Kapittel

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

I kapittel 11 går vi gjennom hvordan du kan ivareta reglene om klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser av IKT-utstyr. IKT-tjenester er omtalt avslutningsvis.

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

IKT-utstyr anskaffes som regel på en eller flere av følgende måter i offentlig sektor:

Tabell 6 Ulike måter å anskaffe IKT-utstyr på i offentlig sektor
NummerType anskaffelse
1Alle typer IKT-utstyr og ombruks- og gjenvinningstjenester på en avtale
2Separat avtale for nytt IKT-utstyr
3Separat avtale for ombruks- og gjenvinningstjenester
4Separat avtale/anskaffelse av brukte produkter 
5Leie av IKT-utstyr

 

IKT-utstyr kjøpes i stor grad som varer, men stadig flere velger å inngå leieavtaler for IKT-utstyr med tilhørende tjenester, som reparasjon, inkludert. Gjennom «client-as-a-service»-tjenester kjøper man i ytterste konsekvens kun oppetid, mens oppsett og vedlikehold av IT-utstyr og programvare tas hånd om av leverandør.

Der innkjøpet består av både et vareelement og et tjenesteelement, er innkjøpet å regne som et varekjøp så lenge verdien av vareelementet er høyere enn verdien av tjenesteelementet.

Vurderingen av hvorvidt du bør inngå en leieavtale eller ikke, er en strategisk avgjørelse som ikke påvirkes av de nye forskriftsendringene. Vi veileder derfor ikke mer om dette her, men henviser til første avsnitt av DFØs veiledning om miljøhensyn ved kjøp av IKT-utstyr.

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

I et livssyklusperspektiv er utvinning av råmaterialer og bruksfasen jevnt over de fasene med størst klima- og miljøbelastning for IKT-utstyr.

For produkter som PCer, skjermer og mobiltelefoner som har relativt lav energibruk i bruksfasen, er utvinning av råmaterialer den fasen som har størst klimaavtrykk. For servere og liknende produkter med et høyt energiforbruk i bruksfasen er forholdet omvendt, og det er bruksfasen som bidrar til det største klimaavtrykket. Arealbruksendringer fra råvareutvinning og bruk av helse- og miljøskadelige stoffer er andre sentrale former for miljøbelastning fra kategorien.

For en PC vil utvinning av råmaterialer og produksjon typisk stå for om lag 85 prosent av  klimaavtrykket over PCens livssyklus, ifølge EUs Joint Research Center (JRC). JRC utarbeider alle bakgrunnsdokumentene for EUs arbeid med grønne offentlige anskaffelser, og vurderer både klimaavtrykk og andre miljøbelastninger, som helse- og miljøskadelige stoffer.

Figur 4 gir mer informasjon om klimaavtrykk fra IKT-utstyr over utstyrets livssyklus.

Bildet viser en grafisk framstilling av CO2-utslipp i livssyklusen til ulike IKT-produkter, som server, skjerm, nettbrett og mobiltelefon.
Figur 4 Klimaavtrykk fra IKT-utstyr over utstyrets livssyklus fordelt på ulike livsfaser. Figuren er hentet fra Fujitsu, og illustrerer poenget fra JRCs analyse, om at utvinning av råmaterialer har størst utslipp over livssyklusen til mindre IKT-utstyr. 

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

DFØ har i første utgave av denne veilederen konsentrert sin vurdering av IKT-utstyr om PCer. Imidlertid vil tildelingskriteriene som anbefales, også kunne være relevante for annet IKT-utstyr. Bruksområdet for de ulike kriteriene er omtalt nedenfor.

11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

I tråd med ny miljøbestemmelse skal klima- og miljøhensyn som hovedregel vektes med minimum 30 prosent. Det er samtidig viktig å merke seg formålet med den nye miljøbestemmelsen, som er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.

Kjøpe nye PCer

Ved anskaffelser av nye PCer (anskaffelsestype 1 og 2 i tabell 6) kan unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd komme til anvendelse, ved at krav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- og miljøeffekt enn oppdragsgivere vil være sikret gjennom bruk av tildelingskriterier.

Se kapittel 6.2 for forslag på begrunnelse ved bruk av unntak etter § 7-9 fjerde ledd ved anskaffelse av nye PC-er.

