Mat og drikke

• Den største risikoen er på råvarenivå, ved dyrking og høsting, og avhenger i stor grad av produksjonslandet.
• Det foreligger godt dokumenterte tilfeller av at migranter arbeider under slavelignendeforhold med ulovlig lave lønninger og urimelig lange arbeidsdager i EU-land.
• Risiko for menneskerettighetsbrudd i sjømatnæringen er i hovedsak knyttet til havfiske i internasjonalt farvann i de første stadiene av leverandørkjeden, og til bearbeiding av råstoffet som ofte skjer i Asia. Overfiske, bifangst og ulovlig fiske er store miljøutfordringer.

Leverandørkjeden for mat- og drikkeprodukter varierer fra produkt til produkt, og involverer i noen tilfeller mange mellomledd, som kan begrense sporbarheten. I hovedtrekk består leverandørkjeden av råvareproduksjon, bearbeiding av råvarene, og i noen tilfeller prosessering til sammensatte produkter, samt sluttpakking. Råvarene dyrkes av både små- og storskala bønder, mens fisk og skalldyr kan være villfanget eller oppdrettet.

Bruken av barnearbeid og tvangsarbeid er utbredt og godt dokumentert i alle disse næringene. 60 prosent av alle verdens barnearbeidere jobber i landbruket – i alt 98 millioner jenter og gutter.

Kaffe

Barnearbeid er et betydelig problem på mange kaffeplantasjer, inkludert i Brasil, Guatemala og Kenya. Tvangsarbeid er også et problem. Data fra brasilianske myndigheter viser at forhold «sammenliknbare med slaveri» er sett på plantasjer, med væpnede vakter som hindrer arbeiderne i å forlate eiendommene. To av de største kaffeprodusentene, Nestlé og Douwe Egberts, har tidligere innrømmet bruk av tvangsarbeid på kaffeplantasjer i Brasil. Brasilianske fagorganisasjoner anslår at så mange som halvparten av alle kaffearbeidere arbeider uten kontrakt, blir underbetalt og opplever risiko for alvorlige arbeidsulykker.

I Kenya blir det i tillegg rapportert om seksuell trakassering og dårlige arbeidsforhold på kommersielle kaffefarmer. En undersøkelse blant migrantarbeidere på kaffeplantasjer i Guatemala fant at 59 prosent slet med å dekke sine daglige levekostnader.

Te

Mye av teen Norge importerer blir dyrket av de fremste produsentlandene, Sri Lanka, Kina og India. Det foregår etter all sannsynlighet brudd på fagforeningsrettigheter i disse landene, jevnlig i Sri Lanka og verken Kina eller India kan garantere slike rettigheter. På de fleste teposer brukes polypropylen til forsegling, og dette stoffet kan brytes ned til små partikler av mikroplast og skade livet i havet.

Det er rapportert at tearbeidere i India lever under farlige og uverdige bo- og arbeidsforhold, dårlige sanitærforhold og lønninger så lave at familier blir underernærte. Det var også en mangel på helse- og sikkerhetstiltak, med arbeidere som sprayer kjemikalier uten verneutstyr. 1,4 prosent av indiske barn i alderen 5–14 år arbeider og går ikke på skole, og mer enn halvparten av dem arbeider i landbruket, blant annet på teplantasjer.

Kakao

Kakaobønner dyrkes i Elfenbenskysten, Ghana, Kamerun, Nigeria eller Indonesia, hvor det rapporteres om alvorlige brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Bruken av barnearbeid i kakaoindustrien er veldokumentert. Det anslås å være over to millioner barn som arbeider på kakaoplantasjer bare i Ghana og Elfenbenskysten, og de fleste av dem utfører risikofylte arbeidsoppgaver. Barn utsettes for farlige kjemikalier og lange arbeidsdager, og de nektes ordentlig utdanning. Mindre hyppig utsettes barn for menneskehandel, holdes mot sin vilje og utsettes for overgrep.

