Kapittel

7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Kapittel 7 inneholder informasjon om når anskaffelser er unntatt forpliktelsene i reglene fordi de etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. I tillegg finner du oversikt over innkjøpskategorier som typisk har lav miljøbelastning og eksempler på vurderinger av når anskaffelser etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene, vil ikke forpliktelsene til å stille krav eller kriterier etter bestemmelsen gjelde.1 For at unntaket skal være oppfylt, kreves det at både klima- og miljøbelastningen er uvesentlig etter anskaffelsens art. Det vil dermed ikke være tilstrekkelig at kun klimaavtrykket eller kun miljøbelastningen er uvesentlig.

Selv om teksten i dette kapitelet omtaler anskaffelsesforskriften § 7-9 vil store deler av informasjonen være relevant for de tilsvarende leddene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6, selv om det ikke henvises direkte.  

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

Bruken av begrepet etter sin art tilsier at det ikke vil være den konkrete anskaffelsens klimaavtrykk og miljøbelastning som er relevant for vurderingen, men derimot klimaavtrykket og miljøbelastning til arten av det som skal anskaffes. Begrepet art kan beskrives som den vare- eller tjenestekategorien du skal anskaffe innenfor. Art kan blant annet vurderes på bakgrunn av innkjøpskategorier, eller med utgangspunkt i en underkategori av anskaffelser som skal dekke samme funksjon.

At en anskaffelse etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, vil si at denne kategorien av anskaffelser normal sett har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som har marginal betydning. Oppdragsgiver må derfor vurdere om den aktuelle typen vare eller tjeneste har et uvesentlig klimaavtrykk og en uvesentlig miljøbelastning. Dette må gjøres på et generelt grunnlag for kategorien og den aktuelle typen vare eller tjeneste. Vurderingen av uvesentlighet påvirkes altså ikke av de faktiske forholdene eller volumet på din konkrete anskaffelse.

7.1.2 Begrunnelse

Bruken av dette unntaket må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Med anskaffelsesdokumentene menes en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.2

DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet. Se kapittel 8.4 for veiledning om kunngjøringsskjemaene.

Gjennomgående for de nye klima- og miljøreglene er at unntak må begrunnes etter «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at oppdragsgiver gjennom sin begrunnelse må forklare hvorfor de benytter seg av andre regler enn hovedregel. Til sammenlikning med begrunnelsesplikten i kapittel 6 er unntaket for femte ledd utformet slik at det er anskaffelsens art som skal vurderes og ikke den konkrete anskaffelsen.

Begrunnelsen har også en viktig funksjon i å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Derfor er det viktig at begrunnelsen er detaljert nok til å få fram hvilket faktagrunnlag og eventuelle vurderinger oppdragsgiver har basert bruken av unntaket på.

Det kan ikke kreves at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke uten videre være nok å vise til at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon.

Se eksempler på vurderinger som kan brukes til å begrunne unntak etter femte ledd i kapittel 7.3.

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

DFØ har gjort en overordnet kartlegging av anskaffelser som etter sin art kan vurderes å ha uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. I vurderingen har vi først tatt utgangspunkt i innkjøpskategorier, basert på hoved-CPV-nivå, med lav klimaintensitet.3 Klimaintensitet er et uttrykk for klimagassutslipp, både direkte og indirekte, per krone brukt på innkjøp. Tallene for klimaintensitet er basert på en analyse utført av det rådgivende ingeniørselskapet NIRAS på oppdrag for DFØ. Utslippsanalysen er basert på nasjonale gjennomsnittsverdier, og ettersom CPV-koder på hovednivå er relativt overordnede, kan det være betydelige forskjeller i utslippsmengde knyttet til ulike anskaffelser innenfor en enkelt innkjøpskategori.

