I kapittel 10 går vi gjennom hvordan du kan ivareta reglene om klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser av veigående transport.
10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?
Veigående transport anskaffes som regel på følgende tre måter i offentlig sektor:
| Nummer | Type anskaffelse | Eksempel på anskaffelse |
|---|---|---|
| 1 | Kjøretøy som anskaffes til offentlig virksomhet | • Lette kjøretøy til hjemmesykepleien • Varebiler til teknisk drift • Lastebiler ved avfallsinnsamling i egenregi |
| 2 | Transporttjenester som del av vare- og tjenesteleveranser, der kjøretøyene ikke er dedikert til anskaffelsen | • Matvarer med transportelement • Håndverkertjenester • Tjenester for innsamling av næringsavfall |
| 3 | Anskaffelser der transport utgjør det sentrale elementet, og kjøretøyene er dedikert til anskaffelsen | • Tjenester for innsamling av husholdsningsavfall • Busstjenester med rutegående transport |
Omtale av disse tre anskaffelsestypene vil gå igjen i omtalen av klima- og miljøtiltak nedenfor.
10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport
I Miljødirektoratets analyse av utslippsreduksjonspotensial i Norge mot 2030, utgjør transport en sentral kategori. Veitrafikken står alene for 18 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge ifølge Miljødirektoratet. Utslippene knytter seg til forbrenning av drivstoff i kjøretøyenes bruksfase.
Elektrifisering av lastebiler og tyngre varebiler er de to enkelttiltakene som av Miljødirektoratet er vurdert å ha størst utslippsreduksjonspotensial for det nasjonale klimagassregnskapet i segmentet for veigående transport. For tunge kjøretøy som er vanskeligere å elektrifisere kan biogass også vurderes.
Miljødirektoratets analyse omfatter kun direkte utslipp fra transport i Norge. Det vil si at utslipp fra produksjon av kjøretøy, drivstoff og så videre ikke er tatt med fordi det skjer i andre land. Det internasjonale energibyrået fastslår imidlertid at elektriske kjøretøy jevnt over har et lavere klimaavtrykk i et livssyklusperspektiv enn tilsvarende fossile kjøretøy (mer om forutsetningene står omtalt i lenken over). Gitt dette poenget, vil det å anskaffe utslippsfrie kjøretøy være det tiltaket som i størst grad begrenser klima- og miljøbelastningen fra oppdragsgiveres transport. Men utslippene fra produksjon av elektriske kjøretøy er fortsatt betydelige, eksempelvis knyttet til naturinngrep fra blant annet gruvedrift ved utvinning av mineraler til kjøretøyene.
FNs klimapanel fremhever at transportetterspørselen må reguleres bedre og mer helhetlig, og at en ren utskifting av framdriftsteknologi ikke vil være tilstrekkelig for å nå målet om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 ⁰C. Ved anskaffelse av transporttjenester kan tiltak for å begrense transport både kravstilles eller premieres gjennom bruk av tildelingskriterium, i tillegg til fremme av nullutslippstransport.
Nederst i kapittelet kan du under "innrett din innkjøpspraksis" se eksempler på praksis og rutiner du kan etablere for å begrense unødig transport og antall kjøretøy.
10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport
10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium
Er du oppdragsgiver, skal du følge forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelser til veitransport (nullutslippsforskriften). Det vil si at oppdragsgivere som skal anskaffe henholdsvis personbiler og varebiler til egen virksomhet, og fylkeskommuner eller kollektivselskaper som skal anskaffe tjenester med bybusser (klasse 1 og 2), skal anskaffe kjøretøy med null gram CO2/km, med mindre unntakene i nullutslippsforskriftens § 4 kommer til anvendelse. Forskriften stiller videre krav til at lastebiler og busser (foruten bybusser, som nevnt over) skal ha Euro VI-motorteknologi.
Hvis du stiller krav i kravspesifikasjonen til utslippsfrie personbiler, varebiler eller bybusser (klasse 1 og 2), oppfylles kravene i nullutslippsforskriften. Det vil i de fleste tilfeller være klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt enn å premiere utslippsfrie løsninger. Dette skyldes at du gjennom krav vil være garantert å få utslippsfrie kjøretøy, forutsatt at markedet er relativt modent, og det er tilgang på ladeinfrastruktur og tilstrekkelig kapasitet i strømnettet. Ved å premiere utslippsfrie kjøretøy gjennom tildelingskriterium, har du derimot ingen garanti mot at pris vil trumfe miljøkriteriet og bli utslagsgivende for hvilke kjøretøy du vil få levert. Vilkåret for å erstatte tildelingskriterium med krav etter § 7-9 fjerde ledd første punktum er derfor oppfylt.
Se kapittel 6.2 for forslag på begrunnelse ved bruk av unntak etter § 7-9 fjerde ledd ved anskaffelse av utslippsfrie personbiler, varebiler og bybusser.
10.3.2 Tildelingskriterier
Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport
Tildelingskriterier som fremmer lav- og nullutslippskjøretøy, bør brukes ved anskaffelser av transporttjenester, slik som anskaffelsestype 2 og 3 i tabell 5, der det ikke er tilstrekkelig modenhet i markedet til å stille krav (som vil sikre en større klima- og miljøeffekt). Kriteriet som DFØ anbefaler, er hentet fra KlimaØstfold/Viken fylkeskommunes arbeid, og ligger i Kriterieveiviseren. Kriteriets Excel-skjema til utfylling bygger videre på DFØ og Miljødirektoratets drivstoffmatrise og på en evalueringsmatrise opprinnelig utviklet av Oslo kommune, og er brukt i anskaffelser i mange norske kommuner.
EU vedtok i juli 2023 en ny forordning om batterier og kasserte batterier (2023/1542). I tråd med forordningenes artikkel 7, skal batterier som settes på det europeiske markedet suppleres med en erklæring om batteriets klimaavtrykk (carbon footprint declaration).