Arbeidere bor ofte i dårlige boliger, arbeider urimelig lange dager og håndterer plantevernmidler uten å bruke verneklær. I Nigeria rapporterer bønder om hodepine, tretthet, oppkast og hudproblemer som brannsår og kløe etter å ha brukt disse plantevernmidlene. Kakaoindustrien settes i sammenheng med avskoging i Vest-Afrika, spesielt i Elfenbenskysten og Ghana, der vernede områder hogges ned ulovlig.

Sukker

Sukker fra Brasil og India forbindes med brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, inkludert barnearbeid, gjeldsarbeid, sultelønn og lange arbeidsdager. Undersøkelser som er gjennomført i Asia, Latin-Amerika og Afrika, viser at barn i alderen 5–17 år arbeider på sukkerplantasjene og utfører farlige arbeidsoppgaver som manuell innhøsting og bruk av plantevernmidler.

Tvangsarbeid er blitt knyttet til produksjon av sukkerrør i minst fem land, blant annet Brasil, der folk fra fattige områder, eller vanskeligstilte grupper som migranter, lokkes til arbeidet med økonomiske fordeler eller falske løfter.  Seksuell trakassering er rapportert, i form av at kvinner blir bedt om å utføre seksuelle tjenester i bytte mot jobbmuligheter. I ekstreme tilfeller er de også blitt utsatt for seksuelle overgrep og voldtatt. Det gis ingen garantier for fagforeningsrettigheter i India, og i Brasil brytes disse rettighetene systematisk. Norge importerer om lag to tredjedeler av sin kaffe uristet, og om lag en tredjedel ferdig ristet.  De uristede kaffebønnene kommer direkte fra produsentlandene, der de største er Brasil, Colombia, Guatemala og Kenya.  Mesteparten av de ristede kaffebønnene kommer fra EU-land, samt Sveits og Brasil.  

Norge importerer majoriteten av (82 prosent) av den svarte teen fra EU-land, mesteparten fra Polen. Vi importerer også noe svart te direkte fra produsentlandene Sri Lanka, Kina og India. Europeiske land importerer teen primært fra Kina, India og Sri Lanka. Tallene er svært like for grønn te: 73 prosent importeres fra EU, hovedsakelig Polen, Belgia og Storbritannia. Vi importerer også noe grønn te direkte fra produsentland.

Risikoområder i leverandørkjeden for kaffe, te, kakao og sukker

EU-land importerer kakaobønner fra Elfenbenskysten (35 prosent), Ghana (21 prosent), Kamerun (14 prosent) og Nigeria (13 prosent). Den internasjonale kakaoorganisasjonen oppgir også Indonesia som en betydelig produsent. Verdens største sukkerprodusenter (fra sukkerrør eller sukkerbete) er Brasil, India og EU.

Frukt og grønnsaker til vanlig forbruk er vurdert: tomater, salat og agurk, bananer, appelsiner, druer og nøtter / avokado. I hvert enkelt tilfelle er det risikoene knyttet til importen av frisk frukt og grønt som er vurdert, og risikoene er derfor bare knyttet til landene der produktene ble dyrket, og ikke til risikoer i eventuelle land der de blir bearbeidet.

Tomater

Norge importerer friske tomater primært fra EU, spesielt Spania og Nederland, mens hermetiske tomater i stor grad importeres fra Italia og Tyrkia. Kritiske forhold har blitt avdekket i Italias tomathermetiseringsindustri, der plukkere i sesongen arbeidet tolv timer per dag, syv dager i uken, uten pauser, uten tilgang til helsepersonell og innlosjert i dårlige boliger. Arbeidere i Puglia-regionen tjener rundt 30 euro per dag, men halvparten av det går til mat, transport og ulovlige arbeidsledere som i noen tilfeller har forbindelser til mafiaen. Videre har det vært rapportert om seksuelle overgrep av migrantarbeidere i Italia.

I Tyrkia rapporteres det om rundt 100 000 barn i arbeid, halvparten av dem i landbrukssektoren. Syriske flyktninger, også barn, arbeider med å plukke tomater og får betalt mindre enn minstelønnen. The Guardian fant at migrantarbeidere som plukket tomater i Spania, var ansatt på slaveliknende vilkår. De fikk blant annet bare halvparten av den lovlige minstelønnen, bodde i dårlige boliger, og lønnen ble holdt tilbake hvis de klaget.

