I dette kapittelet finner du veiledning om hva du skal stille krav om i kontrakten når du har en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger, og hvordan dette skal gjøres.
Når kontrakten omfattes av forskriften, og oppdragsgiver har en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger, skal oppdragsgiver stille krav om at:
- leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning
- minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger, og at minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling
Hva er en lærlingordning?
Kravet om at leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning, vil si at leverandøren må være en godkjent lærebedrift. For at leverandøren skal bli en godkjent lærebedrift, må leverandøren blant annet ha relevante arbeidsoppgaver som oppfyller målene i læreplanen for den aktuelle lærlingen, og det må være en faglig leder som har opplæringsansvar. Få mer informasjon om lærlingordning på utdanning.no.
Hva er en lærling?
Det følger av opplæringslova § 7-1 at en lærling er den som har skrevet en lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve i fag som har læretid etter forskriften gitt med hjemmel i opplæringslova § 5-4.
Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at anskaffelseslovens § 7 og forskriften sidestiller lærekandidat, praksisbrevkandidat eller kandidat til fagbrev på jobb med lærling. Det gjelder de samme kravene til faglighet, organisering, produksjon og opplæring etter opplæringslova for alle disse kategoriene. Praksiskandidater sidestilles ikke med lærling i forståelsen av anskaffelsesloven § 7.
Lærekandidat: Lærekandidat er den som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve, jf. opplæringslova § 7-1.
Praksisbrevkandidat: Praksisbrevkandidat er den som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve, jf. opplæringslova § 7-1.
Kandidat til fagbrev på jobb: Kandidat for fagbrev på jobb er den som har skrevet en kontrakt om opplæring på grunnlag av allsidig praksis og realkompetanse med sikte på fag- eller svenneprøve, jf. opplæringslova § 7-1.
I rammeavtaler hvor det er stilt krav om bruk av lærlinger, antas det at oppdragsgiver har en viss fleksibilitet til å vurdere ved hvilke avrop det skal stilles krav til at lærlinger deltar i kontraktsarbeidene. Hovedelementet i den enkelte avropsavtale må være relevant for å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
Dette kan for eksempel være tilfelle dersom avropet gjelder utføring av oppussingsarbeider i en kommunal leilighet hvor mesteparten av arbeidet gjelder rørleggertjenester som omfattes av utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk.
Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger gjelder ikke dersom kravet anses uforholdsmessig sett i lys av avropskontraktens innhold. Ved denne vurderingen må oppdragsgiver se hen til de samme momentene som er angitt i kapittel 3.
For å sikre forutberegnelighet for leverandørene, bør oppdragsgiver angi føringer for hvilke avrop hvor det vil være relevant å stille krav om bruk av lærlinger i anskaffelsesdokumentene.
Hva betyr kravet om at minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger?
Prosentkravet skal sikre at lærlinger faktisk deltar i kontraktsarbeidet, og skal forhindre at lærlinger kun deltar sporadisk, eller er såkalte «brakkelærlinger» som ikke deltar i kontraktsarbeidet.
Kravet om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, innebærer at minst ti prosent av antall arbeidede timer skal utføres av lærlinger. Kravet gjelder arbeid med å oppfylle kontrakten. Kravet skal ikke forstås slik at det er ti prosent av det totale kontraktsarbeidet som skal utføres av lærlinger. Kravet gjelder heller ikke ti prosent av beløpsverdien av den samlede kontraktssummen. Kravet gjelder de deler av kontraktsarbeidet som er relevant for utdanningsprogrammer hvor det er særlig behov for læreplasser, hvor det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev og når dette anses forholdsmessig.
Prosentkravet innebærer at andelen av arbeidet som skal utføres av lærlinger, vil variere ut ifra verdien på kontrakten.