Det er forventet at slike erklæringer om klimaavtrykk kan være på plass i løpet av 2025. Så fort leverandører kan dokumentere klimaavtrykk fra batterier, kan det også være relevant for oppdragsgivere i Norge å premiere leverandører med lavest klimaavtrykk fra sin batteriproduksjon (dette vil også være relevant selv om forordningen ennå ikke skulle være tatt inn i norsk regelverk).
For mer informasjon, se også veiledning om batterier. DFØ følger prosessen, og vil utvikle mer veiledning når det foreligger mer informasjon, blant annet om aktuelle tildelingskriterier.
Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt
For å oppnå størst mulig effekt av klima- og miljøkrav og kriterier i anskaffelsen, bør offentlige virksomheter ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima- og miljøhensyn også internt i virksomheten.
Rutinene bør omfatte handling i tråd med prinsippene øverst i avfallshierarkiet, For transport er det særlig snakk om tiltak som kan redusere transportomfang og egen bilpark. Slike tiltak kan ikke erstatte krav og kriterier som fremmer elektriske kjøretøy, men bør komme i tillegg.
Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp
Statens innkjøpssenter har i fellesavtale for forbruksmateriell innført et gebyr på 250 kroner til virksomheter som legger inn en bestilling på under 1000 kroner. Statens innkjøpssenter vurderer at tiltaket har ledet til tydelig nedgang i bestillinger, som kan gi mindre transport og derav lavere kostnader og mindre utslipp av klimagasser.
Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi
Mange norske virksomheter deler på kjøretøy for å redusere sin kjøretøypark.
I dette eksempelet skal vi se hvordan ulike kommuner og fylkeskommuner har jobbet med sine anskaffelser av bildelingstjenester, alle inspirert av hverandre.
Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
1. Innledning
1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn
1.2 Veilederens innhold
1.3 Hvordan bruke veilederen
Se opptak av lanseringen av veilederen
1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn
1.5 Flere verktøy
2. Regelverkets formål og sentrale momenter
2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper
2.2 Anskaffelsesloven
Lovens formål og de grunnleggende prinsippene
Forholdsmessighetsprinsippet
Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø
3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder
3.1 Ny forskriftsbestemmelse
3.2 Hva gjelder for hvilken del
3.3 Bestemmelsens formål
3.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent
3.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge
3.6 Regler for anskaffelsesforskriftens øvrige deler
Del I: Anskaffelser mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi
Del IV: Anskaffelser av helse- og sosialtjenester
Fotnoter
4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder
4.1 Ny forskriftsbestemmelse
4.2 Hva gjelder for hvilken del
4.3 Bestemmelsens formål
4.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent
4.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge
4.6 Regler for forsyningsforskriftens øvrige deler
Del I: Anskaffelser mellom 100.000 kroner og EØS-terskelverdi
Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester
Fotnoter
5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder
5.1 Ny forskriftsbestemmelse
5.2 Hva gjelder for hvilken del
5.3 Bestemmelsens formål
5.4 Ny hovedregel: Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge
5.5 Regler for konsesjonskontraktforskriftens øvrige deler
Del I: Anskaffelser over 100.000 kroner og EØS-terskelverdi
Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester
Fotnoter
6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen
6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt
Når er det klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt?
Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier
Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen
Begrunnelsen må være detaljert nok
Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier
I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?
Tilbud som avviker fra miljøkrav
Test avviket
6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt
6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene
Fotnoter
7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?
7.1.2 Begrunnelse
7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:
Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig
7.3 Eksempler på vurderinger
Fotnoter
8. Utforming av krav og kriterier, evaluering og kunngjøring
8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud
8.1.1 Tildelingskriterier
8.1.2 Evaluering av tilbud
8.2 Krav i kravspesifikasjonen
8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet
8.2.2 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen
8.3 Miljøkrav i rammeavtaler og minikonkurranser
8.4 Hvordan kunngjøre i forbindelse med nye regler om klima- og miljø?
8.4.1 Praktisk veiledning om bruk av kunngjøringsskjema
1. Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent
2. Dersom klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene
3. Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt
4. Dersom klima- og miljøhensyn ikke angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene
5. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
Fotnoter
9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene
9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?
9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien
9.3 Anbefalte krav og kriterier
Tildelingskriterier
1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk
2. Reduksjon av effektbehov
3. Arealeffektivitet per bruker/ansatt/årsverk
4. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer
5. Byggavfallsminimering
6. Utslippsfri byggeplass- og anleggsområde
7. Massetransport og massehåndtering
8. Asfalt med lavt klimaavtrykk
Klima- og miljøkrav
Fotnoter
10. Veigående transport – bruk av reglene
10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?
10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport
10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport
10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium
10.3.2 Tildelingskriterier
Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport
Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp
Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi
11. IKT-utstyr – bruk av reglene
11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?
11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr
11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr
11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium
Kjøpe nye PCer
Kjøpe brukte PCer
11.3.2 Tildelingskriterier
1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø
2. Miljømerkede IKT-produkter
3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr
Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering
11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier
11.5 IKT-tjenester
12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene
12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?
12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien
12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester
12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier
Krav til maksimalt kjøttvolum
12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg
12.4 Mat- og drikkevarer
13. Møbler – bruk av reglene
13.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?
13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien
13.3 Anbefalte krav og kriterier
Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler
Miljømerkeordninger
Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler
Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler
Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester
Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform
Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale
13.4 Tildelingskriterier
1. Miljømerkede produkter
2. Kjøp av brukte møbler
3. Reparasjon og redesign
4. Digital ombruksplattform
13.5 Samlet anbefaling krav og kriterier
Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk