Lov om offentlige anskaffelser § 5 pålegger offentlige virksomheter å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den ivaretar miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn.
Hvorfor ta samfunnsansvar?
Det offentlige har et ansvar for å bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte som bidrar til gode tjenester over tid for oss alle, et sundt arbeidsliv og et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.
Det offentlige har en stor påvirkningsmulighet fordi vi hvert år anskaffer for betydelige summer. Det er derfor vesentlig at disse pengene brukes slik at det fremmer effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Klima- og miljø
Klimaendringene akselererer og Norge skal redusere sine utslipp med 40% innen 2030 i forhold til 1990-nivået og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Behovet for omstilling er stor og tiden er knapp.
Presset på klodens ikke-fornybare ressurser øker og utvikling av ny teknologi, nye materialer og nye forretningsmodeller gir muligheter. Prisene på nullutslippsteknologier og fornybar energi faller raskt, og petroleumssektoren vil ikke lenger være den samme vekstmotoren i norsk økonomi.
Offentlige anskaffelser utgjør et veldig viktig virkemiddel. Derfor er det offentlige pålagt å redusere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser.
Det offentlige er pålagt å ta hensyn til livssykluskostnader ved sine anskaffelser. Livssykluskostnader og hensynet til klima og miljø er ofte to sider av samme sak. Drift, vedlikehold og utfasing av en anskaffelse, kan påføre det offentlige utgifter for mange år fremover.
Disse utgiftene er også ofte miljøbelastende i form av utslipp, ikke-fornybare ressurser, kjemikalier mm. Derfor er det å ta hensyn til livssykluskostnader økonomisk lønnsomt, det sikrer større handlefrihet og bidrar til å begrense miljøbelastningen og fremmer klimavennlige løsninger.
Bygg- og anlegg, transport, IKT og mat er områder med stor miljøbelastning som samtidig har stort potensiale for å begrense miljøbelastningen og fremme mer klimavennlige løsninger.
Menneskerettigheter
Mye av det vi anskaffer i Norge blir produsert i lavkostland og dette bidrar til vekst, arbeidsmuligheter og utvikling i disse landene.
I mange lavkostland er det imidlertid høy risiko for at varene er produsert under forhold som bryter med internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Dette kan være uverdige arbeidsforhold som ulovlig barnearbeid, tvangsarbeid, farlige arbeidsforhold, svært dårlig betaling mm.
Norge har underskrevet flere internasjonale konvensjoner der vi forplikter oss til å ivareta grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter.
Difi har laget en oversikt over produkter med høy risiko for kritikkverdige arbeidsforhold i leverandørkjedene.
Det offentlige skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter, jf anskaffelseslovens § 5
Les om hvordan du kan bidra til å minimere risikoen for brudd på slike grunnleggende menneskerettigheter i offentlige anskaffelser.
Krav til lønns- og arbeidsvilkår
Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter har minimumskrav som offentlige oppdragsgiver skal ivareta når de anskaffer tjenester eller bygge- og anleggsarbeider for å bidra til å forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
DFØ har utarbeidet en veileder som viser hvordan forskrift om krav til lønns- og arbeidsvilkår kan etterleves.
Rettslig kontroll
Pliktene i § 5 er underlagt en viss rettslig kontroll. En slik vurdering vil ta utgangspunkt i oppdragsgivers anskaffelsesstrategi eller rutiner og hvorvidt disse er fulgt opp i den enkelte anskaffelse. Dersom føringer i den overordnede strategien eller rutinene ikke blir fulgt i de konkrete anskaffelsene, vil det kunne foreligge brudd på anskaffelsesloven § 5.
Hvordan oppdragsgiver konkret velger å la disse hensynene komme til uttrykk i de enkelte anskaffelsene, for eksempel hvordan oppdragsgiver formulerer relevante miljøkrav ved utformingen av konkurransegrunnlaget i en konkret anskaffelse, er imidlertid underlagt det innkjøpsfaglige skjønn.
Man kan med andre ord ikke utlede av bestemmelsen konkrete krav til når og hvordan miljø- og klimahensyn skal ivaretas i de konkrete anskaffelsene, så lenge virksomheten kan vise til at den har etablerte interne føringer for dette og at disse har vært fulgt.
Begrensning i antall ledd i leverandørkjeden
Kriminalitet i arbeidslivet er en stor utfordring. Arbeidslivskriminalitet omfatter handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsvilkår, trygder, skatter og avgifter, ofte utført organisert. Det omfatter også virksomhet som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende, og som undergraver samfunnsstrukturen.