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

DFØ har gjennomgått alle anskaffelser som ble gjennomført i 2022 registrert på de 14 CPV-kodene som er vurdert å ha lav klimaintensitet. Basert på denne gjennomgangen har de typer anskaffelser som går igjen og som har en typisk lav klimaintensitet, blitt identifisert. Videre er det gjort kvalitative vurderinger knyttet til andre former for miljøbelastninger, hentet fra begrepslista i kapittel 2. Resultatet av disse vurderingene er lista nedenfor.

  • Arkiv- og dokumentasjonstjenester
  • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
  • Juridiske tjenester og advokattjenester
  • Konsulent- og analysetjenester
  • Medieovervåkning og analyse
  • Nød- og sikkerhetstjenester
  • Tekst- og innholdstjenester
  • Telefonitjenester og mobiltelefoni
  • Tjenester i forbindelse med trening og utdannelse
    • Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og alternativ opplæringsarena
    • Digitale og teknologiske kurs
    • Kjøretøy og transportrelaterte kurs
    • Kurs for spesifikke målgrupper (f.eks. flyktninger, ungdom)Sikkerhets- og HMS-opplæring
    • Lederutvikling og prosjektledelse
    • Sikkerhets- og HMS-opplæring
    • Språk- og integreringskurs
    • Yrkes- og fagopplæring

Titlene på anskaffelsene i lista korresponderer med CPV-koder, men har bevisst blitt utelatt fra lista. Dette er fordi DFØs analyser viser at CPV-koder som benyttes ikke alltid korresponderer med hva oppdragsgivere faktisk skal anskaffe. Det er den faktiske anskaffelsens art, og ikke uten videre CPV-koden som benyttes, som vil være avgjørende for vurderingen av uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

Lista omfatter primært tjenesteanskaffelser. For slike anskaffelser kjøper man typisk menneskelige ressurser som timearbeid eller oppdrag, hvor det eventuelle klimaavtrykket og miljøbelastningen ofte vil ligge utenfor hva som kan knyttes til anskaffelsens art. Vareanskaffelser vil på sin side i større grad kreve innsatsfaktorer som har et ikke-uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Det er bakgrunnen for at det ikke inngår vareanskaffelser på lista.

Det er samtidig viktig å poengtere at også anskaffelser som ikke inngår i innkjøpskategoriene nevnt over kan vurderes av oppdragsgivere å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Se kapittel 7.1. for en gjennomgang av sentrale vurderingsmomenter.

7.3 Eksempler på vurderinger

Konsulenttjenester

Et direktorat skal gjennomføre en anskaffelse av konsulenttjenester for juridisk bistand som skal resulterer i en rapport.

Arten av anskaffelsen er konsulenttjenester, det vil si gjennomføring av kvantitative og kvalitative analyser, som typisk gjennomføres som skrivebordsarbeid og/eller observasjon (stedlige undersøkelser) og intervjuer. Arbeidet kan omfatte noe, men typisk begrenset reisevirksomhet. Hovedytelsen er konsulentens arbeidsinnsats.

For å kartlegge klimaavtrykket og andre former for miljøbelastning fra arten konsulenttjeneste, antar direktoratet at en konsulents klimaavtrykk og miljøbelastning vil være lik belastningen fra en gjennomsnittlig fast ansatt. Ifølge direktoratets eget klimagassregnskap, er det den ansattes behov for kontorplass og utstyr, energiforbruket i bygget hen jobber i, reisevirksomhet i jobbsammenheng, og avfallsgenerering som bidrar til den ansattes klimaavtrykk og miljøbelastning.

Direktoratet vurderer derimot at ingen av elementene ovenfor faller innenfor anskaffelsens art, som er en konsulenttjeneste. De elementene som knytter seg til arten, altså den juridiske bistanden som ytes og den digital rapporten som skal produseres, medfører et uvesentlig klimaavtrykk og en uvesentlig miljøbelastning.

Direktoratets vil på bakgrunn av sin vurdering benytte unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriftens § 7-9 femte ledd, da anskaffelsen etter sin art begrunnes å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Direktoratet er derfor unntatt forpliktelsene om å vekte miljø 30 % eller å prioritere miljø blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.

