Emblem skule – ombruk av materialer bevarte både identitet og hensyn til miljø og klima (2020)

Bakgrunn

I 2020 inviterte Ålesund kommune til en konkurranse om prosjektet «Samspillentreprise, Emblem skule» i Ålesund. Formålet var å anskaffe en totalentreprenør med sine kontraktmedhjelpere for prosjektering, bygging og prøvedrift av en ny barneskole med tilhørende uteområder.  Den eksisterende barneskolen skulle rives, men kommunen ønsket å bevare skolens identitet. Derfor ble mye av materialet fra den tidligere skolen bevart og ombrukt. Dette skapte en vinn-vinn-situasjon for både skolens identitet og klimafotavtrykk.

Limtrebjelker, betong og tropisk treverk er noen av eksemplene på materialer som ble gjenbrukt og som knytter seg til den gamle bygningen. For å finansiere ekstrakostnadene ved valg av miljøvennlige materialer, søkte kommunen midler fra Klimasats, hvor støtte ble innvilget for merkostnaden forbundet med prosjektet på kr 2 437 500.

Arbeidet på skolen startet i 2021, og var ferdigstilt våren 2023, med en klimareduksjon på 33 % sammenliknet med en ordinær utbygging. 

Konkurransegrunnlag og tildelingskriterier

Kommunen valgte å inngå samspillsentreprise siden de ønsket å forbeholde seg retten til å endre prosjektets karakter og utførelse under byggeprosessen. Dette medførte at totalentreprenøren skulle stå for prosjektering, bygging og prøvedrift av skolen før overdragelse.

Rivningen av den gamle skolen ble gjort i to omganger. Først ble gymsal, garderobe og tilfluktsrom revet for å få tilgang til materialer som kunne gjenbrukes i den nye skolen. Det som ble gjenvunnet av komponenter under del to av rivningsarbeidet ble i hovedsak brukt utendørs, som sykkelskur, redskapslager og amfi. 

For å ivareta miljøhensynet ble det lagt stor vekt på materialbruk og utførelse. Anbudet baserte seg på at det skulle velges bærekraftige materialer, med lavest mulig klimautslipp, herunder produkter med høy grad av gjenvunnet materiale, tre eller lavkarbonbetong. Hvor miljøvennlige materialer ble brukt, var kravet at disse minimum skulle ha samme kvalitet som ordinære materialer.

Gjennom bruk av LCA-verktøy ble miljøeffekten av de enkelte materialene påvist og kravet om 30 % reduksjon sett i forhold til referansebygg oppfylt. Det ble stilt som krav at oppvarmingsbehovet skulle være lik eller lavere enn for passivhus og at designvalg i hovedsak skulle gjøres på bakgrunn av livsløpskostnader. Dette la til rette for innovativ tenkning og effektiv ressursbruk, som ombruk og gjenbruk.  

Tildelingskriterier

Kriterier	Vekting
Pris	40 %
Kvalitetskriterier
Arkitektonisk helhet og løsninger	35 %
Miljø, energi og bygningskonsept	15 %
Oppgaveforståelse	10 %

Effekter

Gjennom nøye planlegging av prosjektet ble den nye skolen bygget parallelt med at den gamle skolen var i bruk. Med bedre kapasitet vil den nye skolen sikre et godt grunnlag for læring i en kommune med befolkningsvekst. Bruk av miljøvennlige materialer, ombruk og gjenbruk har også hatt stor klimamessig betydning siden den nye skolen er 33 % mer miljøvennlig enn tilsvarende referansebygg.  

Bakgrunnen for denne miljøgevinsten baserer seg i stor grad på nøye planlegging. Det viste seg for eksempel at grunnen der hvor idrettsbanen skulle ligge, inneholdt betydelige mengder kvikkleire som måtte flyttes. Ved å knuse betongen fra den gamle skolen, fikk devegnede masser til fundamentering, og man unngikk behovet for å få tilkjørt ny pukk. De regner med at det gikk med rundt 3000 tonn betong til dette arbeidet.