Eksempler på krav som kan erstatte kriterier, er presentert i tabell 7. Listen er ikke uttømmende.

NummerKrav i KriterieveiviserenKravbeskrivelse gjengitt eller omskrevet
1Lovkrav helse- og miljøskadelige stofferOversikt over regelverk om helse- og miljøskadelige stoffer som man er forpliktet til å følge
2Garantitid 3 årBærbare PCer skal ha 3 års garanti fra tidspunktet for levering.
3Reparerbarhet og tilgang på reservedeler: Statlig fellesavtale PC Leverandøren skal tilby ladere og ladekabler, minnebrikker, disker og annet utskiftbart utstyr til solgte bærbare PC-er i minst tre år etter salgsdato. Kravet forutsetter at ovennevnt utstyr er utskiftbart. Batterier til alle tilbudte bærbare PC-modeller skal være tilgjengelig dersom det er behov for utskifting i minimum 5 år etter kjøp.
4BatterilevetidAlle enheter skal leveres med maksimalt tilgjengelig batterikapasitet som ikke påvirker maskinens formfaktor.
5Robuste bærbare PCerProduktet skal være testet for robusthet (temperatur og fall).
6Ombruk og materialgjenvinningKravet er delvis lovpålagt, da enkelte av trinnene inngår i Avfallsforskriften
Tabell 7 Krav som gir PCer med lav klima- og miljøbelastning

Kjøpe brukte PCer

Ved anskaffelser av kun brukte PC-er på én avtale (anskaffelsestype 4) kan unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd også komme til anvendelse. Begrunnelsen vil da være at krav til brukt utstyr vil gi en klart bedre klima- og miljøeffekt ettersom det da trengs å produseres færre nye PC-er. Ved å oppstille dette som et krav er oppdragsgiver sikret denne effekten, noe man ikke i tilsvarende grad vil være dersom man oppstiller det som tildelingskriterium. I en slik situasjon skal det være en forutsetning at man da kjøper PC-er som i utgangspunktet er av høy kvalitet.

11.3.2 Tildelingskriterier

DFØ har utviklet tre tildelingskriterier for å ivareta klima- og miljøhensyn ved anskaffelser av IKT-utstyr, som er tilgjengelige i Kriterieveiviseren:

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

Kriteriet premierer leverandører som har en nettbutikk med tydelig informasjon om IKT-utstyrets klima- og miljøprestasjon, og som tilbyr enkel kommunikasjon med servicepersonell om reparasjoner. Kriteriet premierer videre de leverandørene som gjør det enkelt å tilpasse bestillingsløsningen til oppdragsgivers behov for sirkulære løsninger, som å inkludere påmontert skjermbeskyttelse til mobiltelefon, eller veske til bærbar PC.

Kriteriet er godt egnet ved anskaffelser av alle typer IKT-utstyr innen anskaffelsestype 1, 2 og eventuelt 3, men må tilpasses noe om det kun skal benyttes ved kjøp av nytt IKT-utstyr.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

2. Miljømerkede IKT-produkter

Kriteriet premierer leverandører som kan tilby flest miljømerkede produkter. Ved rammeavtaler kan dette gjelde hele det tilbudte sortimentet som oppdragsgiver kan gjøre avrop på. Ved andre kontrakter kan oppdragsgiver kun legge vekt på miljømerkede produkter som kontrakten omfatter. Leverandørens øvrige sortiment kan ikke evalueres.

Miljømerket skal være type-1 godkjent for å få toppskår, det vil si at det er utarbeidet i tråd med ISO14024-standard og ivaretar hele produktets livssyklus.

DFØ vurderer at tildelingskriterier for miljømerkede produkter kan være godt egnet for anskaffelser av IKT-utstyr generelt, men DFØ har kun gjort en analyse for PCer og AV-utstyr. DFØs vurdering er at å etterspørre merkeordninger er egnet ved anskaffelser av AV-utstyr, men det kan være mindre hensiktsmessig ved anskaffelser av PCer.

Kriterier som premierer merkeordninger, bør suppleres med krav til ombruk og gjenvinningsløsning, for å sikre at IKT-utstyr som skal avhendes, håndteres i tråd med norsk regelverk.

