Kapittel

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

I kapittel 6 omtales reglene for når oppdragsgiver kan ivareta reglene om klima- og miljøhensyn ved å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. I tillegg viser vi eksempler.

6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

Oppdragsgiver kan erstatte klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt. Det må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Dette framgår av anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum, forsyningsforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 tredje ledd første punktum.

Etter regelen kan krav brukes til å erstatte kriterier etter både andre og tredje ledd. Det vil si kriterier som enten skulle vært vektet 30 prosent, eller vært prioritert som en av de tre høyeste prioriterte.

Når er det klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt?

For å bruke unntaket kreves det at oppdragsgiver må kunne begrunne at det å stille krav har en bedre klima- og miljøeffekt. Det stilles ikke nærmere krav til hvor mye bedre effekten må være. Altså vil det være tilstrekkelig dersom det å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen vil gi en marginalt bedre effekt, enn å ivareta klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene.

Hva som må til for at det er klart, vil bero på en konkret vurdering av hver enkel anskaffelse. For å kunne identifisere om det er klart at det vil være bedre å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, er det sentralt at oppdragsgiver under planleggingen av anskaffelsen kartlegger

  • hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger anskaffelsen har
  • hvilke klima- og miljøhensyn som vil ha effekt på disse

Dette gir oppdragsgiver mulighet til å sammenlikne de ulike tiltakene, og vurdere om det gir bedre klima- og miljøeffekt å bruke klima- og miljøkrav, i stedet for å ivareta hensynene i tildelingskriteriene.

Det stilles naturligvis strengere krav til vurderinger som foretas for en anskaffelse med veldig høy verdi, enn en med lavere, eller til en anskaffelse hvor klima- og miljøbelastningen er veldig høy sammenliknet med en anskaffelse med begrenset klima- og miljøbelastning.

Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier

Når det absolutte er bedre enn det relative

  • Kriterier er i sin karakter relative, mens krav er absolutte. Dermed vil det å stille krav være den eneste måten å sikre at et gitt klima- og miljøhensyn oppnås, forutsatt at markedet kan levere.
  • Vi tenker her spesielt på anskaffelser der klima- og miljøbelastningen i betydelig grad kan ivaretas og reduseres gjennom krav.  Man åpner ikke opp for konkurranse om å være den som leverer med lavest mulig klimaavtrykk eller miljøbelastning, eller med flest mulig produkter som er relativt gode.
  • Eksempel: Det skal inngås rammeavtale for kontormøbler og alle leverandørene i et marked kan levere på krav til miljømerke 1. I en slik situasjon kan det være lurt å stille krav om at alle kontorstoler og alle skrivebord skal ha miljømerke type 1. Da sikres det at volumprodukter har god miljøstandard, og man unngår krevende vekting og evaluering av alle produkter som inngår i rammeavtalen.
  • En viktig forutsetning for å kunne stille krav i et slikt tilfelle er at flere tilbydere kan levere, slik at det blir en reell priskonkurranse. Dersom man ikke har kunnskap om konkurransesituasjonen, kan denne innhentes gjennom markedsdialog.   
  • Når mange leverandører i et marked kan oppfylle bestemte krav til kvalitet sier man at markedet er modent. I et slikt marked vil det ikke være egnet å bruke dette kvalitetshensynet som kriterium for å skille leverandørene, ettersom alle typisk vil oppnå samme score, og effekten av kriteriet utlignes

Når krav i kravspesifikasjonen er nødvendig for å tvinge fram klima- og miljøvennlige løsninger

  • I enkelte markeder kan det ta tid å tilgjengeliggjøre klima- og miljøvennlig løsninger uten at det stilles krav. Det vil ikke alltid være tilstrekkelig med tildelingskriterier som vekter klima og miljø høyt.
  • Eksempel: For å fjerne de direkte utslippene fra byggeplasser og anleggsområder må maskinene gjøres utslippsfrie. Dette forutsetter at det tas i bruk nye og mer kostbare maskiner, men lønnsomheten i investeringen er avhengig av fremtidige oppdrag. Høy vekting av klimagassreduksjon vil med andre ord ikke sikre at man oppnår utslippsfrie maskiner. Ved å stille krav i kravspesifikasjon vil leverandørene være nødt til å sikre seg tilgang på nullutslippsmaskiner.  
  • Omstilling kan ta tid, og det er viktig at oppdragsgivere skaper forutsigbarhet og gir markedet mulighet for å omstille seg. Oppdragsgivere kan åpne opp for at miljøkrav kan oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet der det er hensiktsmessig. For mer informasjon, se kapittel 8.2.1.
  • Krav i kravspesifikasjonen ble benyttet for å realisere Ampere, verdens første utslippsfrie ferge. Det bidrar til å illustrere at man gjennom krav også kan oppnå innovasjon.  

Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Hvis oppdragsgiver stiller klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen istedenfor å vekte klima- og miljø 30 prosent, eller prioritere klima- og miljø blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene, så skal det begrunnes i anskaffelsesdokumentene. "Anskaffelsesdokumentene" er en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.1 

DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet. Se kapittel 8.4 for veiledning om kunngjøringsskjemaene.

Begrunnelsens hovedformål er å ivareta grunnprinsippet om etterprøvbarhet. Oppdragsgivers valg om å bruke krav istedenfor kriterier forutsetter at beviskravet er oppfylt, og må derfor kunne etterprøves.

Begrunnelsen må være detaljert nok

Begrunnelsen skal gjøre leverandører i stand til å vurdere om «klart at»-vilkåret er oppfylt. Dette innebærer at begrunnelsen må være detaljert nok til at denne vurderingen kan gjøres. Hvor detaljert begrunnelsen må være, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Det kan ikke stilles så strenge krav til begrunnelsen at oppdragsgivere unngår å benytte seg av unntaket når det gir den beste klima- og miljøeffekten. Det skal heller ikke være uforholdsmessig ressurskrevende å utforme begrunnelsen.

Oppdragsgiver trenger nødvendigvis ikke å framlegge vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke være nok å vise til at det er vurdert, og at konklusjonen er at det er klart at det gir en bedre effekt å stille krav.

Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier

I mange anskaffelser vil det være stor usikkerhet rundt hva leverandørene kan levere på miljøkriterier. Å stille krav vil i slike tilfeller garantere en effekt, mens man ved bruk av kriterier kan risikere å få lav oppnåelse og liten miljøeffekt. Dette vil i seg selv være et argument for å bruke krav framfor kriterier. Hvorvidt det i seg selv kan begrunne bruk av krav framfor kriterium må imidlertid vurderes konkret.

Begrunnelsen må inneholde oppdragsgivers konkrete vurderinger om fordelene ved å velge krav framfor kriterium. I tillegg kan det være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers

  • kartlegging
  • sammenlikninger
  • vurderinger
  • øvrig relevant dokumentasjon

Hvor omfattende begrunnelsen må være, vil variere avhengig av den konkrete anskaffelsen, herunder dens art, omfang, verdi og kompleksitet, men også hvor enkelt eller komplisert det er å sannsynliggjøre at det er klart at det er bedre. 

I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Det følger av anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b at oppdragsgiveren skal avvise et tilbud som «inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene». Denne bestemmelsen gjelder alle forhold ved tilbudet som avviker fra det som er bestemt i anskaffelsesdokumentene. Hvor mye som skal til for at et avvik er vesentlig, vil bero på en tolkning av det kravet som tilbudet avviker fra. Det er alminnelig antatt at dersom et krav er formulert som et «absolutt krav», «minstekrav» eller liknende, må oppdragsgiver avvise tilbudet dersom det inneholder avvik fra slike krav. Ellers er det et visst rom for ikke vesentlige avvik, som ikke medfører avvisningsplikt.

Tilbud som avviker fra miljøkrav

For miljøkrav i kravspesifikasjonen etter § 7-9 fjerde ledd stiller dette seg noe annerledes. Krav som oppstilles utenfor denne bestemmelsen, er gjerne krav som må oppfylles for at oppdragsgiver skal få dekket sitt behov. Miljøkrav som oppstilles etter § 7-9 kan derimot for oppdragsgiver oppleves som en byrde, og som kan gjøre tilbudet dyrere. Det vil kanskje være i oppdragsgivers økonomiske interesse å akseptere tilbud som avviker fra miljøkrav, fordi det kan gjøre at oppdragsgiver får dekket sitt behov for en lavere pris. For andre krav kan tilfellet være motsatt. Det kan derfor tenkes at oppdragsgiver må være mindre tilbøyelig til å akseptere tilbud med avvik fra miljøkrav, enn for andre krav.

Test avviket

For å oppfylle forpliktelsene etter § 7-9 ved å stille krav i kravspesifikasjonen, må det være klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt enn det har å vekte tildelingskriterier 30 prosent, eller angi miljøkriterier blant de tre høyeste prioriterte. Det gjelder altså et relativt strengt beviskrav her.

