Anskaffelsesforskriftfen § 8‐11(2), for anskaffelser som følger forskriftens del II, og § 18‐1(4), for anskaffelser som må følge forskriftens del III, krever at tildelingskriteriet må ha tilknytning til leveransen. 

Det følger av domstols‐ og KOFA‐praksis at tildelingskriteriene må være egnet til å identifisere beste forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet. Kriterier som kan premiere relevante styrker og svakheter ved tilbudene er egnet.   

Dette er slått fast i flere avgjørelser fra EU domstolen, blant annet i sak C‐31/87 Beentjes (avsnitt 19). Dette er også påpekt i en rekke saker i KOFA.   

Under evalueringen er det bare tillatt å vektlegge det som kan utledes fra tildelingskriteriene.  Å ta hensyn til andre forhold vil være i strid med regelverkets grunnleggende krav til forutberegnelighet.   

Anskaffelsesforskriften har ingen bestemmelser om evalueringsmodeller. Utgangspunktet er derfor at oppdragsgiver står fritt til å velge den evalueringsmodellen de mener passer best. KOFA har ved flere anledninger uttalt at valg av evalueringsmodell ligger innenfor oppdragsgivers frie skjønn og bare i liten grad kan overprøves rettslig.  

I sak 2017/114 uttalte KOFA:

«Utgangspunktet er at valg av evalueringsmodell ligger innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, og at dette skjønnet bare i begrenset grad kan overprøves rettslig. Oppdragsgiver har frihet til å definere hva som representerer relevante merverdier og til å definere hvilke egenskaper ved tilbudene som skal gis hvilke utslag, såfremt dette gjøres i samsvar med kravene til likebehandling og gjennomsiktighet i loven § 5, jf. klagenemndas sak 2015/60, premiss 34. En evalueringsmodell vil etter omstendighetene kunne underkjennes som uegnet, men terskelen for dette er høy, jf. klagenemndas sak 2018/238, premiss 34. Risiko for at den valgte modellen ikke gir oppdragsgiver det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, er ikke tilstrekkelig, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2017/103, premiss 32, med videre henvisning til sak 2016/71.» 

EU‐domstolen har i sin avgjørelse i sak C‐6/15 Dimarso avsnitt 27‐28 uttalt at det ikke er et krav om å opplyse om evalueringsmodellen som skal benyttes i konkurransegrunnlaget. I samme avgjørelse uttalte domstolen at evalueringsmodellen som benyttes ikke kan føre til en endring av tildelingskriteriene eller vekting av kriteriene.   

Hvis oppdragsgiver opplyser om hvilken evalueringsmodell som skal benyttes, er oppdragsgiver forpliktet til å benytte denne modellen. Å bruke en annen evalueringsmodell i en slik situasjon vil være et brudd på kravet til forutberegnelighet. Dette følger av både EU‐domstolen og KOFA sin praksis.

KOFA uttaler dette i sak 2017/102: 

“Oppdragsgiver er ikke forpliktet til å publisere metodene for hvordan tilbudene gis uttelling i forhold til tildelingskriteriene. Dersom oppdragsgiver gir slik informasjon, må imidlertid leverandørene kunne innrette seg i tillit til at den fremgangsmåten som er beskrevet blir fulgt, jf. for så vidt klagenemndas avgjørelse i sak 2017/102 premiss 17.” 

For å gjennomføre en lovlig evalueringsprosess må oppdragsgiver: 

• Formulere lovlige tildelingskriterier 
• Faktisk vektlegge de elementene tildelingskriteriene uttrykker skal vektlegges
• Gi relevante forskjeller i tilbudene relevante utslag
• Ikke vektlegge elementer som ikke kan utledes fra tildelingskriteriene
• Ivareta krav til likebehandling, typisk ved at styrker/svakheter i tilbudene premieres på samme måte i alle tilbudene.

Det er i stor grad opp til oppdragsgivers skjønn å vurdere hvilke utslag ulike elementer i tilbudene skal gis, men det må altså likebehandles. Oppdragsgiver må utøve skjønn på en saklig måte.