Det er særlig stor fare for arbeidslivskriminalitet der man står overfor lange leverandørkjeder. I anskaffelsesloven er det derfor hjemmel for å pålegge det offentlige å begrense antall ledd i leverandørkjeden ved tildeling av kontrakter i bransjer der dette er en særlig utfordring.
Skal du anskaffe bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester over EØS-terskelverdien for tjenester, må du stille krav om maksimalt to ledd med underleverandører i direkte kjede under hovedleverandøren. Unntaksvis kan oppdragsgiveren åpne for flere ledd i leverandørkjeden dersom det er «nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse».
Lærlinger
I bransjer der det er særlig behov for lærlinger pålegger lov om offentlige anskaffelser oppdragsgivere å stille krav om lærlinger i offentlige kontrakter.
Formålet med å stille krav om lærlinger i offentlige kontrakter er å sikre et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning og et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev. Dette vil bøte på den betydelige mangelen av læreplasser og dekke mangelen på kvalifiserte fagarbeidere i årene fremover.
I tillegg skal krav om lærlinger sikre et seriøst arbeidsliv og at reglene i arbeidslivet overholdes. Bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser kan bidra til å fremme ryddige og seriøse arbeidsforhold og dermed hindre at kriminelle aktører får innpass i arbeidslivet.
Les mer om hvordan og når du skal stille krav om lærlinger i offentlige kontrakter.»
Universell utforming
Man har plikt til å ta hensyn til universell utforming for ytelser som skal brukes av personer, enten allmennheten eller ansatte hos oppdragsgiver, med mindre unntak kan begrunnes særskilt. Dersom plikten er regulert i lov eller forskrift, skal det vises til denne.
Universelt utformede ytelser dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter for personer i samfunnet.
Les mer om krav til universell utforming i offentlige anskaffelser.
Hva innebærer plikten til å ta samfunnsansvar?
Plikt om at virksomheten må lage rutiner og retningslinjer for hvordan kravene til samfunnsansvar skal ivaretas i virksomhetens anskaffelser.
Rutiner og retningslinjer
Hvilke rutiner og retningslinjer som må utarbeides, er overlatt til innkjøpsfaglig skjønn og må vurderes ut fra både størrelsen og kompetansen på den offentlige virksomheten og anskaffelsenes potensial for å kunne minimere miljøbelastning, sikre klimavennlige løsninger og fremme grunnleggende menneskerettigheter. Dersom man ikke har nedfelte rutiner på virksomhetsnivået, vil man imidlertid ikke ha oppfylt kravet.
DFØ mener at virksomheten som minimum må foreta en prioritering basert på en risikoanalyse av hvilke anskaffelser som kan utgjøre en miljøbelastning eller brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Kravene til oppdragsgiverens samlede anskaffelsespraksis må også reflekteres i de enkelte anskaffelsene virksomheten gjennomfører.
For å forankre samfunnsansvar i virksomhetens anskaffelsespraksis må krav om risikovurdering og tiltaksplan innarbeides i anskaffelsesstrategien.
Områder som har særlig stor påvirkning på miljøet, er typisk bygg og anlegg, transport, IKT og mat. Anskaffelser der det er særlig stor risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter, er produkter produsert eller tjenester levert fra lavkostland.
Risikoanalyse
- Lag en risikoanalyse for de områdene hvor virksomheten har behov og planlegger anskaffelser. Her vil også omfanget på anskaffelsen være viktig.
- Hvor stor risiko er det for at anskaffelsen belaster miljøet?
- Hvor stor risiko er det for at ytelsen blir produsert ved brudd på grunnleggende menneskerettigheter?
- Velg ut de områdene som bør ha særlig fokus, basert på risikoanalysen og anskaffelsens strategiske viktighet. Begynn der det er størst risiko.
Tiltaksplan basert på risikoanalysen
Når anskaffelsesområdene er valgt ut, bør man lage en tiltaksplan som viser hvordan virksomheten i den enkelte anskaffelsen skal ivareta pliktene til å minimere miljøbelastningen og fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Virksomheten kan stille krav og sette opp kriterier knyttet til ett eller flere trinn i anskaffelsesprosessen, under forutsetning av at de har tilknytning til leveransen. På denne måten kan offentlige kontrakter gjennomføres slik at miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold fremmes.
Se nærmere om hvordan du tar hensyn til klima og miljø og grunnleggende menneskerettigheter i offentlige anskaffelser.