Oppdragsgivere vil sannsynligvis ikke stille strengere krav enn det som må til for å oppfylle bestemmelsens vilkår, siden dette kan medføre høyere priser. Hvis det så kommer inn et tilbud som ikke oppfyller kravet som er stilt, må oppdragsgiver stille seg følgende spørsmål: Kunne jeg formulert kravet slik at dette tilbudet ville oppfylt det, og fremdeles oppfylle vilkåret for å bruke unntaket i fjerde ledd? Hvis svaret er nei, og oppdragsgiver velger å akseptere tilbudet, vil begrunnelse for bruk av unntaket ikke være gyldig for dette tilbudet.

Dersom oppdragsgiver har formulert kravet sitt slik at det kun har en marginalt bedre klima- og miljøeffekt enn det ville hatt å bruke tildelingskriterier, er det med dette resonnementet svært lite rom for avvik. Slike krav kan derfor få samme effekt som absolutte krav, selv om det etter ordlyden ikke er noen plikt til å formulere kravene slik.

6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt

Eksempel: Utslippsfrie kjøretøy

Kapittel 10.2 om sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport viser at det mest sentrale klima- og miljøtiltaket ved anskaffelse av kjøretøy, er å sørge for at kjøretøyene er utslippsfrie. På bakgrunn av denne informasjon er det klart at det å anskaffe utslippsfrie kjøretøy har en større klima- og miljøeffekt, enn å anskaffe et fossilt kjøretøy hvor man premierer andre klima- og miljøhensyn, for eksempel energieffektive dekk.

Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelser til veitransport stiller krav om at offentlige oppdragsgivere av personbiler og bybusser (klasse 1 og 2) skal anskaffe kjøretøy med null gram CO2/km.

DFØ har ansvar for å håndtere rapportering fra offentlige virksomheter som fraviker miljøkrav for personbil og varebil i forskriften. DFØs analyser viser at i perioden januar–oktober 2023 var cirka 30 prosent av alle personbiler og 40 prosent av alle varebiler og personbiler som ble anskaffet av det offentlige, fossile. DFØ har i samme periode mottatt 107 registreringer om unntak fra forskriften. Mange gjelder fravær av ladeinfrastruktur.

Ved utgangen av 2022 var kun 38 prosent av offentlig eide personbiler og 13 prosent av offentlig eide varebiler utslippsfrie. Derfor må det framover investeres betydelig i ladeinfrastruktur for å oppnå en utslippsfri kjøretøypark, også for lette kjøretøy, i det offentlige.

Formålet med den nye miljøbestemmelsen er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. Mange oppdragsgivere har fortsatt et langt stykke igjen for å ivareta det fremste klima- og miljøhensynet ved anskaffelse av kjøretøy, nemlig å anskaffe utslippsfritt. Det vil ha en klart bedre klima- og miljøeffekt at oppdragsgivere prioriterer omlegging til utslippsfrie kjøretøy fremfor andre klima- og miljøhensyn.

Unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum vil derfor komme til anvendelse ved anskaffelser av kjøretøy der det velges utslippsfrie kjøretøy.

Eksempel: Nye bærbare PC-er med lang levetid

Kapittel 11.2 om sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr viser at om lag 85 prosent av klimaavtrykket over livssyklusen til en PC kan tilskrives utvinning av råmaterialer og produksjon, ifølge EUs Joint Research Center (JRC). Det er samtidig krevende for oppdragsgivere å identifisere tiltak og påvirke denne fasen direkte ved anskaffelser av IKT-utstyr.

En sentral årsak, pekt på av JRC, er forretningshemmeligheter ved produksjon av nøkkelkomponenter som hovedkort og prosessorer. I følge JRC er den beste måten for oppdragsgivere å påvirke miljøbelastning fra utvinning av råmaterialer på, å redusere behovet for slik utvinning. Dette gjør du ved å fremme IKT-produkter som er designet for lang levetid.

JRC og sentrale merkeordninger for IKT-utstyr, som TCO Certified, peker på flere sentrale momenter som bidrar til lang levetid på PCer. Dette gjelder i særlig grad lang produktgaranti, reparerbarhet og tilgang på reservedeler, god batterikapasitet, og robusthetstesting som sikrer at PCene tåler fall og andre former for ytre påkjenning. I tillegg er det viktig med minne- og lagringskapasitet tilpasset virksomhetens forbruk. Sistnevnte er vanskelig å kravstille eksakt av andre enn oppdragsgiver. Garantitid er viktig for både å sikre utstyr som er robust fra leverandør, og sørge for at du kan få reparert utstyr uten ekstra kostnad. Det er også viktig å sikre at garantitid fremmer reparasjon heller enn bytte av utstyr, for å oppnå den ønskede reduksjonen i klima- og miljøbelastning. Dette gjør du ved å spesifisere at reparasjon skal prioriteres foran bytte av produkt i kravformuleringen til garanti.

