Konkurransegjennomføring

Hvis en leverandør du allerede har kontrakt med, gjør seg skyldig i et straffbart forhold, er en problemstilling hvilke konsekvenser dette har for kontrakten.

Anskaffelsesregelverket regulerer i hovedsak prosessen frem til kontraktsigneringen. Det finnes derfor ingen bestemmelser i anskaffelsesregelverket som pålegger deg som oppdragsgiver å si opp en kontrakt med en leverandør som senere har gjort seg skyldig i et straffbart forhold.

Det er derfor kontraktsretten og en tolkning av den enkelte kontrakten som vil avgjøre om en oppsigelse eller heving er rettmessig.

Forskriften sier at man har plikt til å avvise når man som oppdragsgiver «er kjent med» at leverandøren er rettskraftig dømt for et av de aktuelle straffbare forholdene. Forskriften angir ingen undersøkelsesplikt.

Departementet konkluderer i sin veileder til lov og forskrift om offentlige anskaffelser med at det ikke eksisterer noen undersøkelsesplikt.

At du som oppdragsgiver ikke har plikt til å undersøke, betyr ikke at du ikke kan gjøre undersøkelser og be om dokumentasjon.

Plikten til å avvise gjelder ikke dersom allmenne hensyn tilsier at kontrakt likevel skal inngås. Slike allmenne hensyn kan være hensyn til liv og helse, ønske om å forhindre ødeleggelse på eiendom, forsyningssikkerhet eller andre viktige samfunnsinteresser.

Plikten må tolkes i lys av det alminnelige prinsippet om forholdsmessighet. En beslutning om å avvise må stå i forhold til den straffbare handlingen.

Retten eller plikten til å avvise på grunn av straffbare forhold gjelder for leverandøren som juridiske person. Det vil kunne reises spørsmål om hvem som skal identifiseres som leverandør.

• Hva med mor-, søster-, datterselskap og så videre?
• Hva med straffedømte fysiske personer som er eier, styreleder eller daglig leder?
• Hva om administrerende direktør er straffedømt for handlinger som leder for et annet selskap?

FAD har i sin tolkningsuttalelse sagt: «Grensen for når en leverandør skal eller kan avvises på bakgrunn av en identifikasjon, må baseres på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.»

FAD sier videre at det synes å følge av direktivets (Direktiv 2014/24/EC) artikkel 45 nr. 1 at man kan ta hensyn til forhold vedrørende tilknyttede personer som er:

• Virksomhetsledere
• Personer som kan representere leverandøren
• Personer som kan treffe beslutninger vedrørende leverandøren
• Personer som kan kontrollere leverandøren

Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om slik identifikasjon er rimelig.

KOFA uttalte i sak 2006/153: «Etter klagenemndas oppfatning må således identifikasjon kunne skje i tilfeller der det er tette bånd mellom formell leverandør og fysiske eller juridiske personer hvis handlinger rammes av avvisningsgrunnen.»

I sak 2009/28 fant KOFA at en straffedømt fysisk person hadde en så sentral stilling i selskapet at det var grunnlag for identifikasjon med selskapet. KOFA uttalte: «Det er således klagenemndas oppfatning at ikke bare ledere, men også nøkkelpersoner i virksomheten med oppgaver som knytter seg til forberedelsen av tilbud eller utførelsen av oppdrag for det offentlige, vil kunne anses som identifiserbare med selskapet for øvrig. Dette gjelder også i det tilfellet der vedkommende har en underordnet stilling, men allikevel er gitt oppgaver som er sentrale for driften av selskapet.»

Forskriften angir en maksimumsperiode for hvor lenge oppdragsgivere kan utestenge en leverandør som er rettskraftig dømt, eller har vedtatt et forelegg for et straffbart forhold som nevnt i forskriftens § 24-2(2). Etter forskriftens § 24-6(1) kan oppdragsgiver avvise en leverandør i inntil fem år fra datoen for den rettskraftige dommen eller vedtakelsen av forelegget. 

Innenfor rammen på en maksimal utestengningsperiode på fem år er det opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere hva som er en passende avvisningsperiode i det konkrete tilfellet. Dette må ses i sammenheng med muligheten for å gjennomføre såkalte self-cleaning tiltak.

Det følger av forskriftens § 24-5 at en oppdragsgiver ikke kan avvise en leverandør for å være straffedømt for de forbrytelsene som er omfattet av forskriftens § 24-2(2) dersom leverandøren kan dokumentere å ha gjennomført tiltakende opplistet nedenfor, som viser at han likevel har den nødvendige integriteten som kontraktspart. Tiltakene er:

1. Betalt erstatning som leverandøren er pålagt for eventuelle tap som følge av forholdet, eller gitt tilsagn om slik betaling
2. Aktivt samarbeidet med ansvarlige myndigheter for å klargjøre fakta om omstendigheter ved forholdet
3. Truffet egnede tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak for å forebygge gjentakelser

Det er oppdragsgiver selv som må vurdere om eventuelle foretatte tiltak er tilstrekkelig.

Forskriftens § 24-5(2) gir anvisning på hvilke momenter oppdragsgiver skal vektlegge ved vurderingen. I § 24-5(2) står det: "Ved vurderingen av om tiltakene som nevnt i første ledd er tilstrekkelige, skal oppdragsgiveren legge vekt på grovheten av og de særlige omstendighetene ved feilen eller overtredelsen.

Dersom oppdragsgiveren ikke vurderer tiltakene som tilstrekkelige, skal han gi leverandøren en begrunnelse."