Leke- og idrettsutstyr

Rapporter om produksjon av leketøy og idrettsutstyr i asiatiske land viser til store problemer med:

• dårlige arbeidsforhold
• lav lønn
• urimelig overtid
• farlige arbeidsmiljøer med eksponering for varme og kjemikalier
• utnytting av fremmedarbeidere og mindreårige arbeidstakere  

I flere av landene som utvinner råvarer er det risiko knyttet til tvangsflytting av lokalbefolkningen.

I mange av produktene brukes ulike typer plastmateriale, som gir bekymring for helse og sikkerhet, samt risiko for forurensning.

Felles for produktkategorien er at leverandørkjedene i hovedsak er komplekse og globale, og at en betydelig del av forsyningskjeden befinner seg i land med omfattende bærekraftsrisiko. Fabrikker i Kina er forbundet med høy risiko for brudd på menneskerettigheter, som barnearbeid, tvangsarbeid og gjeldsarbeid. Både i kinesiske og taiwanske fabrikker er det risiko for at folk får svært lav lønn og blir ofte pålagt å jobbe urimelig lange dager.

Produksjon av oppblåsbare baller finner i stor grad sted i fabrikker i Kina og Pakistan. Der er det stor risiko for brudd på menneskerettigheter, som barnearbeid, tvangsarbeid og gjeldsarbeid. Midlertidige arbeidere som jobber hjemmefra eller fra sysentre, er en utbredt arbeidsform i produksjon av håndsydde fotballer i Pakistan, Kina og India. Disse og midlertidige migrantarbeidere er en særlig sårbar gruppe med lite jobbsikkerhet og lønn under lovlige minimum.

Det er særlig høy risiko knyttet til produksjon av bomull i India og Kina. I spinnerier i India er det risiko for barnearbeid, tvangsarbeid, seksuell trakassering og lav lønn. Det er risiko for tvangsarbeid i bomullsspinnerier i Pakistan. I India risikerer bomullsfarmere å komme inn i en sirkel med uhåndterbar gjeld, spesielt for dyrking av genmodifisert bomull, noe som har ført til selvmordsbølger.

Flertallet av komponentene i fotballer og basketballer er produkter fra plastindustrien, hovedsakelig fra høyrisikoland som Russland og Kina. Olje er den viktigste råvaren som brukes i ballene. Oljeutvinning er knyttet til miljørisiko og sosial risiko i Saudi-Arabia, Russland, De forente arabiske emirater og Nigeria. Det er mangel på fagforeningsrettigheter, dårlige arbeidsforhold og tvangsarbeid.

Risikoområder i leverandørkjeden for baller

Land i leverandørkjeden for baller

Norge importerer mer enn tre firedeler av de oppblåsbare ballene fra Pakistan og Kina. Den største produsenten av fotballer er Pakistan, etterfulgt av India, Kina og Thailand. Komponentene til fotballer og basketballer kommer fra mange land. Butylgummi blir hovedsakelig hentet fra Russland, men små mengder kommer også fra Canada og USA. De andre komponentene kommer hovedsakelig fra Asia.

Hvis hoppetau fra Kina eller Taiwan inneholder bomull, kommer denne sannsynligvis fra fabrikker i India, Pakistan eller Vietnam. Det er risiko for barnearbeid, tvangsarbeid, seksuell trakassering og lav lønn i bomullsspinnerier i India, og risiko for tvangsarbeid i bomullsspinnerier i Pakistan. Fagforeningsrettigheter blir lite respektert i alle de tre viktigste landene som leverer bomullstråd.

Hvis det brukes bomull, er det risiko knyttet til farmene der den er dyrket, som trolig vil være i India eller Kina. Risikoen for bruk av barnearbeid er høy, spesielt i India. I India risikerer bomullsfarmere å komme inn i en sirkel med uhåndterbar gjeld, spesielt de som dyrker genmodifisert bomull, som har ført til selvmordsbølger. 