I offentlige anskaffelser kjøpes som regel PC-er og skjermer gjennom et forhandlerledd. Forhandlere tilbyr i stor grad de samme produktene fra de samme IKT-produsentene. Produsentene har typisk utviklet egne PC-modeller av høy standard tilpasset etterspørsel i offentlig sektor, som tilfredsstiller krav til lang levetid. Gjennom krav i kravspesifikasjonen som ivaretar lang levetid, sikres et standardsortiment med høy klima- og miljøeffekt. En oversikt over anbefalte krav er gjengitt i tabell 7 i kapittel 11.3. Flere av kravene i tabellen er underliggende krav fra merkeordningen TCO Certified.

Ved å premiere oppnåelse av klima- og miljøhensynene i tabell 7 ved bruk av tildelingskriterium, vil ikke oppdragsgiver kunne være sikker på at de nevnte klima- og miljøhensynene ikke blir utkonkurrert av andre tildelingskriterier, som pris.

Basert på ovennevnte er vurderingen at ved anskaffelser av PCer i tråd med anskaffelsestype 1 og 2 fra tabell 6 i kapittel 11, vil du gjennom krav til lang levetid på PCer være sikret en bedre klima- og miljøeffekt, enn bruk av tildelingskriterium, forutsatt at markedet kan levere. Unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum vil derfor komme til anvendelse.

Eksempel: Miljømerkede møbler

Tabell 11 i kapittel 13.2 lister opp de meste sentrale formene for klima- og miljøbelastninger fra møbler. Gjennom å stille krav til at møblene skal være merket med en type 1 miljømerkeordning, som Svanemerket, Svensk møbelfakta o.l., vil man sikre at sentrale klima- og miljøhensyn over hele møbelets livssyklus ivaretas. Dette fordi disse merkeordningene har mange underliggende krav, rettet mot enkelte materialtyper, former for miljøbelastning som helse- og miljøskadelige stoffer, og egenskaper ved produktet, som kvalitet, reparerbarhet og garantilengde.

Svanemerket har for eksempel 165 underliggende krav i sitt kriteriesett for møbler. Andre typer krav og kriterier som er vanlig å stille i offentlige møbelanskaffelser, vil bare kunne dokumentere at noen få av disse kravene er oppfylt, og vil derfor ikke ha en like høy klima- og miljøeffekt.

Ved anskaffelser av nye møbler vil man derfor sikre bedre klima- og miljøeffekt ved å stille krav til type 1 miljømerker, enn gjennom bruk av tildelingskriterier, forutsatt at markedet er modent, og kan levere på kravet. Dette fordi man selv med minimum 30 prosent vekting av miljømerking type 1 risikerer at pris blir utslagsgivende i konkurransen, og at man dermed ender opp uten miljømerkede produkter.

Unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum vil derfor komme til anvendelse.

Eksempel: Brukte møbler forhindrer uttak av nye ressurser

I tråd med EUs Joint Research Centers analyse gjengitt i kapittel 13.2, kan 80–90 prosent av miljøbelastningen fra møbler knyttes til utvinning og produksjon av materialer og komponenter.

Ved å kjøpe brukte møbler av høy kvalitet bidrar oppdragsgiver til å forlenge levetiden til møbler som allerede er produsert, i stedet for å stimulere til utvinning av nye råmaterialer og ny produksjon. På den måten bidrar oppdragsgiver til å redusere de største miljøbelastningene knyttet til anskaffelser av møbler.

Gjennom å stille krav til anskaffelse av brukte møbler med høy kvalitet, oppnår oppdragsgiver en høyere klima- og miljøeffekt, enn hen vil være sikret ved å bruke tildelingskriterier. Dette fordi hen gjennom tildelingskriterier kun øker sannsynligheten for, men ikke kan garantere, å ende opp med kjøp av brukte møbler, ettersom pris kan trumfe miljøkriteriet.  

