En modell som prissetter kvalitet fungerer slik at de kvalitative egenskapene ved tilbudene gis en verdi i penger i stedet for poeng.

Pengeverdien gitt på kvalitetskriteriene summeres og brukes til å justere den faktiske tilbudsprisen. Du får da det som en kan kalle for en «evaluert tilbudspris» og tilbudet med den laveste evaluerte tilbudsprisen er vinner av konkurransen. Evaluert tilbudspris har kun som formål å sammenligne og rangere tilbudene. Når vinner er kåret og valgte tilbud skal gjennomføres er det naturligvis tilbudte priser som gjelder.

Pengeverdien som blir gitt de ulike kvalitative tildelingskriteriene kan enten komme til fradrag eller som påslag på tilbudsprisen for å finne den evaluerte tilbudsprisen.  Oppdragsgiver bestemmer seg på forhånd om hvilket alternativ som skal benyttes.

Pengeverdi som fradrag eller som påslag på evaluert tilbudspris

Hvis pengeverdien for kvalitetskriteriene skal komme til fradrag på tilbudsprisen må oppdragsgiver gi den kvalitative egenskapen som evalueres den pengeverdien som tilsvarer betalingsviljen for kvaliteten som evalueres og trekke denne fra tilbudsprisen. Den evaluerte tilbudsprisen, som skal sammenlignes med de øvrige tilbudene, kan da forklares som beregnet pris for leveransen uten den tilbudte ekstra kvaliteten.

Hvis pengeverdien for kvalitetskriteriene skal legges til tilbudsprisen må oppdragsgiver gi kvalitetskriteriene en pengeverdi som tilsvarer den betalingsviljen oppdragsgiver har for ytterligere kvalitet og legge denne pengeverdien til tilbudt pris.

Vi vil videre i denne veiledningen omtale prissetting av kvalitet som en modell hvor pengeverdien kommer til fradrag på evaluert tilbudspris.

Modellen innebærer at pengeverdien som gis trekkes fra den faktiske tilbudsverdien. Tilbudt pris minus den samlede pengeverdien gitt alle de kvalitative tildelingskriteriene utgjør evaluert tilbudspris, som så legges til grunn for rangering av tilbudene.

Vekting av tildelingskriterier

I stedet for å angi tildelingskriterienes relative vekt i prosent, angis det maksimale mulige fratrekk på tilbudspris som en pengeverdi.  Det juridiske aspektet ved dette er omtalt i et eget avsnitt.

Den maksimale pengeverdien som kan komme til fradrag skal gjenspeile oppdragsgivers faktiske betalingsvilje for kvalitative egenskaper som overgår minstekravene til ytelsen. Oppdragsgiver må derfor på forhånd ta stilling til sin betalingsvilje for hvert enkelt kvalitetskriterium. Størrelsen på de maksimale pengeverdiene som kan komme til fradrag vil vise oppdragsgivers preferanser, og vil erstatte relativ vekt oppgitt i prosent.  

Når tilbudene evalueres er det den faktiske betalingsviljen for den tilbudte kvalitative egenskapen som skal være avgjørende for hvilken pengeverdi som kommer til fratrekk. Det betyr at det ikke nødvendigvis er noen som oppnår maksimalt fratrekk på det enkelte tildelingskriteriet. Det vil avhenge av kvaliteten på tilbudene i konkurransen. Det er faktisk tilbudt kvalitet, slik oppdragsgiver bedømmer det, og oppdragsgivers betalingsvilje for denne, som er avgjørende for størrelsen på fratrekket, innenfor den oppgitte rammen. 

I konkurransegrunnlaget oppgis det maksimale fratrekket som et bestemt beløp.

Tildelingskriterienes vekt kan utformes på følgende måte: 

Kriterium	Maksimalt fratrekk
Pris	Ingen
Kvalitet X	Inntil 300 000
Kvalitet Y	Inntil 200 000
Kvalitet Z	Inntil 100 000

Tabellen over viser det maksimale beløpet et tilbud kan oppnå i fratrekk på hvert enkelt kriterium. Tilbudet som etter at alle fratrekk er gjort har den laveste evaluerte tilbudssummen vinner konkurransen. 

Eksempel på evaluering med fratrekk av pengeverdi

I eksempelet nedenfor illustreres en konkurranse med tre kvalitative tildelingskriterier. Det har kommet inn tre tilbud og resultatet av evalueringen ses under. Tilbud B er vinner av konkurransen med lavest evaluert tilbudspris.

Pris	Maks fratrekk	Tilbud A  12 000 000	Tilbud B 10 000 000	Tilbud C 7 000 000
Funksjonalitet	4 500 000	4 400 000	3 600 000	2 500 000
Kompetanse	3 000 000	2 900 000	2 400 000	1 150 000
Service	1 500 000	1 500 000	1 200 000	300 000
Sum fratrekk	9 000 000	8 800 000	7 200 000	3 950 000
Evalueringssum/ justert tilbudspris		3 200 000	2 800 000	3 050 000

Tabellen viser mulig maksimalt fratrekk og hvilke fratrekk som ble gitt etter gjennomført evaluering i dette eksempelet. 

