Her finner du informasjon om risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjon av arbeidsklær, fottøy og tekstil.
Risiko i leverandørkjeden
Tekstilindustrien har høy grad av konkurranse og prispress, som i praksis har ført til at selskaper og underleverandører velger rask og billig produksjon. Arbeidstakere i høyrisikoland som Kina, Indonesia, India, Pakistan og Bangladesh, og spesielt de som arbeider i fottøy- og lærindustrien, utsettes for svært høy risiko. De kan bli tvunget til å arbeide lange dager, ofte med håndtering av farlige kjemikalier.
Leverandørkjeden for arbeidstøy, fottøy og tekstil
Forhold som påvirker risiko
- Barnearbeid er ikke uvanlig, og India er ett av landene med høyest forekomst.
- Mange arbeidere rapporterer om inntektsnivåer under såkalt «levelønn».
- Arbeidstakere som uttrykker vilje til å danne eller melde seg inn i en fagforening, blir ofte sagt opp eller truet.
- Organisasjonsfriheten er begrenset, selv om noen av de viktigste eksport- og produksjonslandene har ratifisert ILOs kjernekonvensjon om arbeidstakerrettigheter.
- Manglende sikkerhet på arbeidsplassen er alvorlig og medfører mange dødsfall og skader, spesielt i Bangladesh. Dette skyldes for eksempel bygningskollapser og branner.
- Arbeidsforholdene kan være farlige og primitive, og bransjen håndterer mange ulike materialer som bomull, polyester, lær, rayon, og vanlige stoffer som benzen og krom.
- Leverandørkjeden i tekstil- og fottøyindustrien er lang og kompleks. Produksjonen er generelt arbeidsintensiv fra utvinning av råvarer til framstilling, produksjon og detaljhandel.
Risikonivå for brudd på menneskerettigheter
Tabellen angir risikonivå for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden for arbeidstøy, fottøy og tekstil.
| Risikonivå i | |||
|---|---|---|---|
| Produkter | råvareproduksjon | komponentproduksjon | sluttproduksjon |
| Arbeidstøy og tekstil | Svært høy risiko | Høy risiko | Høy risiko |
| Støvmasker for engangsbruk | Høy risiko | Middels høy risiko | Middels høy risiko |
| Vernehansker | Svært høy risiko | Høy risiko | Høy risiko |
| Vernesko | Høy risiko | Middels høy risiko | Middels høy risiko |
Produktkategorier
Arbeidstøy og tekstil
Utendørs arbeidstøy og verneklær sikrer beskyttelse av arbeidstakernes krav til yrkesmessig helse og sikkerhet. Tekstiler kan være innendørs arbeidstøy som uniformer og antrekk, eller sengetøy og håndklær som brukes i helsevesenet.
Forholdene i generell klesproduksjon i Sørøst-Asia, Kina, Pakistan, Bangladesh og India preges ofte av
- lange arbeidsdager
- lave lønninger
- mangel på fagforeningsrettigheter
- mange fremmedarbeidere fra landdistriktene som er sårbare for misbruk og diskriminering
Kvinner utgjør et flertall av arbeidstakere, og diskriminering, trakassering og kjønnsbasert vold er utbredt i tekstilindustrien verden rundt. Tekstilfabrikker kritiseres for sikkerhet, spesielt etter kollapsen av tekstilfabrikken Rana Plaza i Dhaka i 2013, som er en av de største industrielle ulykkene i moderne tid.
Der verneklær produseres i Europa, vurderes risikoen som lavere, men klesarbeidere i eksempelvis Serbia og Ungarn tjener ofte ikke nok til å dekke sine grunnleggende behov.
På råvarenivå er det stor risiko for at bomull fra Kina produseres gjennom tvangsarbeid, siden 85 prosent av deres bomull produseres i Xinjiang-regionen, hvor er rapportert at uygur-befolkningen holdes i interneringsleirer. Det er også rapportert om slaveliknende forhold i bomullsdyrkingen i India. Råolje, som brukes i plastproduksjon og syntetfiber, utvunnes over hele verden og har svært begrenset sporbarhet. Oljeutvinning er knyttet til sosial og miljømessig risiko i Saudi-Arabia, Russland, De forente arabiske emirater og Nigeria. Fagforeningsrettigheter mangler, arbeidsforholdene er dårlige, og tvangsarbeid og seksuelt misbruk foregår.