For å sikre møbler av høy kvalitet kan oppdragsgiver

  • tydeliggjøre at avtalen kun omfatter kjøp av brukte møbler. Her er det viktig å skrive en klar definisjon av “brukte møbler” inn i konkurransegrunnlaget, for eksempel at det kun gjelder møbler som allerede har hatt en første bruker.
  • stille et garantikrav som er noe mildere enn for nye møbler, i kombinasjon med krav til kvalitet, holdbarhet og styrke (se kapittel 13, tabell 12, krav 1 og krav 2). Dette vil sikre at de brukte møblene du kjøper ikke har en levetid og kvalitet som er så dårlig at du raskt må bytte de ut.
  • kreve dokumentasjon på at det ved anskaffelse av brukte møbler til sårbare grupper, som barn, skal kunne dokumenteres lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i møblene (se krav 5 i tabell 12). Dersom dette ikke kan oppnås, bør det revurderes om brukte møbler er egnet for anskaffelser til sårbare grupper.
Eksempel: Kantinetjenester med krav til maksimalt kjøttvolum

Kapittel 12.2 viser at det mest sentrale klimatiltaket ved anskaffelse av mat, overordnet sett, er å spise i tråd med nasjonale kostråd – også kalt kostholdstiltaket. Tiltaket er rangert på tredjeplass i Miljødirektoratets rapport over tiltak med størst potensial for å kutte norske utslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. Det mest sentrale enkeltgrepet innen kostholdstiltaket er å redusere konsumet av rødt kjøtt.  

DFØ har i samråd med Miljødirektoratet utarbeidet et krav om at maks 5 prosent av det totale innkjøpsvolumet (kg) i kantiner skal være rødt kjøtt. Totalt skal kjøtt (inkludert fjærkre) utgjøre maks 8 prosent av det totale innkjøpsvolumet.  Beregningen av kjøttvolum som kravet bygger på, er hentet fra Miljødirektoratets Klimakur, og legger til grunn en ambisiøs reduksjon i kjøttforbruk.

Informasjon fra intervjuer med kantineleverandører tyder på at ikke alle måler kjøttkonsum i dag. Blant de aktørene som gjør det, er kjøttforbruket typisk betydelig høyere enn kravet tilsier.

På bakgrunn av dette, kan oppdragsgiver argumentere for at krav til maksimalt kjøttvolum vil ha en større klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterier som premierer andre typiske klima- og miljøtiltak som kutt i matsvinn eller kutt i bruk av emballasje.

Det bør samtidig påpekes at oppdragsgiver også potensielt kan oppnå et lavt kjøttvolum ved å premiere lavt kjøttvolum ved bruk av tildelingskriterium. En mulig utfordring med å bruke et slikt kriterium er imidlertid at leverandørene enkelt vil levere null kjøtt, og at oppdragsgiver ikke får dekket det som kan oppfattes av som et sentralt behov for virksomheten– en kantine med et variert kantinetilbud, som også omfatter kjøtt.

Det er et viktig poeng at krav som stilles til drift at kantinetjenesten i seg selv ikke har en positiv klima- og miljøeffekt. Det er først når kunder benytter seg av kantinen at man kan hente ut mulige klima- og miljøeffekter. I dette tilfelle vil effekten være at kundene handler mat og drikke som totalt sett reduserer utslippene fra hva de spiser (sammenlignet med hva de ellers ville ha spist om de ikke spiste i kantinen). Poenget underbygges av uttalelser fra oppdragsgivere om at kantinens fremste konkurrent er matpakka.

Det er derfor ikke et mål i seg selv å stille strengest mulig krav, som eksempelvis ikke tillater noe kjøttvolum. Målet er derimot å oppnå en kantinetjeneste som selger mat som bidrar til et sunt kosthold, og matglede innenfor rammene av de nasjonale kostrådene, slik at vi samtidig kutter klimagassutslipp.

6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

I anskaffelser hvor tildelingskriteriene angis i prioritert rekkefølge, bør oppdragsgiver prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Se kapittel 3. Disse tildelingskriteriene kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det er klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt.

Dersom oppdragsgiver velger å ikke prioritere klima- og miljøhensyn i tråd med § 7-9 tredje ledd, kreves det i medhold av § 7-9 fjerde ledd annet punktum at man oppstiller klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Det vil si at selv om oppdragsgiver ikke er pålagt å prioritere blant de tre høyeste etter regelen i tredje ledd, foreligger det en minimumsplikt til å stille krav i kravspesifikasjonen dersom klima- og miljøhensyn ikke er blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Et praktisk eksempel på når denne regelen vil komme til anvendelse, vil være dersom oppdragsgiver angir klima- og miljøhensyn som det fjerde prioriterte tildelingskriteriet.