Salat og agurk

Nesten all salat og agurk som Norge importerer, kommer fra Spania. Det rapporteres om slaveliknende forhold for migrantarbeidere på salatfarmer. De fikk blant annet bare halvparten av den lovlige minstelønnen, bodde i elendige boliger, og lønnen ble holdt tilbake hvis de klaget. Greenpeace fant at de lovlige grensene for plantevernmidler var overskredet i én av fem prøver på frukt og grønnsaker fra Spania. WWF anslår at 45 prosent av alt vann som pumpes opp fra geografiske formasjoner  i Spania, utvinnes ulovlig, og at et av de viktigste bruksområdene for ulovlig utvunnet vann er vanning av landbruksprodukter, spesielt frukt og grønnsaker.

Bananer

Norge importerer mesteparten av sine bananer fra de største produsentlandene Costa Rica, Ecuador og Colombia, der det er alvorlige risikoer for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Ecuadors ombud, Oxfam Deutschland og kampanjegruppen Banana Link opplyser at menneskerettigheter jevnlig brytes på bananplantasjer, at det er risiko for urimelig lange arbeidsdager, ingen trygderettigheter, lønninger under minstelønnen, trakassering av fagforeningsledere og miljø- og helsefarer som skyldes spraying med plantevernmidler fra luften. Fødselsskader, krefthyppighet og dødelighet er betydelig høyere i provinser der det dyrkes bananer, enn i det øvrige Ecuador.

Arbeidere på bananplantasjer i land som Costa Rica, Den dominikanske republikk og Belize er vanligvis innvandrere, som i noen tilfeller har migrert ulovlig. Arbeidsinnvandrere kan ha vanskeligheter for å utøve sine sosiale og arbeidsmessige rettigheter, noe som betyr at de ofte utnyttes av grunneiere gjennom lavere lønn, lange arbeidsdager og usikre ansettelsesvilkår. Det er få kvinner på plantasjene og kvinnelige arbeidere opplever ofte diskriminering, særlig i forbindelse med graviditet, samt seksuell trakassering. Det er vanlig at plantasjearbeidere i bananproduksjonen knapt kan brødfø seg selv og sine familier. Eldre rapporter viste utbredt bruk av barnearbeid på bananplantasjer i Ecuador, med barn i 10–12-årsalderen som jobbet arbeidsdager på tolv timer, men bruken av barnearbeid sies å ha blitt redusert.

Appelsiner

Norge importerer det meste av sine appelsiner fra Spania, Sør-Afrika og Israel. 28 prosent av Israels eksport av landbruksprodukter er anslått  å komme fra ulovlige bosettinger på okkupert land, og norske importører har kjøpt frukt og grønnsaker som er dyrket på ulovlige bosettinger, men merket på en måte som tilsier at de er produsert i selve Israel.

Det er dokumentert brudd på arbeidstakerrettigheter på appelsinfarmer i Sør-Afrika, blant annet mangel på arbeidskontrakter, at minstelønn erstattes med akkordlønn i høysesongen, og arbeidere som opplever begrensinger i bevegelsesfrihet. På fruktfarmer generelt i Sør-Afrika har det blitt rapport at arbeidere jevnlig nektes tilstrekkelige boliger, ordentlig verneutstyr og grunnleggende arbeidstakerrettigheter, og at de eksponeres for plantevernmidler uten å bruke ordentlig verneutstyr og hindres i å stifte fagforeninger. Det er tidligere funnet forekomst av barnearbeid, lave lønninger, ulovlige fremmedarbeidere, manglende kjennskap til arbeidsrett samt kronisk misbruk av alkohol på plantasjer.  