Gjenvinningen av betongen var ikke bare positivt ut ifra et miljø og kostnadsperspektiv, men også fordi det medførte at masser ikke trengte å bli tilkjørt langs den smale skoleveien forbi deler av den gamle skolen, som fortsatt var i bruk. Dette forhindret også betydelige mengder støy og svevestøv ovenfor omgivelsene.

Der hvor det ble støpt nye elementer, ble det utelukkende brukt lavkarbonbetong. Andre løsmasser og matjord som var til overs, ble brukt til å planere terrenget på gårder i nærområdet, hvor transporten ofte ikke var lengre enn et par hundre meter. Trær som ble hugget ned i forbindelse med byggingen, ble fliset opp og brukt til bed og gangveier på skolens uteområder. Det som kunne ombrukes fra den gamle skolen, ble enten nyttet i den nye skolen eller rundt om i kommunen. Og dersom kommunen ikke hadde behov, ble det gitt bort lokalt.  

Det ble også etablert en tett dialog med brukerne og driftsenheten på skolen og i kommunen. Robuste og praktiske løsninger ble valgt på bakgrunn av erfaring fra drift og vedlikehold. Eksempelvis ble skapene skråskjært for å lette rengjøringen, men også for å unngå at ting som samlet støv, ble lagret oppå.

Vinyl ble valgt som gulvdekke og trukket 10 cm opp langs veggen, noe som bidro til å lette vask og minske faren for vannskader. På bakgrunn av en slik helhetlig tilnærming til byggeprosessen bestemte eksempelvis kommunen seg for å standardisere fargekoden for alle innerdører i kommunen. Dette medførte at dørene ville være kompatible på tvers av kommunens bygninger, samtidig som de ikke var bundet til en særskilt leverandør ved kjøp av nye. 

Også mer eksotiske materialer ble gjenbrukt. I den gamle gymsalen var gulvet av et hardt tropisk treslag, som det er lite trolig at man ville kunne kjøpt i dag. Dette ble pusset ned, satt sammen og benyttet som robust vegg i en korridor til idrettshallen. Formålet om å bevare noe av identiteten til den gamle skolen ble på denne måten ivaretatt.  

Jørn Johannessen i Ålesund kommune sier:

“Mange som har vært elever på skolen tidligere, kommer nå med sine barn og kjenner igjen gulvet. Og drar kjensel på gamle merker og skader. Vi har fått høre av foreldre at parkett har blitt vegg i garasje osv. etter inspirasjon fra skolen. Det er også interessant å merke seg at en skade på det tropiske treet aksepteres på en helt annen måte enn for de nye glatte veggene, hvor skader blir veldig synlige og må repareres.” 

Suksesskriterier 

Valget om å gjennomføre en tidlig ombruksstudie som var på plass forut for anskaffelsen, regnes for å være et av de bærende suksesskriteriene for prosjektet. Ombruksstudien tok for seg klimaeffekten og kostnadsbesparelsen knyttet til ombruk av forskjellige deler av den gamle skolen. Gjennom å kunne måle effekten av de forskjellige tiltakene i studien, var det mulig for oppdragsgiver og entreprenør i fellesskap å utarbeide en kostnadseffektiv byggeplan som optimaliserte miljøeffekten. 

Samspillet mellom oppdragsgiver og entreprenør hvor forskjellige brukergrupper fikk komme med innspill, anses også som viktig for suksessen av prosjektet. Behovet for en strømlinjeformet byggeprosess var avgjørende for at den gamle skolen kunne være virksom under byggearbeidet. Ved å bruke LCA-verktøyet i prosjektet fikk de tallfestet utslippsreduksjonen, og de fikk konkrete data på livssykluskostnaden til valget av løsning.

De kunne på denne måten finne den optimale løsningen eller produktet for den gitte applikasjonen uten at det gikk på bekostning av byggets miljøpotensiale. Man fikk med andre ord den løsningen man ønsket seg med den tilsvarende miljøeffekten.