Her finner du informasjon om risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i produksjon av IKT-produkter.
Risiko i leverandørkjeden
Innen informasjonsteknologisektoren skjer produksjon av produkter i stor grad i fabrikker i Kina og andre asiatiske land. Det er veldokumenterte problemer med arbeidstakerrettigheter på fabrikknivå. Spesielt i form av lave lønninger, tvungen overtid, misbruk av studenter som arbeidskraft og oppsigelse av fagforeningsledere. Risikoene knyttet til menneskerettigheter antas å være noe lavere for montering og sammenstilling enn for produksjon av komponenter.
Leverandørkjeden for IKT-produkter
Forhold som påvirker risiko
Framstillingen av elektronikk innebærer håndtering av et stort antall farlige kjemikalier. Det finnes mange rapporter om manglende bruk av personlig verneutstyr, og mangelfull helse- og sikkerhetsopplæring. Arbeidere blir i økende grad ansatt på gjentatte, kortsiktige kontrakter og utsettes for ekstrem jobbusikkerhet.
Mediene har belyst arbeidsforholdene i fabrikkene der store merkevarer innenfor IT-produkter monteres, men ikke der komponentene produseres. Det kan ha påvirket risikonivået for dette leddet. Alvorlige brudd på menneskerettighetene er dokumentert i mange gruver, inkludert enkelte tilfeller av barnearbeid og tvangsarbeid.
På råvarenivå er gruvedrift ansett som en av de mest risikofylte sektorene i verden, og i de fleste land er gruvearbeid fortsatt det farligste yrket, når antall personer som er utsatt for risiko tas med i beregningen. En stor mengde råmaterialer, spesielt metaller, brukes i bærbare datamaskiner, telefoner og dataskjermer. Det er spesielt høy risiko ved utvinning av såkalte konfliktmineraler.
Gruver i Den demokratiske republikken Kongo forbindes med finansiering av væpnede grupper, mens tinngruver i Myanmar forbindes med finansiering av handelen med illegale narkotiske stoffer. Mange av gruvene forbindes med svært farlige arbeidsforhold og alvorlige miljøpåvirkninger som påvirker levebrødet til lokalbefolkningen.
Risikonivå for brudd på menneskerettigheter
Tabellen angir risikonivå for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden for IKT-produkter.
| Risikonivå i | |||
|---|---|---|---|
| Produkter | råvareproduksjon | komponentproduksjon | sluttproduksjon |
| Bærbare datamaskiner | Svært høy risiko | Høy risiko | Høy risiko |
| Dataskjermer | Høy risiko | Høy risiko | Høy risiko |
| Mobiltelefoner | Svært høy risiko | Høy risiko | Høy risiko |
Produktkategorier
Mobiltelefoner
De fleste mobiltelefoner monteres i Kina, hvor det er generelt høy risiko for brudd på menneskerettigheter. Her brukes barnearbeid, tvangsarbeid og gjeldsarbeid, og helse- og sikkerhetsforholdene er dårlige. I komponentproduksjonen er det avdekket tvungen, ubetalt overtid, og uforsvarlig håndtering av farlige materialer ved en fabrikk som leverer deksler.
Konfliktmineralene gull, tinn, tantal og wolfram (3TG) finnes i de fleste elektroniske enheter, og utvinning blir i flere land klassifisert til svært høy risiko.
Risikoområder i leverandørkjeden for mobiltelefoner
Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden til mobiltelefoner.
| Risikoområder i: | ||
|---|---|---|
| råvareproduksjon | komponentproduksjon | sluttproduksjon |
| • Alvorlige helse- og sikkerhetsproblemer • Alvorlige miljøpåvirkninger • Barnearbeid • Drap på demonstranter • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Finansiering av væpnede grupper • Landrov • Seksuell utnytting og overgrep mot kvinner i omkringliggende områder • Tilknytning til handelen med ulovlige narkotiske stoffer (tinn fra Myanmar) • Tvangsarbeid | • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Helse- og sikkerhetsproblemer: mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier • Lave lønninger • Mindreårig arbeidskraft • Tvungen overtid | • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Helse- og sikkerhetsproblemer: mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier • Lave lønninger • Mindreårig arbeidskraft • Tvungen overtid |
Land i leverandørkjeden for mobiltelefoner
Norge importerer majoriteten av mobiltelefoner fra Kina eller Sør-Korea. Noen av de store telefonfabrikantene monterer telefonene selv, og produserer også noen av komponentene. Andre setter ut all montering og produksjon. Når alt settes ut, får konkurrerende selskaper ofte komponenter fra de samme fabrikkene.
Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer.
| Land for: | ||
|---|---|---|
| råvareuttak av | komponentproduksjon | sluttproduksjon |
| Aluminium: Kina Antimon: Kina Arsen: Kina, Marokko Bly: Kina, Australia Bor: Tyrkia Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara Gallium: Kina, Japan, Sør-Korea, Russland, Ukraina Gull: Kina, Australia, Russland Indium: Kina, Sør-Korea Kadmium: Kina, Sør-Korea Kobber: Chile, Peru Kobolt: DR Kongo Lantanoider: Kina, Australia Litium: Australia, Chile, Argentina Magnesium: Kina Nikkel: Indonesia, Filippinene, Ny-Caledonia (fransk territorium i Stillehavet), Canada Niob: Brasil Palladium: Russland, Sør-Afrika Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass) Platina: Sør-Afrika, Russland Silisium: Kina Sink: Kina, Peru Sølv: Mexico, Peru, Kina Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar Wolfram: Kina | De vanligste landene: Kina
Andre land: Belgia | Kina Sør-Korea |
Bærbare datamaskiner
Gjentakende risikoområder i leverandørkjeden for bærbare datamaskiner er:
- mindreårig arbeidskraft
- tvangsarbeid
- manglende respekt for fagforeninger
- alvorlige helse- og sikkerhetsforhold
En ledende kinesisk produsent av datamaskiner, og flere leverandører av komponenter, har blitt koblet til tvangsarbeid.
Risikoområder i leverandørkjeden for bærbare datamaskiner
Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for bærbare datamaskiner.
| Risikoområder i: | ||
|---|---|---|
| råvareproduksjon | komponentproduksjon | sluttproduksjon |
| • Alvorlige helse- og sikkerhetsproblemer • Alvorlige miljøpåvirkninger • Barnearbeid • Drap på demonstranter • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Finansiering av væpnede grupper • Landrov • Tilknytning til handelen med ulovlige narkotiske stoffer (tinn fra Myanmar) • Tvangsarbeid | • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Helse- og sikkerhetsproblemer: mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier • Lave lønninger • Mindreårig arbeidskraft • Tvungen overtid | • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Helse- og sikkerhetsproblemer: mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier • Lave lønninger • Mindreårig arbeidskraft • Tvungen overtid |
Land i leverandørkjeden for bærbare datamaskiner
Norge importerer en stor andel av sine bærbare datamaskiner fra Kina. Noen datamaskinmerker oppgir ikke hvor de har leverandører, mens andre har delt listene sine der blant annet Kina, Japan, USA, Taiwan, Malaysia og Sør-Korea står listet.
Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer.
| Land for: | ||
|---|---|---|
| råvareuttak av | komponentproduksjon | sluttproduksjon |
| Aluminium: Kina Antimon: Kina Arsen: Kina, Marokko Bly: Kina, Australia Bor: Tyrkia Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara Gallium: Kina, Japan, Sør-Korea, Russland, Ukraina Gull: Kina, Australia, Russland Hafnium: Australia, Sør-Afrika Indium: Kina, Sør-Korea Kadmium: Kina, Sør-Korea Kobber: Chile, Peru Kobolt: DR Kongo Lantanoider: Kina, Australia Litium: Australia, Chile, Argentina Magnesium: Kina Nikkel: Indonesia, Filippinene, Ny-Caledonia (fransk territorium i Stillehavet), Canada Niob: Brasil Palladium: Russland, Sør-Afrika Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass) Platina: Sør-Afrika, Russland Silisium: Kina Sink: Kina, Peru Sølv: Mexico, Peru, Kina Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar Wolfram: Kina | Japan Kina Singapore Sør-Korea Taiwan USA | Kina |
Dataskjermer
De fleste dataskjermer monteres i Kina, der det er høy risiko for brudd på flere menneskerettigheter i fabrikkene, som barnearbeid, tvangsarbeid og gjeldsarbeid. I Thailand har brudd på arbeidstakerrettigheter, blant annet dårlig lønn og diskriminering av gravide kvinner, blitt dokumentert ved en fabrikk for et stort dataskjermmerke.