Risikoområder i leverandørkjeden for arbeidstøy og tekstil
Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for arbeidstøy og tekstil.
| Risikoområder i: | ||
|---|---|---|
| råvareproduksjon av olje, bomull og kvarts | komponentproduksjon av polyester og bomullsstoff | sluttproduksjon av arbeidstøy og tekstil |
| • Barnearbeid • Dårlig helse og sikkerhet • Dårlige arbeidsforhold • Eksponering for kjemikalier, støv og miljøforurensning • Lav lønn • Mangel på fagforeningsrettigheter • Påvirkning på lokalsamfunnene • Seksuelle overgrep • Tvangsarbeid | • Barnearbeid • Brann og eksplosjon • Dårlig helse og sikkerhet • Eksponering for kjemikalier • Lav lønn • Mangel på fagforeningsrettigheter • Miljøforurensning • Tvangsarbeid • Urimelig overtid | • Barnearbeid • Dårlig helse og sikkerhet • Lav lønn • Mangel på fagforeningsrettigheter • Tvangsarbeid • Urimelig overtid • Utnyttelse og diskriminering • Utnytting av fremmedarbeidere |
Land i leverandørkjeden for arbeidstøy og tekstil
Ifølge enkelte leverandører, er de prioriterte landene for produksjon av arbeidstøy Kina, Thailand og Vietnam. Pakistan, Kina og India er ledende i produksjonen av vevd bomull. I 2015 stod Kina for 66 prosent av den globale produksjonen av syntetiske fibre.
Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer:
| Land for: | ||
|---|---|---|
| råvareuttak av | komponentproduksjon av | sluttproduksjon av arbeidstøy og tekstil |
Bomull: Brasil, India, Kina, Pakistan, USA, Usbekistan
Kvarts: Brasil, India, Kina, Spania, Tyrkia
Olje: Canada, De forente arabiske emirater, Nigeria, Russland, Saudi-Arabia | Bomullsstoff/tekstil: Kina, India, Italia, Tyskland, Bangladesh Pakistan, USA | Asiatiske land: Kina, Vietnam, India, Bangladesh, Pakistan, Thailand EU-land: Nederland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Belgia, Østerrike, Portugal, Tyskland, Litauen, Estland Østeuropeiske land: Estland, Latvia, Serbia, Ungarn Russland Andre: Egypt, Tyrkia |
| Ikke-vevd stoff: Europeiske land, Kina, Nord-Amerika | ||
| Plast, akryl: Belgia, Sør-Korea, USA, Tyskland | ||
| Polyestergarn og -stoff: Kina, Sør-Korea, De forente arabiske emirater | ||
| Reflekterende materialer (silke og kvartssand): USA, Belgia, Tyskland | ||
| Syntetiske organiske fluoriserende opplysende stoffer: Kina, Tyskland, India | ||
| Syntetiske stoff (polyester, nylon, akryl, rayon): Kina, Tyskland, USA | ||
Vernehansker
De generelle risikoene rundt produksjonen av hansker er mange og må framheves. Risiko i land som Kina, India, Bangladesh og Indonesia inkluderer urimelig overtid og lav lønn, korttidskontrakter og begrenset eller ingen tilgang til fagforeningsrettigheter.
Tvangsarbeid og barnearbeid blir også rapportert fra tekstilindustrien i land som Kina, India og Bangladesh, og er mest utbredt hos underleverandører i leverandørkjedene. I Bangladesh er de fleste tekstilarbeiderne kvinner, og lav lønn og urimelig lang arbeidstid påvirker indirekte barnas rettigheter til helse og anstendige levekår, ettersom mange kvinnelige arbeidere lever i uhygieniske slumområder. Gruvedrift etter jern inkluderer også risiko i land som Brasil, Kina og India. Risikoer omfatter tøffe arbeidsforhold, mangel på helse og sikkerhet, lav lønn, høyt vannforbruk og negativ miljøpåvirkning.
Risikoområder i leverandørkjeden for vernehansker
Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for vernehansker:
| Risikoområder i: | ||
|---|---|---|
| råvareproduksjon av bomull, gummi og jernmalm | komponentproduksjon av syntetiske materialer, bomullsstoff og lær | sluttproduksjon av vernehansker |
| • Barnearbeid • Dårlig helse og sikkerhet • Konflikt med lokalsamfunn • Konsekvenser for urfolks rettigheter • Lav lønn • Mangel på fagforeningsrettigheter • Menneskehandel • Miljøforurensning • Seksuelle overgrep • Tvangsarbeid | • Barnearbeid • Dårlig helse og sikkerhet • Lav lønn • Mangel på fagforeningsrettigheter • Miljøforurensning • Tvangsarbeid • Urimelig overtid | • Barnearbeid • Dårlig helse og sikkerhet • Lav lønn • Tvangsarbeid • Urimelig overtid • Utnytting av fremmedarbeidere |
Land i leverandørkjeden for vernehansker
Produksjonen av vernehansker er konsentrert til asiatiske land, med Kina som den dominerende produsenten sammen med Pakistan og Indonesia. Materialer og komponenter som brukes i hansker, hentes vanligvis lokalt og asiatiske land er dominerende. Leverandørkjeden er generelt ikke-gjennomsiktig, noe som er en risiko i seg selv.
Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer:
| Land for: | ||
|---|---|---|
| råvareuttak av | komponentproduksjon av | sluttproduksjon av vernehansker |
Bomull: India, Kina, USA
Gummi (lateks): Thailand, Indonesia, Vietnam
Jernmalm: Kina, Brasil, Australia, Russland, India
Olje: Saudi-Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria
Storfeoppdrett for dyrehud: Brasil, India, Kina, USA | Aramidfiber: Store produsentland er Japan, USA, Sør-Korea | Indonesia
Sør-Korea
|
| Garvet lær: Pakistan, Italia, Kina, Brasil, India, Bangladesh | ||
| Neopren: Japan, Kina, Tyskland | ||
| PVC: Kina, USA, Japan | ||
| Stål: De viktigste produsentlandene er Kina, Russland, Canada, India, Japan, Tyskland, USA | ||
| Syntetisk og bomullsstoff: Kina, Taiwan, India, Tyrkia, Bangladesh | ||
Vernesko
Produksjonen av vernesko er generelt intens når det gjelder bruk av kjemikalier. Det er knyttet risiko til alle nivåer i leverandørkjeden. Selv om europeiske land dominerer de siste produksjonstrinnene for vernesko, kan det hende den faktiske syingen og montering av skoen foregår i øst- og sentraleuropeiske land, på grunn av ikke-gjennomsiktige praksiser for tjenesteutsetting.
En rapport fra Change your shoes som dekker skoindustrien i Øst- og Sentral-Europa, avslører blant annet lønnsnivåer under juridisk minstelønn, urimelig overtid og kjønnsdiskriminering. Det rapporteres også om mangel på fagforeninger og fagforeningsfiendtlige aktiviteter fra Øst-Europa. I tillegg rapporteres det om lav lønn og begrenset jobbsikkerhet på skofabrikker i Italia.
Hvis vernesko importeres fra Kina, India eller andre viktige produsentland for sko, så er det stor risiko for
- dårlige arbeidsforhold
- mangel på helse og sikkerhet
- mangel på fagforeningsrettigheter
- lav lønn og urimelig overtid
- tvangsarbeid og barnearbeid
- utnytting av fremmedarbeidere
Risikoområder i leverandørkjeden for vernesko
Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for vernesko:
| Risikoområder i: | ||
|---|---|---|
| råvareproduksjon av bomull, gummi, olje, og jernmalm | komponentproduksjon av syntetiske materialer, bomull og lær | sluttproduksjon av vernesko |
| • Barnearbeid • Dårlig helse og sikkerhet • Dårlige arbeidsforhold • Konflikt med lokalsamfunn • Konsekvenser for urfolks rettigheter • Lav lønn • Mangel på fagforeningsrettigheter • Menneskehandel • Miljøforurensning • Seksuelle overgrep • Tvangsarbeid • Urimelig overtid | • Barnearbeid
| • Dårlig helse og sikkerhet
|
Land i leverandørkjeden for vernesko
Leverandørkjeden er ofte lang og kompleks. Flere ulike deler av produksjonen forekommer vanligvis på forskjellige steder. Selv om 65 prosent av verdens sko produseres i Kina, blir vernesko i stor grad produsert (både sammenstilling og komponent) i europeiske land, med Tyskland og Italia som storprodusenter. Asiatiske land brukes ikke så ofte grunnet lange leveringstider.
Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer:
| Land for: | ||
|---|---|---|
| råvareuttak av | komponentproduksjon av | sluttproduksjon av vernesko |
Bauksitt (aluminiummalm): De viktigste produsentlandene er Australia, Kina, Brasil, Guinea
Bomull: De viktigste produsentlandene er Kina, India, USA, Pakistan, Brasil, Usbekistan
Gummi (lateks): Thailand, Indonesia, Vietnam, India
Jernmalm: Kina, Brasil, Australia, Russland, India
Olje: De viktigste produsentlandene er Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria
Storfeoppdrett for dyrehud: Frankrike, Tyskland, Nederland, Brasil, India, Kina, USA | Aramidfiber: De viktigste produsentlandene er Japan, USA, Sør-Korea | De største skoprodusentene generelt: Kina, India, Vietnam
Vesteuropeiske land: Italia, Tyskland, Spania, Portugal
Øst- og sentraleuropeiske land: Albania, Makedonia, Bosnia-Hercegovina, Slovakia, Romania og Polen |
| Garvet lær: Italia, Spania, Tyskland, Pakistan, Kina, Brasil, India, Bangladesh | ||
| Komponenter: Italia, Spania, Portugal, Romania, Polen, Albania | ||
| Neopren: De viktigste produsentlandene er Japan, Kina, Tyskland | ||
| PVC: De viktigste produsentlandene er Kina, USA, Japan | ||
| Stålkomponenter: Italia, Tyskland, Kina, Japan, India | ||
| Syntetisk og bomullsstoff/komponent Kina, Tyskland, USA, India, Brasil, Italia | ||
Støvmasker for engangsbruk
Kina er en stor aktør på verdensmarkedet, og det er knyttet risiko til produksjonen av støvmasker. Risikonivået er betydelig lavere hvis produksjonen ligger i Europa (for eksempel i Storbritannia).
