I dette kapittelet finner du veiledning om hva du skal stille krav om i kontrakten når du har en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger, og hvordan dette skal gjøres.
Når kontrakten omfattes av forskriften, og oppdragsgiver har en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger, skal oppdragsgiver stille de tre følgende kravene om bruk av lærlinger:
- Leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning.
- Minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger.
- Minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling.
Hva er en lærlingordning?
Kravet om at leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning, vil si at leverandøren må være en godkjent lærebedrift. For at leverandøren skal bli en godkjent lærebedrift, må leverandøren blant annet ha relevante arbeidsoppgaver som oppfyller målene i læreplanen for den aktuelle lærlingen, og det må være en faglig leder som har opplæringsansvar. Få mer informasjon om lærlingordning på utdanning.no.
Hva er en lærling?
Det følger av opplæringslova § 7-1 at en lærling er den som har skrevet en lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve i fag som har læretid etter forskriften gitt med hjemmel i opplæringslova § 5-4.
Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at anskaffelseslovens § 7 og forskriften sidestiller lærekandidat, praksisbrevkandidat eller kandidat til fagbrev på jobb med lærling. Det gjelder de samme kravene til faglighet, organisering, produksjon og opplæring etter opplæringslova for alle disse kategoriene. Praksiskandidater sidestilles ikke med lærling i forståelsen av anskaffelsesloven § 7.
Hva betyr kravet om at minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger?
Kravet om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, innebærer at minst ti prosent av antall arbeidede timer skal utføres av lærlinger. Kravet gjelder arbeid med å oppfylle kontrakten. Prosentkravet gjelder de deler av kontraktsarbeidet som er relevant for utdanningsprogrammer hvor det er særlig behov for læreplasser. Kravet skal derfor ikke forstås slik at det er ti prosent av det totale kontraktsarbeidet som skal utføres av lærlinger. Kravet gjelder heller ikke ti prosent av beløpsverdien av den samlede kontraktssummen. Se kapittel 3 i denne veilederen for informasjon om vilkåret om særlig behov.
Prosentkravet skal sikre at lærlinger faktisk deltar i kontraktsarbeidet, og skal forhindre at lærlinger kun deltar sporadisk, eller er såkalte «brakkelærlinger» som ikke deltar i kontraktsarbeidet.
Eksempel
Brattvik kommune skulle anskaffe en idrettshall. Kommunen vurderte det slik at vilkårene for plikt til å stille krav om bruk av lærlinger var oppfylt, og kommunen måtte derfor stille krav om bruk av lærlinger, deriblant kravet om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger.
I anskaffelsen av idrettshallen var det behov for fagarbeidere som hadde fagbrev/svennebrev innenfor de to utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (for eksempel svennebrev som snekker) og elektro og datateknologi (for eksempel fagbrev som elektriker).
Ved kommunens vurdering av om det var særlig behov for læreplasser, kom kommunen frem til at det innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk var særlig behov for læreplasser, ettersom det der var underdekning på læreplasser på mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser. Innenfor utdanningsprogrammet elektro og datateknologi ble det imidlertid ikke vurdert å være særlig behov, ettersom underdekning på læreplasser var mindre enn ti prosent av søkertallet.
Kravet om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, vil i denne anskaffelsen bety at ti prosent av arbeidede timer som knytter seg til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk (for eksempel snekkerarbeid), skal utføres av lærlinger, ettersom det var særlig behov for læreplasser innenfor det utdanningsprogrammet. For arbeid tilknyttet utdanningsprogrammet elektro og datateknologi (for eksempel elektrikerarbeid), er det derimot i dette eksempelet ikke krav om bruk av lærlinger, ettersom det ikke var særlig behov for læreplasser innenfor det utdanningsprogrammet.
Hva betyr kravet om at minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling?
Det er et minstekrav at minimum en person av de som deltar i kontraktsarbeidet, er en lærling. Dette sikrer at det også ved mindre kontrakter vil være minimum en lærling med i kontraktsarbeidet.
I likhet med prosentkravet gjelder også minstekravet til lærling arbeidet med å oppfylle kontrakten.
Minstekravet innebærer ikke at det alltid må være en lærling til stede ved kontraktsarbeidet. Det må for eksempel ikke alltid være en lærling til stede ved skiftarbeid. Lærlingen skal heller ikke jobbe mer enn det som er avtalt i lærekontrakten og arbeidskontrakten.
Krav til kontraktsvilkår om bruk av lærlinger
Krav om bruk av lærlinger skal stilles i kontrakten, som et kontraktsvilkår. Kravene trenger derfor ikke være oppfylt på tidspunktet for innlevering av tilbud, men må være oppfylt først ved oppstart av kontraktarbeidene.
I anskaffelsesdokumentene bør det informeres om at det stilles krav om bruk av lærlinger i kontrakten.
KOFA-sak 2024/1762
I denne saken anførte klager blant annet at kravet om bruk av lærlinger var et krav som skulle vært oppfylt på tilbudstidspunktet, og at valgte leverandør derfor skulle vært avvist. Klagenemda kom frem til at tilbudet til den valgte leverandøren var naturlig å forstå som en forpliktelse til at kravet skulle bli oppfylt innen kontraktsarbeidets oppstart. Oppdragsgiver hadde derfor verken en rett eller plikt til å avvise tilbudet, jf. avsnitt 30 i KOFA-saken.
Krav om bruk av lærlinger som kvalifikasjonskrav
Krav om bruk av lærlinger kan ikke stilles som kvalifikasjonskrav i kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdi. Anskaffelsesforskriften oppgir uttømmende hvilke kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav oppdragsgiver kan stille for slike anskaffelser, jf. anskaffelsesforskriften § 16-1.
Under EØS-terskelverdi er ikke kvalifikasjonskravene like strengt regulert. Det kan derimot bryte med de grunnleggende prinsippene som gjelder for alle anskaffelser å stille krav om bruk av lærlinger som kvalifikasjonskrav. Vi anbefaler derfor at kravene stilles som kontraktsvilkår og ikke kvalifikasjonskrav også under EØS-terskelverdi.
Du kan lese mer om de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesretten.
Utenlandske leverandører
Krav om bruk av lærlinger gjelder både for norske og utenlandske leverandører. Dette sikrer at leverandørene stiller likt i konkurransen. Utenlandske leverandører kan oppfylle krav om bruk av lærlinger på to måter:
- tilknyttes en lærlingordning og tegne lærekontrakt med norske lærlinger etter opplæringslova
- benytte en opplæringsordning i opprinnelseslandet – ordningene kan være tilsvarende den norske med lærlinger eller ordninger der elever er utplassert i bedrifter for kortere eller lengre perioder
Bruk av underleverandører til å oppfylle kravene
Krav om bruk av lærlinger skal stilles i kontrakten med hovedleverandøren, fordi oppdragsgiver ikke inngår kontrakt direkte med eventuelle underleverandører. Hovedleverandøren har derimot frihet til å velge å oppfylle kravene ved hjelp av underleverandører.
Dersom hovedleverandøren ikke er tilknyttet en lærlingordning, eller ikke har lærlinger, kan for eksempel en underleverandør som skal gjennomføre elektroarbeidene, oppfylle kravene. Om store deler av arbeidet i kontrakten er elektroarbeider, og hovedleverandøren har inngått en kontrakt med en underleverandør for å gjennomføre kontraktsarbeidene, kan det for eksempel være hensiktsmessig at det er underleverandøren som stiller med elektrikerlærlinger.