Druer

Norge importerer det meste av sine druer fra Spania, Italia og Sør-Afrika. På drueplantasjer i Sør-Afrika har det vært rapportert om forbud mot fagforeninger på arbeidsplassen, kvinner får ofte ikke minstelønn, de eksponeres for plantevernmidler og utsettes for diskriminering. Ellers er fruktindustrien i landet kjent for dårlige kår for arbeidere, lave lønninger, ulovlige fremmedarbeidere, utbredt bruk av plantevernmidler og mangel på verneutstyr. I Italia og Spania er det kjent risiko knyttet til landbrukssektoren, se for eksempel tomater, men ikke direkte knyttet til druer.

Nøtter og avokado

Etisk Handel Norge rapporterer om brudd på arbeidsrettigheter i produksjonen av cashewnøtter i Vietnam, med mangel på arbeidskontrakter, mye overtid og lønn under minstenivå. Cashewnøtter hentes ut av skallet ved hjelp av syrer og manuelt arbeid. Arbeidere har ofte ikke fått tilgang til vernehansker, og de kan derfor få brannskader på hendene.

I nøttesektoren i Bolivia er det tvangsarbeid, hovedsakelig knyttet til peanøtter, cashewnøtter og paranøtter. I Peru forekommer tvangsarbeid i dyrking av paranøtter og kastanjer. Avokado fra Mexico kan bidra til å finansiere narkotikakarteller, ved at bønder må betale ulovlige avgifter til karteller på overskuddet av solgt frukt og bruken av landet. Involveringen av kriminelle grupper fører til bruk av vold, tvangsarbeid og barnearbeid i produksjonen, samt negativ påvirkning på miljøet slik som avskoging.

Dyrking av for eksempel mandler og avokado krever store mengder vann. I California, som er en stor produsent av mandler og avokado, er det vannmangel på gårdene, og bønder borrer derfor dypere brønner som gjør skader på grunnvannsreserver.

Palmeolje

Palmeoljeproduksjonen er forbundet med grove brudd på arbeidsrettigheter, spesielt for migrantarbeidere. Brudd inkluderer lønn under lovbestemt minimum, begrenset organisasjonsfrihet, kjønnsdiskriminering og mangler i overtidsbetaling, helseforsikring eller andre ytelser. Arbeidere kan oppleve å bli straffet for feil, eller om de ikke når dagens mål, eksempelvis trekk i lønn eller trusler om oppsigelse. Arbeidet innebærer høy helse- og sikkerhetsrisiko, med tunge løft og sprøyting av plantevernmidler uten verneutstyr. Barnearbeid forekommer grunnet behovet for manuelt arbeid ved innhøsting, der arbeidere ofte får hjelp av barn og kvinner.

Palmeoljeproduksjon har ført til omfattende avskoging og endring i arealbruk, store områder med regnskog har blitt ødelagt. Dette påvirker lokalbefolkningen negativt gjennom tilgangen på naturressurser og ødeleggelse av økosystemer. Avskoging og dyrking av oljepalmer har høye klimagassutslipp, og en av de viktigste bidragsyterne til utslipp i Indonesia og Malaysia.

Olivenolje

I olivenoljeindustrien er det dokumenterte brudd på arbeidstakerrettigheter i form av lave lønninger, dårlige arbeidsforhold og diskriminerende forhold for sesongarbeidere. Menneskehandel og utnyttelse av migranter er utbredt i landbrukssektoren rundt Middelhavet, i forbindelse med tilstrømming av ulovlige innvandrere på flukt fra afrikanske land. På grunn av deres sårbarhet og status kan migrantarbeiderne ofte ikke kreve noen rettigheter, og fungerer som billig arbeidskraft med dårlige arbeidsforhold.

Mafiagjenger i Italia tar del i olivenoljesektoren ved at de håndterer menneskehandel rundt Middelhavet og leverer ulovlige arbeidsinnvandrere til italienske bønder og grunneiere. Særlig gårder i Sør-Italia har vært knyttet til denne problematikken. Arbeidsinnvandrere jobber ofte uten arbeidskontrakt med ulovlig lave lønninger og lange arbeidsdager. Uoffisielle arbeidsleirer dukker regelmessig opp i nærheten av gårdene, der tusenvis av migrantarbeidere bor under dårlige levekår, med dårlig hygiene og uten tilgang til mat, vann eller medisinsk behandling.