Vektlegg kun kvalitative forskjeller som har betydning for betalingsviljen

Det er ikke slik at enhver forskjell i de kvalitative egenskapene i tilbudene skal innebære forskjeller i de pengeverdiene som skal komme til fradrag på evaluert tilbudssum. Det er kun forskjeller oppdragsgiver har betalingsvilje for som skal gi utslag i ulike fradrag.

Ulike fradrag på de enkelte kvalitetskriteriene må kunne begrunnes. Dersom oppdragsgiver ikke er i stand til å saklig begrunne forskjeller i fradragene bør det heller ikke gis ulike prisfradrag. Dette taler også for at det bør være litt avstand mellom de pengeverdiene som kommer til fradrag på hvert enkelt tildelingskriterium, da små forskjeller kan være vanskelig å begrunne på en saklig måte.

Gruppere pengeverdier

Det kan være en fornuftig fremgangsmåte å gruppere pengeverdiene som kan komme til fradrag på det enkelte kvalitetskriteriet. En kan for eksempel gruppere mulige fratrekk i 4‐10 ulike summer for hvert enkelt kvalitetskriterium. Oppdragsgiver må vurdere hva som vil være hensiktsmessig i den enkelte konkurransen og for det enkelte kriteriet. 

Dersom oppdragsgiver er villig til å gi maksimalt 100.000 i fratrekk på et gitt kvalitetskriterie kan en gruppere summer fra 100.000 ned til 0 (null) med et intervall på 10.000. Dette vil i prinsippet tilsvare en poengskala fra 0‐10. 

Å gruppere pengeverdiene som kan komme til fradrag kan være en hjelp dersom oppdragsgiver synes det er problematisk å fastsette en konkret pengeverdi for hvert enkelt tilbud. Denne fremgangsmåten har sammenheng med at små forskjeller i fradrag kan være vanskelig å begrunne på en saklig måte.  Å gruppere pengeverdiene og ha intervaller mellom disse verdiene kan være til hjelp for å unngå å henge seg opp i ubetydelige detaljer og i stedet se etter de kvalitative egenskapene som faktisk har betydning for betalingsviljen.

Vi minner om at det er oppdragsgivers faktiske betalingsvilje som skal legges til grunn for hvilken av summene som kommer til fratrekk på de enkelte kriteriene. Det skal ikke være noen automatikk at beste tilbud på det enkelte kriteriet får maksimalt fradrag. Er den tilbudte kvaliteten generelt sett lav, skal dette gjenspeiles i lave fratrekk på evaluert tilbudssum. 

Grupperingen kan godt fungere som et utgangspunkt for evalueringen. Oppdragsgiver kan innledningsvis i evalueringsprosessen forholde seg til de grupperte pengeverdiene, for så å justere de endelige pengeverdiene som skal komme til fratrekk opp eller ned dersom dette anses nødvendig for å få en korrekt evaluering. 

Eksempel på gruppering av pengeverdier

Oppdragsgiver har valgt å gi et tildelingskriterie et maksimalt fratrekk på kr 800 000,-. Dette kan grupperes i størrelser på kr 80 000,-. Vi får den en skala som ser slik ut:

Denne grupperingen av det maksimale fradraget for det aktuelle tildelingskriteriet kan være til hjelp ved tilbudsevalueringen.

Fastsettelse av maksimalnivå på pengeverdi til fratrekk på kvalitetskriteriene 

På samme måte som med «tradisjonell» prosentvis vekting av det enkelte tildelingskriteriet finnes det ikke en fasit på hva som er rett nivå for betalingsviljen. Oppdragsgiver bør derfor benytte planleggingsfasen og markedsdialogen til å søke informasjon om leverandørenes prisdrivere relatert til de elementene som vil inngå i kvalitetsevalueringen. En oppdragsgiver med god oversikt over eget behov, egen betalingsvilje for ulike nivåer av kvalitet og leverandørmarkedets prisdrivere har gode forutsetninger for en vellykket anskaffelse med rett kvalitet til riktig pris. 

Fastsettelsen av maksverdien er derfor et viktig element i modellen. Oppdragsgiver risikerer ved feil fastsettelse av maksverdien å ha en evalueringsmodell med et påfølgende resultat som ikke representerer den reelle betalingsvilje. Det er derfor av avgjørende betydning at oppdragsgiver er bevisst på den reelle betalingsviljen for kvalitet utover de angitte minstekravene for tildelingskriteriene.

Eksempel på praktisk gjennomføring

Oppdragsgiver skal gjennomføre en åpen anbudskonkurranse for å kontrahere en entreprenør til å bygge kommunens nye skole. I konkurransebestemmelsene kan tildelingskriteriene angis på denne måten: (Merk at innholdet i tildelingskriteriene må være nærmere utdypet i konkurransegrunnlaget. Eksempelet er forenklet for å vise mulig angivelse av tildelingskriterier og oppsummering av tilbudsevalueringen.)