Risikoområder i leverandørkjeden for hoppetau

Land i leverandørkjeden for hoppetau

Norge importerer så og si alt av friidretts- og gymnastikkutstyr fra leverandører i Vest-Europa, Kina og Taiwan. De fleste komponentene i hoppetau er produkter fra plastindustrien som vanligvis også kommer fra EU-land, Kina og Taiwan. Råvarene er nesten bare produkter fra plastindustrien, i noen tilfeller med tillegg av naturgummi, tre eller bomull.

Montering av husker og sklier i vesteuropeiske land vurderes til lav risiko, og det er risiko for at fagforeningsrettigheter ikke respekteres i enkelte land I Øst-Europa. Det er også risiko for lav lønn, ubetalt overtid og usikker sysselsetting.

På komponentnivå kan risikoen øke. Plastproduksjon i Kina, Vietnam og Indonesia er preget av lønnsnivå under minstelønn, som driver arbeider til omfattende overtidsarbeid. Migrantarbeidere har ofte de dårligste arbeidsforholdene. Det er en risiko for at dekkseter er produsert i et land med liten respekt for fagforeningsrettigheter, slik som Kina. Personer som jobber i dekkfabrikker, har også økt kreftrisiko.  Andre risikoer som er knyttet til kinesisk produksjon er:

• dårlig helse og sikkerhet
• tvangs- og barnearbeid
• lav lønn og urimelig overtid
• utnytting av fremmedarbeidere

Gummien i huskesett kan komme fra Thailand, Indonesia eller Malaysia, hvor det er risiko for:

• tvangs- og barnearbeid
• smugling av migranter fra Myanmar eller andre naboland
• brudd på ILO-konvensjoner om arbeidsforhold

På gummiplantasjer i Indonesia og Malaysia, brukes giftige ugressmidleruten at arbeiderne har tilstrekkelig verneutstyr.

Det finnes rapporter om alvorlig luftforurensning fra smelteverk i Brasil og Russland. Det blir rapportert at folk som bor i nærheten av stålfabrikker har åndedrettsproblemer og at kreft er mer utbredt enn normalt.

Risikoområder i leverandørkjeden for husker og sklier

Land i leverandørkjeden for husker og sklier

Norge importerer størsteparten av lekeplassutstyret fra Vest-Europa, hovedsakelig fra Tyskland og Nederland. Et mindretall kommer fra Øst-Europa. Komponentene for husker og sklier kommer sannsynligvis fra Brasil eller europeiske land, men det kan ikke utelukkes at råvarene kommer fra høyrisikoområder.

Leker dekker en stor mengde forskjellige produkter, og det er mange farer knyttet til produksjonen av leker. Kina, som dominerer lekeindustrien, er kjent for negativ påvirkning på menneske- og arbeidstakerrettigheter, med rapporter om både tvangsarbeid og barnearbeid.

Arbeidstakernes sovesaler er ofte små og uhygieniske. Det rapporteres også om utnytting av studentarbeidere i lekeindustrien. Arbeidere i andre østasiatiske land som også produserer leker for verdensmarkedet, møter liknende problemer.

På råstoffnivå, er risikoen knyttet til utvinning av metallmalm, olje, bomull og tre. Utvinning av kobber, jern og bauksitt omfatter sosial risiko og miljørisiko i land som Kina, Russland, Chile, Peru, India, Kongo, Zambia og Brasil. Risikoene omfatter

• farlige arbeidsforhold
• urimelig overtid
• lave lønninger
• fagforeningsfiendtlige aktiviteter

I enkelte områder for eksempel i Peru foregår tvangsarbeid og smugling. Barnearbeid er også en risiko i land som Kongo og India.

I produksjon av termoplastdeler, brukes tunge maskiner som øker risikoen for arbeidsrelaterte skader, ulykker og at arbeidstakerne blir eksponert for mye støy. Det brukes høye temperaturer i prosessen, og det er fare for brannskader, eksplosjoner og brann. Det er også risiko for eksponering for giftige og kreftfremkallende kjemikalier.