I større kontrakter med et betydelig antall arbeidstimer, kan kravet om at minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger innebære et timeomfang som overstiger én fulltidsansatt lærling. I slike tilfeller vil det være nødvendig å benytte flere lærlinger for å oppfylle prosentkravet. Det er da ikke tilstrekkelig å stille krav om minst én lærling dersom dette ikke samtidig sikrer at ti-prosentkravet oppfylles. Dette illustrerer at prosentkravet og minstekravet må vurderes i sammenheng.
Eksempel
Forholdet mellom prosentkravet og vilkåret om særlig behov
Brattvik kommune skulle anskaffe en idrettshall, og vurderte at vilkårene for plikt til å stille krav om bruk av lærlinger var oppfylt. Kommunen stille krav om bruk av lærlinger i kontrakten.
Anskaffelsen omfattet behov for fagarbeidere med fag- eller svennebrev innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (for eksempel svennebrev som snekker) og elektro og datateknologi (for eksempel fagbrev som elektriker).
Ved vurderingen av om det forelå særlig behov for læreplasser, kom kommunen frem til at dette var tilfellet innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, ettersom underdekningen på læreplasser oversteg ti prosent av søkertallet til læreplasser. For utdanningsprogrammet elektro og datateknologi forelå det derimot ikke et særlig behov, da underdekningen var lavere enn ti prosent av søkertallet.
Kravet om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, innebærer i denne anskaffelsen at ti prosent av arbeidede timer knyttet til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, skal utføres av lærlinger. For arbeid knyttet til utdanningsprogrammet elektro og datateknologi, er det derimot ikke krav om bruk av lærlinger i dette eksempelet.
Eksempel
Forholdet mellom prosentkravet og minstekravet
Østvik fylkeskommune skulle anskaffe et kulturbygg, som blant annet skulle romme areal til konserter, teater, café og museum.
Fylkeskommunen vurderte at vilkårene for plikt til å stille krav om bruk av lærlinger var oppfylt og stilte derfor krav om bruk av lærlinger i kontrakten. Kravet ble ansett å gjelde for alle de yrkesfaglige arbeidsoppgavene som inngikk i kontraktsarbeidet. Kontrakten omfattet et betydelig timeomfang innen blant annet elektro-, rørlegger-, tømrer- og snekkerarbeid. For disse arbeidene ble det stilt krav om bruk av lærlinger, herunder kravet om at minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger.
Det samlede antallet arbeidstimer var så høyt at kravet om ti prosent av arbeidede timer, tilsvarte mer enn arbeidstimene til én fulltidsansatt lærling. For å oppfylle prosentkravet måtte det derfor benyttes to lærlinger. I denne anskaffelsen var det ikke tilstrekkelig at kun én lærling deltok i arbeidet, ettersom dette ikke ville oppfylle kravet om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger.
Hva betyr kravet om at minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling?
Det er et minstekrav at minimum en person av de som deltar i kontraktsarbeidet, er en lærling. Dette sikrer at det også ved mindre kontrakter vil være minimum en lærling med i kontraktsarbeidet. Minstekravet gjelder arbeidet med å oppfylle kontrakten.
Minstekravet innebærer ikke at det alltid må være en lærling til stede ved kontraktsarbeidet. Lærlinger skal delta i arbeidet når det er relevant for arbeidskraft med fag- eller svennebrev og når dette er forholdsmessig.
Det må for eksempel ikke alltid være en lærling til stede ved skiftarbeid. Lærlingen skal heller ikke jobbe mer enn det som er avtalt i lærekontrakten og arbeidskontrakten.
I mindre kontrakter, kan prosentkravet medføre at det det faktisk stilles krav om mindre enn én fulltidsansatt lærling. For å sikre tilstrekkelig deltakelse av lærlinger også i mindre kontrakter, gjelder det et minstekrav om at minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være en lærling.
