Sirkulære anskaffelser

Det er offentlige anskaffelser av varer, tjenester eller utviklingsprosjekter som stimulerer til energi- og materialeffektive verdikjeder med mest mulig lukkede materialkretsløp, parallelt med å minimere negativ miljøpåvirkning og avfall gjennom hele livsløpet. 

Sirkulære anskaffelser fremmer sirkulær økonomi.

Å utnytte ressurser effektivt er essensen i god økonomi. Sirkulær økonomi handler om å bevege seg fra en lineær økonomi hvor vi utvinner ressurser, produserer, forbruker, og kaster til en økonomi hvor vi forvalter ressursene på en slik måte at vi forebygger at avfall oppstår. Det handler om å forvalte og utnytte ressursene våre på en slik måte at de gir samfunnet høyest mulig verdi og nytte lengst mulig, gjennom økt levetid, gjenbruk og gjenvinning av ressurser. Kommuner og bedrifter som satser på en ressurseffektivisering kan oppnå direkte og indirekte kostnadsbesparelser, nye inntektskilder og bedre omdømme. Sirkulær økonomi er ikke noe nytt, men har fått økt internasjonal oppmerksomhet og interesse de siste årene.  

Formålet med sirkulære anskaffelser er å bidra til en ressurseffektiv og konkurransekraftig lavutslippsøkonomi. Dette er i tråd med stortingsmelding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi og EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi. Videre bidrar sirkulære anskaffelser til å oppfylle FNs bærekraftmål i Agenda 2030.

Det er flere fylkeskommuner, kommuner og virksomheter som har satt seg som mål å bidra til en sirkulær økonomi.

Stortingsmeldingen om avfallspolitikken og sirkulær økonomi peker på noen prioriterte områder for avfallsforebygging:

• Matsvinn
• Tekstiler (klær og stoffer)
• Emballasje
• Bygg og anlegg
• Elektriske og elektroniske produkter

EU nevner i sitt skriv om bærekraftige produkter i en sirkulær økonomi de samme prioriterte områdene som Stortingsmeldingen, men tar i tillegg med:

• Batterier
• Transport og mobilitet
• Møbler
• Kjemiske produkter

Trenger du egentlig å anskaffe engangsbestikk eller kjøpe inn nye møbler til flyttingen? Eller kan behovet dekkes på en annen måte?

• Du kan redusere forbruket ved å beregne mer presise innkjøpsmengder av møtemat eller kontorutstyr.
• Forbruket kan også reduseres ved å kjøpe møbler eller elektronikk med god kvalitet, og inkludert reparasjonstjeneste.
• Ved å kjøpe et bygg som kan demonteres, utvides også forventet levetid.

• Kan vi dele produkter eller tjenester, for eksempel kommunens biler og/eller sykler mellom etater/virksomheter eller med kommunens innbyggere?
• Digitale plattformer og deling av data tilrettelegger for økt samarbeid og deling.

• Kan du rehabilitere et gammelt bygg eller bruke byggematerialer om igjen i et eventuelt nybygg?
• Kan du be om reservedeler eller utvidet serviceavtale ved anskaffelse av møbler eller teknisk utstyr?
• Kan du be om at det nye bygget er mulig å demontere slik at det kan gjøres om dersom behovet ditt endrer seg?

Bærekraftig materialvalg fremmer kretsløp, innovasjon og nye løsninger! Gjenvinnbart materiale reduserer mengden nye materialer som må hentes ut av naturen og er ofte renere ved at det inneholder færre tilsetningsstoffer. Bærekraftig materialvalg innebærer også å fremme fornybare materialer fra bærekraftige kilder, som for eksempel trevirke fra bærekaftig drevet skogbruk. 

• For eksempel kan du stille krav om at emballasjen kan brukes flere ganger og kan gjenvinnes.
• Du kan bruke krav/kriterier til å anskaffe kunstgressmatte som er gjenvinnbar og ikke inneholde skadelige stoffer.

