Valg av avtale/kontrakt påvirker gjennomføringen av prosjektet. (Betegnelsen avtale og kontrakt brukes om hverandre)
Kravene i kontrakten er også krav til det du skal anskaffe. Hvis leverandøren tar forbehold til krav i kontrakten kan dette gjøre at du må avvise tilbudet. Det er derfor viktig å lese kontrakten nøye for å være sikker på at alle bestemmelsene er viktige for deg. Hvis de ikke er viktige, bør du vurdere å lage et endringsbilag til kontrakten hvor du tar ut eller endrer bestemmelsene.
DFØ anbefaler å bruke statens standardavtaler for IT-anskaffelser der disse er egnet.
Smidigavtalen (SSA-S)
Statens standardavtale for smidig systemutvikling (SSA-S ) er best egnet dersom du ønsker å samarbeide tett med leverandøren når systemet utvikles, samtidig som leverandøren har et leveranseansvar for systemutviklingen.
SSA-S har som utgangspunkt at kravspesifikasjonen i konkurransegrunnlaget er forholdsvis overordnet og detaljeres etter kontraktsinngåelse. Det som utvikles bør, hvis det er praktisk mulig, settes i drift etter hvert som det blir utviklet, slik at erfaringene kan tas hensyn til videre i prosjektet. Difi har laget en presentasjon av hva smidigavtalen består i.
Utviklings- og tilpasningsavtalen (SSA-T)
Utviklings- og tilpasningsavtalen (SSA-T) legger også til rette for samarbeid mellom leverandør og kunde, men kun i spesifikasjonsfasen. Når du har godkjent detaljspesifikasjonen utvikler leverandøren denne løsningen uten deltakelse fra kunden. Denne avtalen er derfor ikke så egnet for utviklingsløp med fokus på brukerbehov.
Konsulentbistand på rammeavtale (SSA-R og SSA-B)
Hvis virksomheten din har kompetanse og kapasitet til å ta leveranseansvaret selv, kan det være et godt alternativ å leie inn konsulentbistand på rammeavtale for å gjøre utviklingen. For at dette skal fungere bra, bør du ha noe utviklerkompetanse internt. Det kan også være en idé å leie inn konsulenter på rammeavtale for å støtte deg i kunderollen. Eksempler kan være prosjektstøtte, testledelse, tekniske testere eller sikkerhetseksperter.
Eksempel på anskaffelse basert på smidigavtalen
Helsedirektoratet var den første til å ta i bruk smidigavtalen. Det var i prosjektet "Nye NPK - Dataprosesserings- og beregningsløsning for aktivitetsbasert finansiering" Prosjektet var vellykket og løsningen ble tatt i bruk ved årsskiftet 2016. Behov- og kravspesifikasjonen er et godt eksempel på hvilket nivå du bør legge deg på for å ha handlingsrom i til å kunne utvikle løsningen i samarbeid med leverandøren.