksis i behandlingen av fremmedarbeidere
• mangel på nødvendig verneutstyr

Barnearbeid på gummiplantasjer finnes i mange land, blant annet Kambodsja, Indonesia, Myanmar og Malaysia.

Risikoområder i leverandørkjeden for medisinske engangshansker

Land i leverandørkjeden for medisinske engangshansker

Verdikjeden for engangshansker omfatter flere ledd fra råvareleverandører, produsenter og distributører til forhandlere. Majoriteten av hanskeproduksjonen foregår i Malaysia, etterfulgt av Kina og Thailand, samt en håndfull andre asiatiske land. Av europeiske land er Tyskland og Nederland de største produsentene. Malaysia importerer hovedsakelig syntetisk gummi fra Sør-Korea, Japan og Thailand. Sporbarheten til komponentene som brukes til å produsere herdeplast – basen til syntetisk gummi – er dårlig.    

Det finnes et bredt utvalg av sårpleieprodukter. Bortsett fra plaster og kompresser, finnes det et bredt utvalg av bandasjer som tjener mange formål avhengig av såret. Denne risikovurderingen fokuserer på skumbandasjer i polyuretan blir, ettersom det ofte blir brukt. 

Risikoen er vanligvis høyest når råvarene utvinnes, og under produksjonsfasen i Kina. Siden gjennomsiktigheten er lav og materialene som brukes i disse medisinske produktene involverer en rekke underleverandører og aktiviteter i mange land, er denne produktkategorien knyttet til mange risikoer som det er utfordrende å identifisere.

Kinesiske arbeidstakere er i mange tilfeller utsatt for urimelig arbeidstid, ubetalt ferie, mangel på organisasjonsfrihet, utilstrekkelig lønn og dårlige helse- og sikkerhetsstandarder. Fremmedarbeidere fra landdistriktene utgjør en spesielt sårbar gruppe, der enkeltpersoner ofte mangler kontrakter og tilgang til trygdeordninger. Det har blitt identifisert tvangsarbeid, og til og med barnearbeid i den kinesiske industrien. Arbeidstakerne risikerer ofte brannskader og andre skader knyttet til håndtering av brennbare kjemikalier og bearbeiding ved høye temperaturer. Håndtering av kreftfremkallende kjemikalier er en annen risikofaktor i slike arbeidsmiljøer.

Bomullsproduksjon er knyttet til alvorlige brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter. Det er kjent at rundt 20 land har barnearbeid og/eller tvangsarbeid i sin bomullsproduksjon. I Sentral-Asia har bomullsproduksjon vist seg å være en viktig finansiell kilde for autoritære regimer, og å bidra til kritiske miljøpåvirkninger. Bomullsproduksjonen i India og Pakistan er preget av mye barnearbeid, for eksempel i produksjonen av hybride bomullsfrø i India. Mange barn jobber 9–12 timer i døgnet og lider av helseproblemer knyttet til eksponering for plantevernmidler.

Risikoområder i leverandørkjeden for bandasjer og plaster

Land i leverandørkjeden for bandasjer og plaster

Leverandørkjedene for bandasjer, plaster og kompresser er lite sporbare, og sluttkjøperne har som regel dårlig innsikt utover det første nivået. Informasjonen om opprinnelsen til råvarene som blir brukt, er begrenset. Det kan antas at deler av materialene som brukes til plaster som er laget i Europa, har blitt importert fra høyrisikoland som produserer plast, viskose, bomull og sølv.

Når det gjelder tekstilmaterialer, kan det være vanskelig å spore opprinnelsen til råvarene. Kina, India og Indonesia er imidlertid verdens største produsenter av fiber for viskose. Tremasse kan komme fra både høy- og lavrisiko land, men land som India og Kina øker sin produksjon.