I kapittel 12 går vi gjennom hvordan du kan ivareta reglene om klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser av måltidstjenester. Mer info om veiledning rundt anskaffelser av matvarer er omtalt avslutningsvis.
12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?
Måltidstjenester kan anskaffes på ulike måter. Eksempelvis gjennom anskaffelser av kantinedrift, hvor leverandør står for hele driften, eller ved levering av møtemat, catering og kaffeavtaler.
DFØ har i første utgave av veilederen konsentrert sin vurdering av måltidstjenester om kjøp av kantinetjenester.
12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien
Ifølge The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), som er underlagt FN, står matproduksjon for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Informasjonen i resten av dette kapittelet er hentet fra Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030.
Miljødirektoratet utpeker særlig to tiltak som vil gi betydelige utslippsreduksjoner for jordbrukssektoren:
- Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd (heretter kalt kostholdstiltaket)
- Redusert matsvinn (matsvinntiltaket)
Kostholdstiltaket innebærer at forbrukerne endrer sin atferd ved å redusere konsumet av rødt kjøtt, og etterspørre mer av norskprodusert korn, belgvekster, grønnsaker frukt og bær.
Matsvinntiltaket tar utgangspunkt i bransjeavtalen for matsvinn. Her er målet å halvere matsvinnet i Norge i hele verdikjeden for mat – fra jord til bord – innen 2030 sammenliknet med 2015. Redusert matsvinn vil ha positive miljøeffekter også utover redusert behov for matproduksjon, fordi det også reduserer behovet for blant annet emballasje og transport.
Særlig kostholdstiltakets potensial for utslippskutt er betydelig. Tiltaket er rangert på tredjeplass i Miljødirektoratets rapport over tiltak med størst potensial for å kutte norske utslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. Se tabell 5 for en oversikt over reduksjonspotensialet.
| Nr | Tiltaksnavn | Sektor | Reduksjonspotensial i 2023 i millioner tonn CO2-ekvivalenter |
|---|---|---|---|
| Tiltak på etterspørselssiden | |||
| JO1 | Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd | Jordbruk | 1,17 |
| JO2 | Redusert matsvinn | Jordbruk | 0,21 |
12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester
12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier
Krav til maksimalt kjøttvolum
DFØ har utarbeidet et krav i dialog med Miljødirektoratet om at maksimalt 5 prosent av det totale innkjøpsvolumet (kg) i kantiner skal være rødt kjøtt. Totalt skal kjøtt (inkludert fjærkre) utgjøre maksimalt 8 prosent av det totale innkjøpsvolumet. Kravet tar utgangspunkt i beregninger om anbefalt maksimalt kjøttkonsum fra Helsedirektoratets kostråd. Kravet er anbefalt for alle oppdragsgivere av kantinetjenester, fordi det kan kutte betydelige utslipp fra offentlige kantiner.
Ved bruk av kravet til maksimalt kjøttvolum, kan bestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd komme til anvendelse.
Informasjon fra intervjuer med kantineleverandører tyder på at ikke alle måler kjøttkonsum i dag. Blant de aktørene som gjør det, er kjøttforbruket typisk betydelig høyere enn kravet tilsier.
På bakgrunn av dette, kan oppdragsgiver argumentere for at krav til maksimalt kjøttvolum vil ha en større klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterier som premierer andre typiske klima- og miljøtiltak som kutt i matsvinn eller kutt i bruk av emballasje.
Det bør samtidig påpekes at oppdragsgiver også potensielt kan oppnå et lavt kjøttvolum ved å premiere lavt kjøttvolum ved bruk av tildelingskriterium. En mulig utfordring med å bruke et slikt kriterium er imidlertid at leverandørene enkelt vil levere null kjøtt, og at oppdragsgiver ikke får dekket det som kan oppfattes av som et sentralt behov for virksomheten– en kantine med et variert kantinetilbud, som også omfatter kjøtt.
Det er et viktig poeng at krav som stilles til drift at kantinetjenesten i seg selv ikke har en positiv klima- og miljøeffekt. Det er først når kunder benytter seg av kantinen at man kan hente ut mulige klima- og miljøeffekter. I dette tilfelle vil effekten være at kundene handler mat og drikke som totalt sett reduserer utslippene fra hva de spiser (sammenlignet med hva de ellers ville ha spist om de ikke spiste i kantinen). Poenget underbygges av uttalelser fra oppdragsgivere om at kantinens fremste konkurrent er matpakka.
Det er derfor ikke et mål i seg selv å stille strengest mulig krav, som eksempelvis ikke tillater noe kjøttvolum. Målet er derimot å oppnå en kantinetjeneste som selger mat som bidrar til et sunt kosthold, og matglede innenfor rammene av de nasjonale kostrådene, slik at vi samtidig kutter klimagassutslipp.
Se kapittel 6.2 for forslag til fullstendig begrunnelse ved bruk av unntak etter § 7-9 fjerde ledd ved anskaffelse av kantinetjenester.
DFØ foreslår å stille krav til maksimalt innkjøpsvolum av kjøtt framfor å etterspørre maksimalt utslipp per porsjon. Dette fordi dialog med kantineleverandører tilsier at de bruker forskjellige klimaavtrykksberegninger som gjør det vanskelig å sammenlikne utslipp på tvers. Derimot vil både store og små kantineleverandører ha oversikt over innkjøpte varevolumer fordelt på matproduktkategori. Det vil gjøre dette kravet relativt enkelt å følge opp. DFØ vurderer dessuten at maksgrenser til utslipp per porsjon alene kan gjøre det vanskeligere å sikre et tilstrekkelig næringsinnhold i maten, da også matvarer som er anbefalt i tråd med kostrådene, som for eksempel kikerter, som kan ha et høyt klimaavtrykk.
Ettersom kravet vil kreve atferdsendring, er det viktig at oppdragsgiver kommuniserer mål om at kantinen skal tilby mat i tråd med nasjonale kostråd tydelig med brukerne, slik at de blir med på omstillingen. DFØ vurderer dessuten at det kan være hensiktsmessig å kombinere kravet med kriterier som knytter seg til brukertilfredshet og smaksopplevelse.
Se kravet i Kriterieveiviseren
12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg
I anskaffelser der de nye klima- og miljøreglene er ivaretatt gjennom krav i kravspesifikasjonen som klart gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier, står oppdragsgiver fritt til å supplere anskaffelsen med andre relevante klima- og miljøkrav og -kriterier dersom oppdragsgiver ønsker det.
Oppdragsgiver kan da selv velge vekt på kriteriene. I Kriterieveiviseren har DFØ en rekke krav som oppdragsgivere kan benytte sammen med kravet til maksimalt kjøttvolum. Dette gjelder blant annet kvalifikasjonskrav og kontraktsvilkår om matsvinn og kontraktsvilkår om emballasje, for eksempel om leveringsemballasje.
12.4 Mat- og drikkevarer
DFØ vil i 2024 utvide veiledningen med mer informasjon om hvordan best å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelser av mat- og drikkevarer.
Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt
Offentlige virksomheter bør ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima og miljø også internt i virksomheten. Et eksempel på slike retningslinjer er at virksomheten skal legge Helsedirektoratets kostråd til grunn for anskaffelser av mat og for drift av virksomhetens måltidstjenester.