Olivenoljeindustrien er også preget av diskriminerende forhold overfor kvinnelige bønder og arbeidere. I Tunisia er 90 prosent av sesongarbeiderne kvinner fra landsbygda. Det er vanlig at kvinnelige arbeidstakere får lavere lønn enn mannlige arbeidere for samme jobb, blir utsatt for seksuell trakassering og blir tvunget til å jobbe med manuell høsting.

Land i leverandørkjeden for vegetabilsk fett

Indonesia og Malaysia er det fremste produsentene av palmeolje, med distribusjon over hele verden. Indonesia står for 50 prosent av all produksjon, mens omtrent 70 prosent av raffineringen håndteres av et lite antall selskaper basert i Asia. Landene som dominerer verdens olivenoljeproduksjon befinner seg rundt Middelhavet, bestående av Spania, Italia, Hellas og Tunisia. Spania står for 38 prosent av verdens olivenoljeproduksjon og, til tross for reduserte produksjonsvolumer, er dermed den største produsenten av olivenolje.

Ris

Barnearbeid og tvangsarbeid i risproduksjon forekommer i flere produksjonsland. Barnearbeid vanlig i land som Brasil, Kenya, Filippinene og Vietnam. I Vietnam jobber barn i alderen 5 til 17 år med dyrking av ris. I India, Myanmar og Mali forekommer det både barnearbeid og tvangsarbeid i risproduksjon.

Lave lønninger og tap av avlinger er vanlig i risproduksjon. I basmatiproduksjon i India taper ofte bønder på avlingene sine, mens selskapene som kjøper opp og selger basmatiris tjener penger på industrien. Selskapene kan holde kostnadene nede ved blant annet å ansette arbeidsinnvandrere som ofte jobber uten arbeidskontrakt og har vanskeligheter med å hevde sine rettigheter. I risproduksjon i Thailand og Pakistan tjener ikke småbønder tilstrekkelig for en anstendig levestandard. Arbeiderene lever ofte i fattigdom og i Thailand er flertallet av arbeidstakere i risproduksjon kvinner. I basmatiproduksjonen i India kan såkalt gjeldsslaveri oppstå når fattige risdyrkere blir fanget i stor gjeld til selskaper for kjøp av plantevernmidler, i et forsøk på å forhindre tap på avlingene sine. Stor gjeld er en av grunnene til at mange risdyrkere tar sitt eget liv.

Bruk av kjemiske plantevernmidler ved produksjon av ris er vanlig. Dette påvirker lokalbefolkningen negativt ved at farlige stoffer spres, vann blir forurenset og skoger blir ødelagt. Noen plantevernmidler som brukes i India er forbudt i EU fordi de kan forårsake skade på nervesystemet, leveren, nyrene, og kan være kreftfremkallende. Ofte brukes det ikke verneutstyr som hansker eller masker. I enkelte områder med risdyrking er kreftstatistikken høyere enn i resten av India. Ris har store miljøpåvirkninger fordi den dyrkes på vannfylt land, som avgir klimagasser som metangass.

Soya

Soyabønner er en belgvekst som brukes i ulike former, og kan blant annet bearbeides til olje, mel og melk. Ettersom soyabønnene er rike på protein og fett har de blitt en viktig råvare på verdensmarkedet, og er den mest brukte proteinkilden i kraftfôr for husdyrproduksjon.

Produksjonen av soya har hatt negativ påvirkning på lokalsamfunn i produksjonsland som Brasil og Paraguay. Urbefolkning i Brasil har blitt fratatt landområder og tvangsflyttet for å gjøre plass til plantasjer. Urfolk og lokale aktivister som forsøker å beskytte områder opplever trusler, angrep og drap. Det rapporteres om menneskerettighetsbrudd, og brudd på urfolks landrettigheter i Paraguay i forbindelse med soyaproduksjon. Bruddene inkluderer blant annet kjemisk forgiftning, tvangsflytting, og bevæpnede angrep på lokalbefolkning som ødelegger hjemmene og levebrødet deres.