Beste praksis ved anskaffelser av rådgivere i bygg, anlegg og eiendom

Konsulenttjenester omfatter blant annet rådgivende bygg- og anleggstjenester. Klimaavtrykket og miljøbelastningen fra selve rådgivingstjenesten, altså arten av det som skal anskaffes, er vurdert som uvesentlig. En oppdragsgiver kan derfor bruke unntaket etter § 7-9 femte ledd.

Råd fra arkitekter, ingeniører og lignende rådgivere kan derimot ha stor betydning for klimaavtrykket og miljøbelastninger av bygg og anlegg som skal bygges eller vedlikeholdes. En rådgivende ingeniør eller arkitekt med god miljøkompetanse kan eksempelvis bidra til at en betydelig andel materialer ombrukes fremfor å kastes, eller at man begrenser naturinngrep i byggeprosessen.

DFØ vurderer derfor at beste praksis for å ivareta klima- og miljøhensyn ved anskaffelse av rådgivende bygg- og anleggstjenester er å stille krav til relevant kompetanse hos rådgiver. Videre bør leverandør premieres basert på en kombinasjon av pris og kvalitet, der kvalitet omfatter både erfaring/referanser/kompetanse, organisasjon/personell/framdrift og oppgaveforståelse/miljøutfordringer/løsningsforslag.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Lilleås kommune skal invitere tilbydere til å søke om tildeling av konsesjon om levering av brukerstyrt personlig assistansetimer til brukere i kommunen (BPA).

Arten av anskaffelsen er BPA, noe som innebærer en leveranse av arbeidskraft for å yte praktisk bistand til dagligdagse gjøremål for kommunens brukere innenfor de timerammer som kommunens vedtak angir. Oppgavene til de brukerstyrte personlige assistentene vil typisk omfatte bistand til gjennomføring av dagligdagse gjøremål for brukeren/arbeidslederen. Eksempler på slike oppgaver kan omfatte vedlikehold av hus og hage, transport og assistanse ved gjennomføring av innkjøp og ved besøk hos lege og andre helserelaterte tjenester. Hovedytelsen er assistentens arbeidsinnsats.

Kommunen vurderer at anskaffelsen av BPA, hvor kjernen av leveransen er arbeidskraft, kun vil ha et marginalt klimaavtrykk og miljøbelastning. Andre elementer, som hvilken type bil vedkommende kjører, vurderes å ligge utenfor anskaffelsens art og vurderes derfor ikke nærmere.  Kommunen vil på bakgrunn av sin begrunnelse benytte unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriftens § 7-9 femte ledd, da anskaffelsen etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig.

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Helse og sosialtjenester over EØS-terskelverdi reguleres av egne regler i anskaffelsesforskriften del IV (se kapittel 3.6), forsyningsforskriften del III (se kapittel 4.6) og konsesjonskontraktforskriften del III (se kapittel 5.5). Selv om oppdragsgiver i utgangspunktet ikke er forpliktet til å vekte tildelingskriteriene eller å angi dem i prioritert rekkefølge for helse- og sosialtjenester, vil oppdragsgiver bli forpliktet av §§ 7-9, 7-9 eller 7-6 dersom hen velger å gjøre dette. Da vil det være aktuelt å vurdere om unntaket kommer til anvendelse. Oppdragsgiver fritas i så fall fra de forpliktelsene hen ellers hadde hatt til å ivareta klima- og miljøhensyn dersom man velger å prioritere eller oppgi tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge. 


Fotnoter

1 Anskaffelsesforskriften § 7-9 femte ledd, forsyningsforskriften § 7-9 femte ledd og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 fjerde ledd.

2 Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b.

3 CPV er en forkortelse for “Common Procurement Vocabulary”, og viser til EU-kommisjonens produkt- og tjenestekoder, som blir brukt i kunngjøringene av offentlige anskaffelser i databasene Doffin og TED (Tenders Electronic Daily)

Oppdatert: 30. mai 2024

Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Skriv ut / lag PDF

1. Innledning

1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

1.2 Veilederens innhold

Se opptak av lanseringen av veilederen

1.3 Hvordan bruke veilederen

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

1.5 Flere verktøy

2. Regelverkets formål og sentrale momenter

2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper

2.2 Anskaffelsesloven

Lovens formål og de grunnleggende prinsippene

Forholdsmessighetsprinsippet

Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø

3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

3.1 Ny forskriftsbestemmelse

3.2 Hva gjelder for hvilken del

3.3 Bestemmelsens formål

3.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

3.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

Eksempler

3.6 Regler for anskaffelsesforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi

Eksempler

Del IV: Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Fotnoter

4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

Juni 2024 

4.1 Ny forskriftsbestemmelse

4.2 Hva gjelder for hvilken del

4.3 Bestemmelsens formål

4.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

4.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

4.6 Regler for forsyningsforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Eksempler

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

Juni 2024 

5.1 Ny forskriftsbestemmelse

5.2 Hva gjelder for hvilken del

5.3 Bestemmelsens formål

5.4 Ny hovedregel: Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

Eksempler

5.5 Regler for konsesjonskontraktforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser over 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Eksempler

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

Februar 2024 

Mai 2024

6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

6.1.1 Når er det klart at krav gir bedre klima- og miljøeffekt?

6.1.2 Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier

6.1.3 Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Begrunnelsen må være detaljert nok

Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier

6.1.4 I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Tilbud som avviker fra miljøkrav

Test avviket

6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt

6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

Fotnoter

7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

7.1.2 Begrunnelse

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

7.3 Eksempler på vurderinger

Fotnoter

8. Utforming av krav og kriterier, evaluering og kunngjøring

Juni 2024 

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

8.1.2 Evaluering av tilbud

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

8.2.2 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger

8.3.1 Rammeavtaler og minikonkurranser

8.3.2 Dynamiske innkjøpsordninger

8.4 Hvordan kunngjøre i forbindelse med nye regler om klima- og miljø?

8.4.1 Praktisk veiledning om bruk av kunngjøringsskjema

1. Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

2. Dersom klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

3. Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

4. Dersom klima- og miljøhensyn ikke angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

 5. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Fotnoter

9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene

9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk

2. Reduksjon av effektbehov

3. Arealeffektivitet per bruker/ansatt/årsverk

4. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

5. Byggavfallsminimering

6. Utslippsfri byggeplass- og anleggsområde

7. Massetransport og massehåndtering

8. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Klima- og miljøkrav

Fotnoter

10. Veigående transport – bruk av reglene

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium 

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

Kjøpe nye PCer

Kjøpe brukte PCer

11.3.2 Tildelingskriterier

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

2. Miljømerkede IKT-produkter

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

11.5 IKT-tjenester 

12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

12.4 Mat- og drikkevarer

13. Møbler – bruk av reglene

13.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?

13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

13.3 Anbefalte krav og kriterier

Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler

Miljømerkeordninger

Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler

Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler

Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester

Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform

Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale

13.4 Tildelingskriterier

1. Miljømerkede produkter

2. Kjøp av brukte møbler

3. Reparasjon og redesign

4. Digital ombruksplattform

13.5 Samlet anbefaling krav og kriterier

Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk

1. Evalueringsmetodikk

1.1 Hva betyr det å vekte 30 prosent?

1.2 Hva tilsvarer 30 prosent vekt?

2. 1 Ivaretakelse av 30 prosent vekt med modeller som ikke oppgir vekt i prosent – påslag- og fratrekksmodeller

2.1 Problemstillingen

2.2 Fratrekksmodell – prissetting av kvalitet

2.3 Evalueringen

2.4 Påslagsmodell

Mer informasjon om evalueringsmodeller

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.