Kapittel

10. Veigående transport – bruk av reglene

I kapittel 10 går vi gjennom hvordan du kan ivareta reglene om klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser av veigående transport.

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

Veigående transport anskaffes som regel på følgende tre måter i offentlig sektor:

Tabell 5 Ulike måter å anskaffe veigående transport på i offentlig sektor
NummerType anskaffelseEksempel på anskaffelse
1Kjøretøy som anskaffes til offentlig virksomhet• Lette kjøretøy til hjemmesykepleien
• Varebiler til teknisk drift
• Lastebiler ved avfallsinnsamling i egenregi
2Transporttjenester som del av vare- og tjenesteleveranser, der kjøretøyene ikke er dedikert til anskaffelsen• Matvarer med transportelement
• Håndverkertjenester
• Tjenester for innsamling av næringsavfall
3Anskaffelser der transport utgjør det sentrale elementet, og kjøretøyene er dedikert til anskaffelsen• Tjenester for innsamling av husholdningsavfall
• Busstjenester med rutegående transport

 

Omtale av disse tre anskaffelsestypene vil gå igjen i omtalen av klima- og miljøtiltak nedenfor.

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

I Miljødirektoratets analyse av utslippsreduksjonspotensial i Norge mot 2030, utgjør transport en sentral kategori. Veitrafikken står alene for 18 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge ifølge Miljødirektoratet. Utslippene knytter seg til forbrenning av drivstoff i kjøretøyenes bruksfase.

Elektrifisering av lastebiler og tyngre varebiler er de to enkelttiltakene som av Miljødirektoratet er vurdert å ha størst utslippsreduksjonspotensial for det nasjonale klimagassregnskapet i segmentet for veigående transport. For tunge kjøretøy som er vanskeligere å elektrifisere kan biogass også vurderes.

Miljødirektoratets analyse omfatter kun direkte utslipp fra transport i Norge. Det vil si at utslipp fra produksjon av kjøretøy, drivstoff og så videre ikke er tatt med fordi det skjer i andre land. Det internasjonale energibyrået fastslår imidlertid at elektriske kjøretøy jevnt over har et lavere klimaavtrykk i et livssyklusperspektiv enn tilsvarende fossile kjøretøy (mer om forutsetningene står omtalt i lenken over). Gitt dette poenget, vil det å anskaffe utslippsfrie kjøretøy være det tiltaket som i størst grad begrenser klima- og miljøbelastningen fra oppdragsgiveres transport. Men utslippene fra produksjon av elektriske kjøretøy er fortsatt betydelige, eksempelvis knyttet til naturinngrep fra blant annet gruvedrift ved utvinning av mineraler til kjøretøyene.

FNs klimapanel fremhever at transportetterspørselen må reguleres bedre og mer helhetlig, og at en ren utskifting av framdriftsteknologi ikke vil være tilstrekkelig for å nå målet om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 ⁰C. Ved anskaffelse av transporttjenester kan tiltak for å begrense transport både kravstilles eller premieres gjennom bruk av tildelingskriterium, i tillegg til fremme av nullutslippstransport.

Nederst i kapittelet kan du under "innrett din innkjøpspraksis" se eksempler på praksis og rutiner du kan etablere for å begrense unødig transport og antall kjøretøy.

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium 

Er du oppdragsgiver, skal du følge forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelser til veitransport (nullutslippsforskriften). Det vil si at oppdragsgivere som skal anskaffe henholdsvis personbiler og varebiler til egen virksomhet, og fylkeskommuner eller kollektivselskaper som skal anskaffe tjenester med bybusser (klasse 1 og 2), skal anskaffe kjøretøy med null gram CO2/km, med mindre unntakene i nullutslippsforskriftens § 4 kommer til anvendelse. Forskriften stiller videre krav til at lastebiler og busser (foruten bybusser, som nevnt over) skal ha Euro VI-motorteknologi.

Hvis du stiller krav i kravspesifikasjonen til utslippsfrie personbiler, varebiler eller bybusser (klasse 1 og 2), oppfylles kravene i nullutslippsforskriften. Det vil i de fleste tilfeller være klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt enn å premiere utslippsfrie løsninger. Dette skyldes at du gjennom krav vil være garantert å få utslippsfrie kjøretøy, forutsatt at markedet er relativt modent, og det er tilgang på ladeinfrastruktur og tilstrekkelig kapasitet i strømnettet. Ved å premiere utslippsfrie kjøretøy gjennom tildelingskriterium, har du derimot ingen garanti mot at pris vil trumfe miljøkriteriet og bli utslagsgivende for hvilke kjøretøy du vil få levert. Vilkåret for å erstatte tildelingskriterium med krav etter § 7-9 fjerde ledd første punktum er derfor oppfylt.

Se kapittel 6.2 for forslag på begrunnelse ved bruk av unntak etter § 7-9 fjerde ledd ved anskaffelse av utslippsfrie personbiler, varebiler og bybusser.

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Tildelingskriterier som fremmer lav- og nullutslippskjøretøy, bør brukes ved anskaffelser av transporttjenester, slik som anskaffelsestype 2 og 3 i tabell 5, der det ikke er tilstrekkelig modenhet i markedet til å stille krav (som vil sikre en større klima- og miljøeffekt). Kriteriet som DFØ anbefaler, er hentet fra KlimaØstfold/Viken fylkeskommunes arbeid, og ligger i Kriterieveiviseren. Kriteriets Excel-skjema til utfylling bygger videre på DFØ og Miljødirektoratets drivstoffmatrise og på en evalueringsmatrise opprinnelig utviklet av Oslo kommune, og er brukt i anskaffelser i mange norske kommuner.