Hvis naturgummi brukes, kommer den sannsynligvis fra plantasjer i Thailand, Indonesia eller Malaysia, hvor det er risiko for bruk av barnearbeid, tvangsarbeid og smugling av migranter fra Myanmar som får sine pass konfiskerte.
Risikoer forbundet med gruvedrift i Brasil, India, Guinea, Kina og Jamaica, er mangel på fagforeningsrettigheter og trakassering av organiserte arbeidstakere, konflikter knyttet til lokalsamfunn og urfolks landrettigheter, lave lønninger, dårlige arbeidsforhold og i enkelte tilfeller barnearbeid og tvangsarbeid.
Risikoområder i leverandørkjeden for støvmasker
Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for støvmasker for engangsbruk:
| Risikoområder i: | ||
|---|---|---|
| råvareuttak av olje, bomull og gummi | komponentproduksjon av plast og bomull | sluttproduksjon av støvmasker |
• Barnearbeid • Dårlig helse og sikkerhet • Konflikt med lokalsamfunn • Mangel på fagforeningsrettigheter | • Barnearbeid • Lav lønn |
• Lav lønn • Tvangsarbeid • Urimelig overtid |
Land i leverandørkjeden for støvmasker
Engangsmasker blir produsert over hele verden, inkludert i europeiske land. Kina er imidlertid storprodusent og -eksportør.
Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer:
| Land for: | ||
|---|---|---|
| råvareuttak av | komponentproduksjon av | sluttproduksjon av støvmasker |
Aluminium/bauksitt: De viktigste produsentlandene er Australia, Brasil, India, Kina
Bomull: De viktigste produsentlandene er India, Kina, USA, Brasil
Gummi: De viktigste produsentlandene er Thailand, Indonesia, Vietnam
Jernmalm: De viktigste produsentlandene er Kina, Brasil, Australia, Russland
Olje: De viktigste produsentlandene er Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria | Isoprengummi: De viktigste produsentlandene er Russland, Japan, USA | Kina
Storbritannia
Sverige
Tyrkia
USA
|
| Polypropylen: De viktigste produsentlandene er Kina, Sør-Korea, Saudi-Arabia, Singapore | ||
| Polyuretan: De viktigste produsentlandene er Kina, Italia, Spania, Tyskland | ||
| PVC: De viktigste produsentlandene er Kina, USA, Japan, Tyskland, Sør-Korea | ||
| Stålstifter: Kina, Tyskland, USA | ||
Hvordan stille og følge opp krav
Vurder risikonivå i hvert ledd i leverandørkjeden
Når dere skal vurdere risiko, vurder risikonivå for hvert ledd i leverandørkjeden. (Merk at risikoen kan variere for andre typer produkter enn de som angis her.)
Still krav om respekt for menneske- og arbeidstakerrettigheter
Dere skal stille krav om respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter når dere skal kjøpe eller leie arbeidstøy, fottøy og tekstil.
Bruk særskilte kontraktsvilkår
Vi anbefaler å bruke særskilte kontraktsvilkår. Bruk av slike krav må ses i sammenheng med lengden og verdien på anskaffelsen (forholdsmessighet). Les mer om forholdsmessighetsvurdering og bruk av etiske krav.
Undersøk markedsmodenheten
Hvis dere vurderer å benytte kvalifikasjonskrav for sosialt ansvarlig produksjon, anbefaler vi at dere undersøker markedsmodenheten til leverandørene. Markedsdialog kan også være nyttig for å få informasjon om risikobildet. Denne informasjonen kan være til hjelp når dere gjennomfører dialog med markedet.
Følg opp de etiske kravene
Ved kontraktsoppfølging kan produkter som utendørs arbeidstøy, innendørs arbeidstøy, håndklær, sengetøy og vernehansker være relevante å undersøke nærmere, siden disse produktene har høy risiko i flere ledd i leverandørkjeden.
Les mer om kontraktsoppfølging av de etiske kravene.
OECD har en sektorveileder for tekstil- og skobransjen med formål om å bedre menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø i denne leverandørkjeden. Veilederen skal hjelpe selskaper i arbeidet med å unngå negative konsekvenser av sitt virke, og den gir spesifikke råd til bedrifter innen tekstilsektoren.