Risikoområder i leverandørkjeden for leker

Land i leverandørkjeden for leker

Kina dominerer markedet for produksjon av leker, men noen av produsentene til andre asiatiske regioner og Mexico de siste årene. Komponenter og råvarer kan være hentet fra mange land og regioner. Ettersom Kina er storprodusent av flere materialer, er det sannsynlig at de leverer til sitt eget innenlandske marked.

Olje er vanligvis den viktigste råvaren som brukes i gymmatter. Dette utvinnes en rekke steder i verden, med svært begrenset sporbarhet. I Saudi-Arabia, Russland, De forente arabiske emirater og Nigeria er oljeutvinning knyttet til sosial risiko, manglende fagforeningsrettigheter, dårlige arbeidsforhold og tvangsarbeid. Med oljeutvinning i høyrisikomiljøer blir kvinner i omkringliggende områder seksuelt utnyttet og misbrukt.

Det er risiko for barnearbeid når det gjelder gymmatter som inneholder bioplast. Særlig hvis råstoffet stammer fra Nigeria, og materialet er fra tapioka. Hvis materialet er fra soya, er det sannsynlig at det er fra Brasil, og det er risiko for konflikter med urfolk. Det gjelder forpakting av land, ulovlige arbeidspraksiser, særlig med hensyn til diskriminering, kvinners rettigheter og minstealder.

Risikoområder i leverandørkjeden for matter

Land i leverandørkjeden for matter

Det finnes ikke tilgjengelig handelsstatistikk for gymnastikkmatter, men tallene for friidretts- og gymnastikkutstyr generelt viser at Norge importerer litt under halvparten av dette utstyret fra Europa, og litt under halvparten fra Kina og Taiwan. Tjukkaser vil trolig bli hentet fra Europa fordi de er tunge, og derfor kostbare å transportere over store avstander. Lettere matter av yoga-typen kan bli hentet fra Øst-Asia.

Det er sannsynlig at racketer som blir importert til Norge, er produsert i Kina.

Racketer inneholder plastkomponenter som sannsynligvis er produsert i Kina eller Taiwan. For personer som arbeider i plastindustrien er risikoen for alvorlige helsekonsekvenser høy, som følge av dårlig ledelse og mangel på ventilasjon og verneutstyr. Metallene aluminium og titan utvinnes gjennom gruvedrift. Ved arbeid i gruver (og oljeutvinning) i høyrisikomiljøer blir ofte kvinner i omkringliggende områder seksuelt utnyttet og misbrukt.

Utvinning av olje er knyttet til miljørisiko og sosial risiko i Saudi-Arabia, Russland, De forente arabiske emirater og Nigeria. Det medfører mangel på fagforeningsrettigheter, dårlige arbeidsforhold og tvangsarbeid.

Oljesøl fører til helsekonsekvenser, og forurensning av jord og vann for de omkringliggende samfunnene. Det er også fare for branner og eksplosjoner i fabrikker som produserer plast. Luftforurensning og forurensning av jord og vann fra avløpsvann kan også skje.

Risikoområder i leverandørkjeden for racketer

Land i leverandørkjeden for racketer

Norge importerer litt over to tredeler av tennis- og badmintonracketene fra Kina. Mesteparten av komponentene blir produsert i Kina og Taiwan, og råvarene kommer fra en rekke land.

Det er knyttet risiko for menneskerettighetene samt miljørisiko både til produksjon av tusjpenner og fargestifter, og til utvinningen av råvarer. På produksjonsnivå er Kina, Indonesia og Malaysia høyrisikoland. Tabellen under viser de mest alvorlige risikoområdene for menneskerettigheter ved ulike ledd i leverandørkjeden til tusjpenner og fargestifter: 

Leverandørkjeden

Fargeblyanter og tusjpenner produseres i mange land, men Kina dominerer markedet for begge produktene. Norge importerer hovedsakelig produkter fra Kina, Tyskland, Japan, Sverige, Malaysia og Indonesia.