Industriell symbiose beskriver det tette, symbiotiske forholdet mellom en eller flere bedrifter for å få til sirkulasjon av en virksomhets avfallsprodukt til en annens produksjon.

• Et eksempel er å benytte biogass fra kommunens matavfall eller avløpsrensing som drivstoff for egne avfallsbiler eller busser. 
• Et annet eksempel er å stille krav (og be om dokumentasjon) på at kunstgressmatter ved endt levetid sendes til gjenvinning for å inngå i nye produkter og/eller kunstgressmatter.

Du kan benytte markedsdialog og forhandlinger til å finne løsninger som er ressurseffektive, hvor produktene har lang levetid og kan gjenvinnes. Dette bør du tenke på når du skal i dialog med markedet: 

• Er produktet laget av fornybart eller gjenvunnet materiale? I så fall hvor mye? Hvis ikke, hva skal til?
• Er produktet fritt for helse- og miljøskadelige stoffer?  
• Kan innovativt design bidra til utvidet levetid og lavere miljøbelastning?
• Finnes det andre måter å innrette anskaffelsen på for å få behovet dekket på en mer ressurseffektiv måte? For eksempel færre produkter for å få ytelsen vi trenger?
• Krever produksjonen eller bruken store mengder vann eller energi, og kan det gjøres mer effektivt?
• Kan produktet repareres, oppgraderes eller ombrukes i løpet av levetiden? Kan du som innkjøper påvirke leverandøren til å ta et større ansvar for dette?
• Kan materialene gjenvinnes og nyttiggjøres som råstoff i nytt produkt?

Dersom et bestemt produkt eller tjeneste ikke er tilgjengelig på markedet på en måte som oppfyller prinsippene i en sirkulær økonomi, kan innkjøper samarbeide med leverandører om utvikling gjennom:

• innovasjonspartnerskap
• konkurransepreget dialog
• før-kommersiell anskaffelse
• konkurranse med forhandlinger
• plan- og designkonkurranse

Anskaffelse av innovasjon er godt egnet for å utvikle ny teknologi og tilrettelegger for offentlig-privat samarbeid.

• Ved å benytte konkurransepreget dialog kan du benytte dialog i flere faser av utviklingsprosessen for å komme fram til ny forretningsmodell/arbeidsmåte som dekker behovet ditt mer ressurseffektivt enn et tradisjonelt kjøp av produkter. Et eksempel er å utvikle en mobilitetsløsning for kommunens etater i samarbeid med markedet, i stedet for å gjøre tradisjonelle innkjøp av biler til hver enkelt etat. 
• Utvikling av ny teknologi innen transport, bygg eller vannbehandling der en plan- og designkonkurranse legger grunnlaget for hvilken løsning/konsept som velges. 
• Ved å benytte konkurranse med forhandling kan du komme frem til best mulig løsning for eksempel for behandling av matavfall og avløpsvann, som tilrettelegger for ditt behov for eksempel for å skille ut nyttige stoffer som nitrogen og fosfor.

Dette bør vurderes i lys av hva som er mest hensiktsmessig for å oppnå et sirkulært og miljøvennlig resultat, noe du kan få bedre kjennskap til ved å stille spørsmål til markedet og ha konkurransegrunnlaget på høring eller legge ut veiledende kunngjøring.

Sirkulære krav og kriterier kan utformes enten gjennom en teknisk eller funksjonell tilnærming. Dette bør vurderes i lys av hva som er mest hensiktsmessig for å oppnå et sirkulært resultat. 