Tildelingskriterie	Maksimalt fratrekk
Laveste kostnad/LCC	(Tilbudssummen legges til grunn)
Kvalitet - Underkriterie A - Underkriterie B	kr 100 000 000 (kr 60 000 000) (kr 40 000 000)
Miljø	kr 140 000 000
Samlet maksimalt fratrekk	kr 240 000 000

I konkurransen har det kommet inn tilbud fra tre leverandører. I en tabell som oppsummerer tilbudsevalueringen kan det se slik ut:

Tildelingskriterie	Maksimalt fratrekk	Tilbud 1	Tilbud 2	Tilbud 3
Laveste kostnad/LCC	(Tilbudssum)	360 MNOK	420 MNOK	450 MNOK
Kvalitet - Underkriterie A -Underkriterie B	100 MNOK (60 MNOK) (40 MNOK)	26 MNOK (6 MNOK) (20 MNOK)	58 MNOK (30 MNOK) (28 MNOK)	52 MNOK (12 MNOK) (40 MNOK)
Miljø	140 MNOK	0 MNOK	70 MNOK	98 MNOK
Justert tilbudspris		334 MNOK	292 MNOK	300 MNOK

Tilbud 2 er vinner av konkurransen med den laveste evaluerte tilbudsprisen. Kontrakten skal naturlig nok gjennomføres etter den tilbudssum som faktisk er levert.

Evaluer kvalitetskriteriene uten å kjenne tilbudsprisen 

For å sikre likebehandling og uavhengighet kan det være en fordel å evaluere kvalitetskriteriene uten at evalueringsteamet vet hvilken tilbudspris som tilhører hvilket tilbud.

Er prissetting av kvalitet forenlig med forskriftens krav om å oppgi tildelingskriterier med vekting? 

Forskriftens §18‐1 (6) krever at oppdragsgiver oppgir den relative vektingen hvert enkelt tildelingskriterium skal ha.   

Formålet med kravet om at vekt skal oppgis, er å gjøre evalueringen så forutberegnelig og etterprøvbar som mulig, samtidig som man begrenser muligheten for at oppdragsgiver tilpasser evalueringen etter tilbudsåpning. 

Metoden vi har beskrevet over opplyser ikke om tildelingskriterienes relative vekt. Tildelingskriterienes vekt må i stedet utledes fra de maksimale summene som kan komme til fradrag på prisen under tilbudsevalueringen.   

KOFA har vurdert spørsmålet om en slik angivelse av vekt er forenelig med forskriftens § 18‐1(6).

 I sak 2019/589 hadde oppdragsgiver benyttet en modell som i det vesentlige er tilsvarende modellen som er beskrevet i dette avsnittet. Oppdragsgiver hadde evaluert kvalitetskriteriene uten at evalueringsteamet var kjent med tilbudsprisene. KOFA uttalte: 

“Klagenemnda kan ikke se at den valgte evalueringsmodellen under disse omstendighetene er mindre forutberegnelig eller etterprøvbar enn hvor tildelingskriteriene vektes innenfor et nærmere angitt spenn, slik forskriften § 18‐1 (6) åpner for, eller en evalueringsmodell som åpner for tilpasninger i evalueringen etter åpningen av tilbudsprisene. Så fremt konkurransegrunnlaget opplyser om hvor store prisfradrag eller pristillegg som gis, vil tildelingskriterienes innbyrdes styrkeforhold være klarlagt og det vil være forutberegnelig for leverandørene hvor stort prisfradrag som potensielt kan oppnås. Nemnda kan ikke se at lovens krav til forutberegnelighet, eller forskriftens krav om at vekt skal angis, er til hinder for en slik fremgangsmåte.” 

Forskriftens § 7‐9 Miljøkriterier 

Forskriftens § 7‐9 sier i siste setning at «Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent».

Ved bruk av en evalueringsmodell som prissetter kvalitet, må denne bestemmelsen etterleves ved at tildelingskriteriet miljø gis en pengeverdi for maksimalt mulig fratrekk som tilsvarer 30% av anskaffelsens totale verdi.

Eksempel på sammenligning mellom vanlig poengmodell og prissetting av kvalitet

Tabellene viser en tenkt sammenligning mellom en vanlig poengmodell (med lineær vurdering av pris) og prissetting av kvalitet. Ved 50 % vekt på både pris og miljø må det maksimale fratrekket for kvalitet/miljø være like stort som den laveste tilbudsprisen for at tilbudene skal bli likeverdige.

I eksemplene under er tilbud 1 og 2 identisk i begge tabeller. Det er kun metoden for tilbudsevaluering som er annerledes.

	Vekt	Tilbud 1	Tilbud 2
Pris	50 %	10 poeng	1 poeng
Miljø	50 %	1 poeng	10 poeng
Totalscore	100 %	5,5 poeng	5,5 poeng

	Fratrekk	Tilbud 1	Tilbud 2
Pris	N/A	kr 1 000 000	kr 1 900 000
Miljø	kr 1 000 000	kr 100 000	kr 1 000 000
Justert tilbudspris		kr 900 000	kr 900 000