Eksempel
Forholdet mellom minstekravet og prosentkravet
I en anskaffelse av elektrikertjenester var det behov for seks elektrikere i fulltid over en periode. I anskaffelsen var det plikt til å stille krav om bruk av lærlinger. Elektrikerne skulle jobbe fulltid 8 timer per dag. Per arbeidsdag vil totalt antall arbeidstimer for alle elektrikerne være 48 timer arbeid (8*6=48). Ti prosent av arbeidstimene for én dag tilsvarer 4,8 timer (48/100*10=4,8). Ti prosent av arbeidet i denne anskaffelsen, utgjør færre timer enn arbeidstimene til en fulltidsansatt lærling. Det betyr at prosentkravet vil i denne anskaffelsen stille krav om mindre enn én fulltidsansatt lærling. Imidlertid må det i denne kontrakten, og i alle kontrakter hvor det er plikt til å stille krav om bruk av lærlinger, stilles minstekrav om at minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være en lærling.
Krav til kontraktsvilkår om bruk av lærlinger
Krav om bruk av lærlinger skal stilles i kontrakten, som et kontraktsvilkår. Kravene trenger derfor ikke være oppfylt på tidspunktet for innlevering av tilbud, men må være oppfylt først ved oppstart av kontraktarbeidene.
I anskaffelsesdokumentene bør det informeres om at det stilles krav om bruk av lærlinger i kontrakten.
KOFA-sak 2024/1762
I denne saken anførte klager blant annet at kravet om bruk av lærlinger var et krav som skulle vært oppfylt på tilbudstidspunktet, og at valgte leverandør derfor skulle vært avvist. Klagenemda kom frem til at tilbudet til den valgte leverandøren var naturlig å forstå som en forpliktelse til at kravet skulle bli oppfylt innen kontraktsarbeidets oppstart. Oppdragsgiver hadde derfor verken en rett eller plikt til å avvise tilbudet, jf. avsnitt 30 i KOFA-saken.
Krav om bruk av lærlinger som kvalifikasjonskrav
Krav om bruk av lærlinger kan ikke stilles som kvalifikasjonskrav i kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdi. Anskaffelsesforskriften oppgir uttømmende hvilke kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav oppdragsgiver kan stille for slike anskaffelser, jf. anskaffelsesforskriften § 16-1.
Under EØS-terskelverdi er ikke kvalifikasjonskravene like strengt regulert. Det kan derimot bryte med de grunnleggende prinsippene som gjelder for alle anskaffelser å stille krav om bruk av lærlinger som kvalifikasjonskrav. Vi anbefaler derfor at kravene stilles som kontraktsvilkår og ikke kvalifikasjonskrav også under EØS-terskelverdi.
Du kan lese mer om de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesretten.
Utenlandske leverandører
Krav om bruk av lærlinger gjelder både for norske og utenlandske leverandører. Dette sikrer at leverandørene stiller likt i konkurransen. Utenlandske leverandører kan oppfylle krav om bruk av lærlinger på to måter:
- tilknyttes en lærlingordning og tegne lærekontrakt med norske lærlinger etter opplæringslova
- benytte en opplæringsordning i opprinnelseslandet – ordningene kan være tilsvarende den norske med lærlinger eller ordninger der elever er utplassert i bedrifter for kortere eller lengre perioder
Bruk av underleverandører til å oppfylle kravene
Krav om bruk av lærlinger skal stilles i kontrakten med hovedleverandøren, fordi oppdragsgiver ikke inngår kontrakt direkte med eventuelle underleverandører. Hovedleverandøren har derimot frihet til å velge å oppfylle kravene ved hjelp av underleverandører.
Dersom hovedleverandøren ikke er tilknyttet en lærlingordning, eller ikke har lærlinger, kan for eksempel en underleverandør som skal gjennomføre elektroarbeidene, oppfylle kravene. Om store deler av arbeidet i kontrakten er elektroarbeider, og hovedleverandøren har inngått en kontrakt med en underleverandør for å gjennomføre kontraktsarbeidene, kan det for eksempel være hensiktsmessig at det er underleverandøren som stiller med elektrikerlærlinger.