Risikoområder i leverandørkjeden for dataskjermer
Tabellen viser de alvorligste risikoområdene for menneskerettigheter i leverandørkjeden for dataskjermer.
| Risikoområder i: | ||
|---|---|---|
| råvareproduksjon av | komponentproduksjon | sluttproduksjon |
| • Alvorlige helse- og sikkerhetsproblemer • Alvorlige miljøpåvirkninger • Barnearbeid • Drap på demonstranter • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Finansiering av væpnede grupper • Landrov • Tilknytning til handelen med ulovlige narkotiske stoffer (tinn fra Myanmar) • Tvangsarbeid | • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Helse- og sikkerhetsproblemer: mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier • Lave lønninger • Tvungen overtid | • Barnearbeid • Diskriminering av gravide kvinner • Fagforeningsrettigheter respekteres ikke • Helse- og sikkerhetsproblemer: mulige dødsfall etter eksponering for kjemikalier • Lave lønninger • Tvangsarbeid • Tvungen overtid |
Land i leverandørkjeden for dataskjermer
Norge importerer mesteparten av sine dataskjermer fra Kina, men også noen fra Thailand, Sverige, Sør-Korea og Japan. Det er sannsynlig at dataskjermene som importeres fra Sverige, er importert fra andre steder.
De bestselgende merkene av dataskjermer i Norge er produsert av taiwanske eller sørkoreanske flernasjonale selskaper. Et av de store merkene har produkter som ferdigstilles i Taiwan, med lokale leverandører primært i Taiwan og Kina. Et annet merke offentliggjør ikke informasjon om leverandørkjeden på nettstedet sitt, og er blitt kritisert av Ethical Consumer for dette.
Tabellen viser hvor råvareuttak, komponentproduksjon og sluttproduksjon ofte skjer.
| Land for: | ||
| råvareuttak av | komponentproduksjon | sluttproduksjon |
| Aluminium: Kina Fosfat: Kina, USA, Marokko og Vest-Sahara Gull: Kina, Australia, Russland Indium: Kina, Sør-Korea Kobber: Chile, Peru Lantanoider: Kina, Australia Niob: Brasil Palladium: Russland, Sør-Afrika Plast, fra olje og gass: Saudi Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Canada, Nigeria (olje) – og Qatar, Norge, USA (gass) Platina: Sør-Afrika, Russland Silisium: Kina Sølv: Mexico, Peru, Kina Tantal: Rwanda, DR Kongo, Nigeria Tinn: Kina, Indonesia, Myanmar Wolfram: Kina | Brasil Filippinene India Indonesia Kina Malaysia Sør-Korea Taiwan Thailand Ungarn og andre steder i Europa USA Vietnam | Japan Kina Sør-Korea Thailand |
Hvordan stille og følge opp krav
Risikonivået tilsier at du skal stille krav om respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter når du skal anskaffe IKT produkter.
Vi anbefaler særskilte kontraktsvilkår. Bruk av slike krav må imidlertid ses i sammenheng med lengden og verdien på anskaffelsen (forholdsmessighet). Les mer om forholdsmessighetsvurdering og bruk av etiske krav.
Dersom dere vurderer å benytte kvalifikasjonskrav for sosialt ansvarlig produksjon anbefaler vi at dere undersøker markedsmodenheten. Markedsdialog kan også være nyttig for å få informasjon om risikobildet. Informasjonen herfra og kan være til hjelp når du gjennomfører dialog med markedet.
Vi har utarbeidet et kontraktskrav som omhandler konfliktmineraler spesifikt. Dette finner du i Kriterieveiviseren.
Ved kontraktsoppfølging kan mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og dataskjermer være relevante produkter å undersøke nærmere ettersom dette er produkter der risikoen er høy for flere ledd i leverandørkjeden.