Soyaproduksjon har blitt koblet til avskoging av regnskog i Sør-Amerika. Store områder av skog og naturlig habitat har blitt ødelagt for å gjøre plass til økende produksjon av soya, samt ødeleggelse av landområder og elvestrømmer, for å opprette transportåkrer for frakt av soya. Den dominerende driveren for avskoging i brasiliansk Amazonas har lenge vært storfekjøttproduksjon, og det anslås at rundt 20 prosent av soya og biff som Europa importerer fra Brasil, kan komme fra ulovlig avskoging.

Land i leverandørkjeden for ris og soya

Brasil og USA er de største produksjonslandene og leverer rundt 70 prosent av den globale produksjonen, etterfulgt av Argentina, Kina, India og Paraguay. Global Witness har undersøkt leverandørkjedene for kjøttprodukter på det europeiske markedet, og funnet at soyaen i kraftfôret kan kobles til avskoging i Brasil.

Sjømat kan enten være villfanget og oppdrettet, omtrent halvparten av fisk og skalldyr som konsumeres er oppdrettet. Oppdrettsfisk blir avlet på både vegetabilsk og dyrebasert fiskefôr, for eksempel fiskemel og fiskeolje fra villfanget fisk.

Risiko for menneskerettighetsbrudd i sjømatnæringen er i hovedsak knyttet til havfiske i internasjonalt farvann i de første stadiene av forsyningskjeden, og til bearbeiding av råstoffet som skjer i Asia. Det er også funnet risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter i fiskeproduksjon i Sør-Amerika.

Den thailandske fiske- og skalldyrindustrien har vært knyttet til alvorlige brudd på arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter, som tvangsarbeid, menneskehandel, vold og mishandling, særlig overfor arbeidsinnvandrere. Arbeidere om bord på fiskefartøy kommer ofte fra nabolandene til Thailand, og de fleste jobber uten kontrakt med dårlige arbeids- og boforhold, med indikasjon om grov utnyttelse, vold og til og med drap. I chilensk lakseproduksjon rapporteres det om lave lønninger og helse og sikkerhetsrisiko på laksefarmer og prosesseringsanlegg, særlig for dykkere, kvinnelige arbeider og migrantarbeidere.

Sjømatindustrien i Sørøst-Asia har svak regulering rundt arbeidsrettigheter, som til dels skyldes at fisket i stor grad foregår i internasjonalt farvann utenfor jurisdiksjonene til de enkelte landene. Rapporter fra land som Kina, Thailand, Kambodsja, Vietnam og Myanmar viser at arbeidere på fiskebåter jobber under ekstreme forhold over lange perioder uten mulighet til å gå i land. Det innebærer blant annet dårlige boforhold, mangel på mat, helse og sikkerhet, mangel på lønnsutbetalinger og beslag av ID-dokumenter.

Ifølge WWF er noen av de største utfordringene i sjømatindustrien overfiske, bifangst og ulovlig, urapportert og uregulert fiske (IUU-fiske). Overfiske i havet har ringvirkninger for lokalsamfunn som er økonomisk avhengige av fiske. Fiske- og rekeoppdrett i Sørøst-Asia foregår ofte i store dammer som krever avskoging av mangroveskog og fører med seg utslipp av skadelige kjemikalier som påvirker miljøet og lokalbefolkningen negativt. I Chile har lakseproduksjon negativ påvirkning på urbefolkning gjennom ødeleggelse av hellige områder, forurensning, okkupasjon av terroriterer og mangel på konsultasjon med lokalbefolkningen.  

Land i leverandørkjeden for fisk og skalldyr

Det kan være vanskelig å spore leverandørkjeden for sjømat. En stor andel av sjømatnæringen er lokalisert i høyrisikoland, og det kan være mange mellomledd involvert, for eksempel bearbeiding, slik som rensing, filetering og frysing, samt transport og videreforedling. I noen tilfeller fryses fisken og transporteres fra land som Norge til høyrisikoland for bearbeiding og videresalg, eller tilbake til opprinnelseslandet for salg og eksport. Det finnes risiko at produktene blandes sammen, mangler dokumentasjon og informasjon om opprinnelsesland.