I de tilfellene hvor oppdragsgiver stiller klima- og miljøkrav etter denne regelen gjelder det ikke krav om at dette klart gir en bedre effekt enn å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Det vil si at oppdragsgiver for eksempel kan prioritere klima- og miljøhensyn som nummer fire, og i tillegg stille krav i kravspesifikasjonen uten å foreta noen øvrige vurderinger. Valget om å stille krav i kravspesifikasjonen i stedet for å prioritere tildelingskriterier i tråd med tredje ledd må likevel begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet. Se veiledning om kunngjøringsskjemaene.

Endringslogg

20. februar 2024: Kapittel 6.1: Lagt inn: Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravsspeisifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier.


Fotnoter

1 Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 4-2 bokstav b.

2 Tilsvarende regler om avvisning finner i forsyningsforskriften § 20-8 første ledd bokstav b og konsesjonskontraktforskriften § 11-8 første ledd bokstav b.

Oppdatert: 20. februar 2024

Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Skriv ut / lag PDF

1. Innledning

1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

1.2 Veilederens innhold

1.3 Hvordan bruke veilederen

Se opptak av lanseringen av veilederen

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

1.5 Flere verktøy

2. Regelverkets formål og sentrale momenter

2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper

2.2 Anskaffelsesloven

Lovens formål og de grunnleggende prinsippene

Forholdsmessighetsprinsippet

Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø

3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder

3.1 Ny forskriftsbestemmelse

3.2 Hva gjelder for hvilken del

3.3 Bestemmelsens formål

3.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

3.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

3.6 Regler for anskaffelsesforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi

Del IV: Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Fotnoter

4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder

4.1 Ny forskriftsbestemmelse

4.2 Hva gjelder for hvilken del

4.3 Bestemmelsens formål

4.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

4.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

4.6 Regler for forsyningsforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder

5.1 Ny forskriftsbestemmelse

5.2 Hva gjelder for hvilken del

5.3 Bestemmelsens formål

5.4 Ny hovedregel: Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

5.5 Regler for konsesjonskontraktforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser over 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

Når er det klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt?

Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier

Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Begrunnelsen må være detaljert nok

Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier

I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Tilbud som avviker fra miljøkrav

Test avviket

6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt

6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

Fotnoter

7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

7.1.2 Begrunnelse

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

7.3 Eksempler på vurderinger

Fotnoter

8. Utforming av krav og kriterier, evaluering og kunngjøring

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

8.1.2 Evaluering av tilbud

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

8.2.2 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler og minikonkurranser

8.4 Hvordan kunngjøre i forbindelse med nye regler om klima- og miljø?

8.4.1 Praktisk veiledning om bruk av kunngjøringsskjema

1. Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

2. Dersom klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

3. Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

4. Dersom klima- og miljøhensyn ikke angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

 5. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Fotnoter

9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene

9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk

2. Reduksjon av effektbehov

3. Arealeffektivitet per bruker/ansatt/årsverk

4. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

5. Byggavfallsminimering

6. Utslippsfri byggeplass- og anleggsområde

7. Massetransport og massehåndtering

8. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Klima- og miljøkrav

Fotnoter

10. Veigående transport – bruk av reglene

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium 

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

Kjøpe nye PCer

Kjøpe brukte PCer

11.3.2 Tildelingskriterier

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

2. Miljømerkede IKT-produkter

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

11.5 IKT-tjenester 

12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

12.4 Mat- og drikkevarer

13. Møbler – bruk av reglene

13.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?

13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

13.3 Anbefalte krav og kriterier

Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler

Miljømerkeordninger

Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler

Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler

Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester

Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform

Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale

13.4 Tildelingskriterier

1. Miljømerkede produkter

2. Kjøp av brukte møbler

3. Reparasjon og redesign

4. Digital ombruksplattform

13.5 Samlet anbefaling krav og kriterier

Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk

1. Evalueringsmetodikk

1.1 Hva betyr det å vekte 30 prosent?

1.2 Hva tilsvarer 30 prosent vekt?

2. 1 Ivaretakelse av 30 prosent vekt med modeller som ikke oppgir vekt i prosent – påslag- og fratrekksmodeller

2.1 Problemstillingen

2.2 Fratrekksmodell – prissetting av kvalitet

2.3 Evalueringen

2.4 Påslagsmodell

Mer informasjon om evalueringsmodeller

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.