Stadig flere klima- og miljøhensyn knyttet til IKT-utstyr vil forskriftsfestes fremover, som følge av EUs reguleringer for økodesign. Dette kan gjøre at krav til merkeordningene kan bli overflødig. Les mer om dette i veiledningen om miljøhensyn ved kjøp av IKT-utstyr.

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Kriteriet premierer leverandører som kan samle inn oppdragsgivers brukte IKT-utstyr på en effektiv og brukervennlig måte, og som kan sikre at utstyret raskt blir videresolgt. DFØs egne analyser viser at oppdragsgivere har betydelige mengder utrangert IKT-utstyr liggende, som kunne vært solgt videre, men som heller gradvis avtar i verdi grunnet lang liggetid.

Kriteriet vurderes som godt egnet til å øke leverandørenes konkurranseevne med hensyn til sirkulærøkonomi, og er et godt eksempel på hvordan miljø og økonomi kan gå hånd i hånd, da oppdragsgiver selv vil tjene penger på salg av sitt brukte IKT-utstyr. Kriteriet er godt egnet ved anskaffelser av alle typer IKT-utstyr innen anskaffelsestype 1, 3 og eventuelt 4.

For å kunne benytte dette kriteriet må du som oppdragsgiver innta krav i kravspesifikasjonen om at leverandør skal samle inn oppdragsgivers brukte IKT-utstyr, for å sikre tilstrekkelig tilknytning til leveransen, i tråd med FOA § 18-1(4).

Se kriteriet i Kriterieveiviseren

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

I februar 2023 signerte Statens innkjøpssenter en ny statlig fellesavtale for ombruk og gjenvinning av IKT-utstyr. Avtalen har ledet til stort omfang av ombruk og materialgjenvinning. De offentlige virksomhetene som til nå er koblet på avtalen, har tjent penger på salg av sitt gamle IKT-utstyr.

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

Nedenfor finner du DFØs anbefaling for kombinasjoner av krav og kriterier til spesifikke typer anskaffelser.

Tabell 8 Relevante kombinasjoner av krav og kriterier for å anskaffe IKT-utstyr
Nr.Type anskaffelseKravTildelingskriterium
1Alle produkter og tjenester i én avtaleAlle krav i tabell 7Kriterium 1, 2 og/eller 3.
Ved anskaffelse av PCer, se kapittel 6 for begrunnelse av unntak fra 30 prosent miljøvekt, og bruk av krav. Krav kan likevel suppleres med kriterium 1 og 2, men de kan da vektes lavere enn 30 prosent.
2Separat avtale for nytt IKT-utstyr (f.eks. avtale for nye PCer og skjermer)Tabell 7 pkt 1–6Kriterium 1 og/eller 2.
Ved anskaffelse av PCer, se kapittel 6 for begrunnelse av unntak fra 30 prosent miljøvekt, og bruk av krav. Krav kan likevel suppleres med kriterium 1, men det kan da vektes lavere enn 30 prosent.
3Separat avtale for ombruks- og gjenvinningstjenesterTabell 7 pkt 7Kriterium 3
4Separat avtale/avskaffelse av brukte produkter (f.eks. avtale om kjøp av brukte PCer og skjermer)Bør stilles krav til garanti på produkter, men typisk 1–2 årSe kapittel 6 for begrunnelse av unntak fra 30 prosent vekt, og bruk av krav.
5Leie av IKT-produkterKrav i tabell 7 kan vurderesDFØ har ikke utviklet kriterier tilpasset dette formålet.

 

Anbefalingene skal hjelpe oppdragsgiver å velge krav og kriterier som treffer godt i den enkelte anskaffelse, men forskriftens krav kan også oppfylles på andre måter. En rekke av kravene vil ha overføringsverdi til andre kategorier av IKT-utstyr.

11.5 IKT-tjenester 

DFØ vil i 2024 utvide veiledningen med mer informasjon om hvordan best å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelser av IKT-tjenester.  

I den danske portalen Den Ansvarlige Indkøber finner du eksempler på krav og kriterier som kan stilles for å minimere klima- og miljøbelastningen i anskaffelser av IKT-tjenester. Kravene baserer seg på i stor grad på EUs grønne innkjøpskriterier for datasentre, servere og skytjenester.  

