I dette kapittelet finner du informasjon om virkeområdet til forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
Forskriften gjelder for følgende oppdragsgivere:
- statlige myndigheter
- fylkeskommunale og kommunale myndigheter
- offentligrettslige organer
- sammenslutninger med en eller flere av de oppdragsgivere som er listet opp over
Forskriften gjelder når disse oppdragsgiverne inngår tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider omfattet av anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften når kontrakten har en anslått verdi på minst 1,3 millioner kroner ekskl. mva. for statlige oppdragsgivere og en anslått verdi på minst 2,05 millioner kroner ekskl. mva. for andre oppdragsgivere, jf. oversikten ovenfor. Videre må kontrakten ha en varighet på over tre måneder.
Ved beregning av kontraktens verdi ved rammeavtaler skal oppdragsgiver legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som forventes inngått i løpet av avtalens varighet. Beregning av kontraktens verdi ved rammeavtaler er regulert i anskaffelsesforskriften § 5-4.
Kontraktens varighet skal vurderes ut i fra den tiden de faktiske arbeidene tar fra oppstart til overlevering. Tiden skal ikke beregnes fra kontraktsignering til overtakelse.
Oppdragsgiver kan også vurdere å stille krav om bruk av lærlinger i kontrakter som ikke omfattes av forskriften, for eksempel i kontrakter av lavere verdi, kortere varighet eller enkelte varekontrakter som for eksempel tilvirkingskjøp. Oppdragsgiver må da vurdere om det er forholdsmessig i den konkrete kontrakten. Se DFØ sin veiledning om handlingsrommet for seriøsitetskrav for mer informasjon om handlingsrommet for å stille strengere krav til seriøsitet enn det regelverket krever, herunder krav til lærlinger.
KOFA-sak 2017/344
Saken gjaldt en anskaffelse som ikke falt inn under virkeområdet til forskriften, og oppdragsgiver i den aktuelle anskaffelsen hadde derfor ikke plikt til å stille krav om bruk av lærlinger. Oppdragsgiver valgte likevel å stille krav om bruk av lærlinger i kontrakten.
Klagenemnda la til grunn at forskriften også kan være anvendelig ut over de situasjoner hvor det er plikt til å bruke lærling, jf. avsnitt 26. I den konkrete saken tolket nemnda kontraktskravet om lærlinger i lys av bestemmelsene i forskriften. Forskriftens bestemmelser var derfor av betydning selv om det ikke var plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i den aktuelle anskaffelsen, så lenge det faktisk var stilt et krav om lærlinger.