Ny batteriforordning stiller krav til at batteriers klimaavtrykk oppgis i løpet av 2025

EU vedtok i juli 2023 en ny forordning om batterier og kasserte batterier (2023/1542). I tråd med forordningenes artikkel 7, skal batterier som settes på det europeiske markedet suppleres med en erklæring om batteriets klimaavtrykk (carbon footprint declaration).

Det er forventet at slike erklæringer om klimaavtrykk kan være på plass i løpet av 2025. Så fort leverandører kan dokumentere klimaavtrykk fra batterier, kan det også være relevant for oppdragsgivere i Norge å premiere leverandører med lavest klimaavtrykk fra sin batteriproduksjon (dette vil også være relevant selv om forordningen ennå ikke skulle være tatt inn i norsk regelverk).

For mer informasjon, se også veiledning om batterier. DFØ følger prosessen, og vil utvikle mer veiledning når det foreligger mer informasjon, blant annet om aktuelle tildelingskriterier.

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

For å oppnå størst mulig effekt av klima- og miljøkrav og kriterier i anskaffelsen, bør offentlige virksomheter ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima- og miljøhensyn også internt i virksomheten.

Rutinene bør omfatte handling i tråd med prinsippene øverst i avfallshierarkiet, For transport er det særlig snakk om tiltak som kan redusere transportomfang og egen bilpark. Slike tiltak kan ikke erstatte krav og kriterier som fremmer elektriske kjøretøy, men bør komme i tillegg.

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Statens innkjøpssenter har i fellesavtale for forbruksmateriell innført et gebyr på 250 kroner til virksomheter som legger inn en bestilling på under 1000 kroner. Statens innkjøpssenter vurderer at tiltaket har ledet til tydelig nedgang i bestillinger, som kan gi mindre transport og derav lavere kostnader og mindre utslipp av klimagasser.

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

Mange norske virksomheter deler på kjøretøy for å redusere sin kjøretøypark.

Oppdatert: 30. mai 2024

Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Skriv ut / lag PDF

1. Innledning

1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

1.2 Veilederens innhold

Se opptak av lanseringen av veilederen

1.3 Hvordan bruke veilederen

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

1.5 Flere verktøy

2. Regelverkets formål og sentrale momenter

2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper

2.2 Anskaffelsesloven

Lovens formål og de grunnleggende prinsippene

Forholdsmessighetsprinsippet

Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø

3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

3.1 Ny forskriftsbestemmelse

3.2 Hva gjelder for hvilken del

3.3 Bestemmelsens formål

3.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

3.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

Eksempler

3.6 Regler for anskaffelsesforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi

Eksempler

Del IV: Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Fotnoter

4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

Juni 2024 

4.1 Ny forskriftsbestemmelse

4.2 Hva gjelder for hvilken del

4.3 Bestemmelsens formål

4.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

4.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

4.6 Regler for forsyningsforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Eksempler

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

Juni 2024 

5.1 Ny forskriftsbestemmelse

5.2 Hva gjelder for hvilken del

5.3 Bestemmelsens formål

5.4 Ny hovedregel: Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

Eksempler

5.5 Regler for konsesjonskontraktforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser over 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Eksempler

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

Februar 2024 

Mai 2024

6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

6.1.1 Når er det klart at krav gir bedre klima- og miljøeffekt?

6.1.2 Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier

6.1.3 Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Begrunnelsen må være detaljert nok

Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier

6.1.4 I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Tilbud som avviker fra miljøkrav

Test avviket

6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt

6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

Fotnoter

7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

7.1.2 Begrunnelse

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

7.3 Eksempler på vurderinger

Fotnoter

8. Utforming av krav og kriterier, evaluering og kunngjøring

Juni 2024 

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

8.1.2 Evaluering av tilbud

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

8.2.2 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger

8.3.1 Rammeavtaler og minikonkurranser

8.3.2 Dynamiske innkjøpsordninger

8.4 Hvordan kunngjøre i forbindelse med nye regler om klima- og miljø?

8.4.1 Praktisk veiledning om bruk av kunngjøringsskjema

1. Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

2. Dersom klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

3. Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

4. Dersom klima- og miljøhensyn ikke angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

 5. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Fotnoter

9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene

9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk

2. Reduksjon av effektbehov

3. Arealeffektivitet per bruker/ansatt/årsverk

4. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

5. Byggavfallsminimering

6. Utslippsfri byggeplass- og anleggsområde

7. Massetransport og massehåndtering

8. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Klima- og miljøkrav

Fotnoter

10. Veigående transport – bruk av reglene

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium 

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

Kjøpe nye PCer

Kjøpe brukte PCer

11.3.2 Tildelingskriterier

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

2. Miljømerkede IKT-produkter

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

11.5 IKT-tjenester 

12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

12.4 Mat- og drikkevarer

13. Møbler – bruk av reglene

13.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?

13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

13.3 Anbefalte krav og kriterier

Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler

Miljømerkeordninger

Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler

Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler

Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester

Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform

Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale

13.4 Tildelingskriterier

1. Miljømerkede produkter

2. Kjøp av brukte møbler

3. Reparasjon og redesign

4. Digital ombruksplattform

13.5 Samlet anbefaling krav og kriterier

Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk

1. Evalueringsmetodikk

1.1 Hva betyr det å vekte 30 prosent?

1.2 Hva tilsvarer 30 prosent vekt?

2. 1 Ivaretakelse av 30 prosent vekt med modeller som ikke oppgir vekt i prosent – påslag- og fratrekksmodeller

2.1 Problemstillingen

2.2 Fratrekksmodell – prissetting av kvalitet

2.3 Evalueringen

2.4 Påslagsmodell

Mer informasjon om evalueringsmodeller

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.