På markedsplassen for skytjenester kan du lese mer om dette arbeidet: Innkjøp av skytjenester kan bli grønnere.

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

For å oppnå størst mulig effekt av klima- og miljøkrav og kriterier i anskaffelsen, bør offentlige virksomheter ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima- og miljøhensyn også internt i virksomheten.

Rutinene bør omfatte handling i tråd med prinsippene øverst i avfallshierarkiet.

For mer informasjon, se veiledningen om miljøhensyn ved kjøp av IT-utstyr.

Oppdatert: 30. mai 2024

Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Skriv ut / lag PDF

1. Innledning

1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

1.2 Veilederens innhold

Se opptak av lanseringen av veilederen

1.3 Hvordan bruke veilederen

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

1.5 Flere verktøy

2. Regelverkets formål og sentrale momenter

2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper

2.2 Anskaffelsesloven

Lovens formål og de grunnleggende prinsippene

Forholdsmessighetsprinsippet

Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø

3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

3.1 Ny forskriftsbestemmelse

3.2 Hva gjelder for hvilken del

3.3 Bestemmelsens formål

3.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

3.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

Eksempler

3.6 Regler for anskaffelsesforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi

Eksempler

Del IV: Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Fotnoter

4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder

4.1 Ny forskriftsbestemmelse

4.2 Hva gjelder for hvilken del

4.3 Bestemmelsens formål

4.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

4.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

4.6 Regler for forsyningsforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder

5.1 Ny forskriftsbestemmelse

5.2 Hva gjelder for hvilken del

5.3 Bestemmelsens formål

5.4 Ny hovedregel: Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

5.5 Regler for konsesjonskontraktforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser over 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

Når er det klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt?

Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier

Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Begrunnelsen må være detaljert nok

Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier

I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Tilbud som avviker fra miljøkrav

Test avviket

6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt

6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

Fotnoter

7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

7.1.2 Begrunnelse

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

7.3 Eksempler på vurderinger

Fotnoter

8. Utforming av krav og kriterier, evaluering og kunngjøring

Juni 2024 

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

8.1.2 Evaluering av tilbud

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

8.2.2 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger

8.3.1 Rammeavtaler og minikonkurranser

8.3.2 Dynamiske innkjøpsordninger

8.4 Hvordan kunngjøre i forbindelse med nye regler om klima- og miljø?

8.4.1 Praktisk veiledning om bruk av kunngjøringsskjema

1. Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

2. Dersom klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

3. Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

4. Dersom klima- og miljøhensyn ikke angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

 5. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Fotnoter

9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene

9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk

2. Reduksjon av effektbehov

3. Arealeffektivitet per bruker/ansatt/årsverk

4. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

5. Byggavfallsminimering

6. Utslippsfri byggeplass- og anleggsområde

7. Massetransport og massehåndtering

8. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Klima- og miljøkrav

Fotnoter

10. Veigående transport – bruk av reglene

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium 

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

Kjøpe nye PCer

Kjøpe brukte PCer

11.3.2 Tildelingskriterier

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

2. Miljømerkede IKT-produkter

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

11.5 IKT-tjenester 

12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

12.4 Mat- og drikkevarer

13. Møbler – bruk av reglene

13.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?

13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

13.3 Anbefalte krav og kriterier

Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler

Miljømerkeordninger

Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler

Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler

Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester

Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform

Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale

13.4 Tildelingskriterier

1. Miljømerkede produkter

2. Kjøp av brukte møbler

3. Reparasjon og redesign

4. Digital ombruksplattform

13.5 Samlet anbefaling krav og kriterier

Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk

1. Evalueringsmetodikk

1.1 Hva betyr det å vekte 30 prosent?

1.2 Hva tilsvarer 30 prosent vekt?

2. 1 Ivaretakelse av 30 prosent vekt med modeller som ikke oppgir vekt i prosent – påslag- og fratrekksmodeller

2.1 Problemstillingen

2.2 Fratrekksmodell – prissetting av kvalitet

2.3 Evalueringen

2.4 Påslagsmodell

Mer informasjon om evalueringsmodeller

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.