Ved å bruke funksjons- og ytelseskrav som beskriver resultatet eller effekten du ønsker å oppnå framfor det konkrete produktet du vil kjøpe gir du leverandøren mulighet til å komme opp med helt nye løsninger. For eksempel ved å be om en mobilitetsløsning framfor et tradisjonelt kjøp av biler åpnes det for flere ulike transportløsninger som bil, sykkel, el-sykkel og el-sparkesykkel som både kan kjøpes, leies og deles. Ved å tilrettelegge for digitalisering og deling av data mellom ulike aktører kan du være med på å muliggjøre slike nye arbeidsformer og forretningsmodeller. Ofte vil det imidlertid være hensiktsmessig å benytte en kombinasjon av funksjons-/ytelseskrav og mer tekniske spesifikasjoner.

Fremme utvidet levetid for produkter 

• Krav til rehabilitering eller ombruk av bygg, produkter, deler eller emballasje
• Krav/kriterier som fremmer og/eller belønner lang garantitid
• Krav om tilgang på reparasjon, service og/eller tilgang på reservedeler eller ekstrautstyr som forlenger levetiden, etter at garantien har gått ut
• Krav/kriterier som fremmer deling, leasing eller sirkulære forretningsmodeller som muliggjør lang levetid for produktene

Fremme lukkede materialkretsløp

• Krav om at produkter eller emballasje er materialgjenvunnet eller kan materialgjenvinnes
• Krav om å benytte gjenvunnet (og kortreist) materialstrøm eller bi-produkt (som for eksempel fiskegarn) som råstoff/innsatsmiddel
• Etterspørre plan for ombruk, avhending av deler og produkter, samt stille krav om at leverandør gjennomfører innsamling
• Etterspørre ombruk eller gjenvinning av emballasje, og spørre hvordan leverandøren planlegger å gjennomføre dette

Fremme rene kretsløp

• Krav om at de tilsetningsstoffer og kjemikalier som benyttes, ikke er skadelige (jf. REACH og ROHS direktivene)
• Krav basert på miljøkrav i svanemerket eller økodesign, inkludert kjemikaliebruk i produksjon, behandling, belegg og fargestoffer samt muligheten til å separere og gjenvinne materialer ved endt levetid
• Krav om dokumentasjon på hvordan ulike materialer håndteres ved endt levetid

Leverandører kan pålegges eller oppfordres til å ta ansvar for å beholde et produkt eller materiale i kretsløpet etter bruk. Sirkulære anskaffelseskontrakter faller vanligvis i én av fire kategorier:

1. Avtale om oppgradering av eksisterende produkter: Dette gjelder kontrakter for å oppgradere, videreutvikle, reparere, renovere eller rehabilitere i stedet for å kjøpe nytt.
2. Avtale om nytt utstyr med lang levetid og/eller brukt utstyr: Ved behov for flere produkter kan oppdragsgivere etterspørre produkter som er designet for å vare lenge. Disse produktene oppnår som regel høye kvalitetskrav, lar seg reparere, har tilgjengelige reservedeler, er mulig å demontere og lar seg materialgjenvinne. Oppdragsgivere bør også vurdere muligheten for å dekke sitt behov med brukt utstyr i dialog med markedet. 
3. Avtale om tilbakekjøp/videresalg: Tilbakekjøp innebærer at leverandøren kjøper tilbake et produkt og sikrer optimal verdibevaring via ombruk. Avtale om videresalg inkluderer en avtale om hvem (dvs. en tredjepart) som skal ha produktet etter bruk, vanligvis for ombruk eller resirkulering. Alternativt er det en mulighet å innføre separate kontrakter som spesifikt omhandler ombruk, se punkt 4. 
4.  Avtale om ombruks- og gjenvinningstjenester: Kan anvendes både ved at en hovedleverandør av nytt utstyr knytter til seg en underleverandør (tredjepart) som spesialiserer seg på ombruk og gjenvinning av utstyret det gjelder. Kan også inngås som en separat avtale, spesielt nyttig når utstyret allerede er kjøpt. 
5. Produkt/tjeneste-avtale: Leverandøren beholder eierskap til produktet, og brukeren betaler etter bruk eller i henhold til ytelse, f.eks. leie/leasing med mål om forlenget levetid på produktene.