Kapittel

12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

I kapittel 12 går vi gjennom hvordan du kan ivareta reglene om klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser av måltidstjenester. Mer info om veiledning rundt anskaffelser av matvarer er omtalt avslutningsvis.

12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?

Måltidstjenester kan anskaffes på ulike måter. Eksempelvis gjennom anskaffelser av kantinedrift, hvor leverandør står for hele driften, eller ved levering av møtemat, catering og kaffeavtaler.

DFØ har i første utgave av veilederen konsentrert sin vurdering av måltidstjenester om kjøp av kantinetjenester.

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

Ifølge The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), som er underlagt FN, står matproduksjon for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Informasjonen i resten av dette kapittelet er hentet fra Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030.

Miljødirektoratet utpeker særlig to tiltak som vil gi betydelige utslippsreduksjoner for jordbrukssektoren:

  • Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd (heretter kalt kostholdstiltaket)
  • Redusert matsvinn (matsvinntiltaket)

Kostholdstiltaket innebærer at forbrukerne endrer sin atferd ved å redusere konsumet av rødt kjøtt, og etterspørre mer av norskprodusert korn, belgvekster, grønnsaker frukt og bær.

Matsvinntiltaket tar utgangspunkt i bransjeavtalen for matsvinn. Her er målet å halvere matsvinnet i Norge i hele verdikjeden for mat – fra jord til bord – innen 2030 sammenliknet med 2015. Redusert matsvinn vil ha positive miljøeffekter også utover redusert behov for matproduksjon, fordi det også reduserer behovet for blant annet emballasje og transport.

Særlig kostholdstiltakets potensial for utslippskutt er betydelig. Tiltaket er rangert på tredjeplass i Miljødirektoratets rapport over tiltak med størst potensial for å kutte norske utslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. Se tabell 5 for en oversikt over reduksjonspotensialet.

Tabell 5 Reduksjonspotensial for klimagassutslipp fra klimavennlig kosthold og redusert matsvinn, hentet fra Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030.
Nr Tiltaksnavn Sektor Reduksjonspotensial i 2023 i millioner tonn CO2-ekvivalenter
Tiltak på etterspørselssiden
JO1 Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd Jordbruk 1,17
JO2 Redusert matsvinn Jordbruk 0,21

 

12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

DFØ har utarbeidet et krav i dialog med Miljødirektoratet om at maksimalt 5 prosent av det totale innkjøpsvolumet (kg) i kantiner skal være rødt kjøtt. Totalt skal kjøtt (inkludert fjærkre) utgjøre maksimalt 8 prosent av det totale innkjøpsvolumet. Kravet tar utgangspunkt i beregninger om anbefalt maksimalt kjøttkonsum fra Helsedirektoratets kostråd. Kravet er anbefalt for alle oppdragsgivere av kantinetjenester, fordi det kan kutte betydelige utslipp fra offentlige kantiner.

Ved bruk av kravet til maksimalt kjøttvolum, kan bestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd komme til anvendelse.

Informasjon fra intervjuer med kantineleverandører tyder på at ikke alle måler kjøttkonsum i dag. Blant de aktørene som gjør det, er kjøttforbruket typisk betydelig høyere enn kravet tilsier.

På bakgrunn av dette, kan oppdragsgiver argumentere for at krav til maksimalt kjøttvolum vil ha en større klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterier som premierer andre typiske klima- og miljøtiltak som kutt i matsvinn eller kutt i bruk av emballasje.

Det bør samtidig påpekes at oppdragsgiver også potensielt kan oppnå et lavt kjøttvolum ved å premiere lavt kjøttvolum ved bruk av tildelingskriterium. En mulig utfordring med å bruke et slikt kriterium er imidlertid at leverandørene enkelt vil levere null kjøtt, og at oppdragsgiver ikke får dekket det som kan oppfattes av som et sentralt behov for virksomheten– en kantine med et variert kantinetilbud, som også omfatter kjøtt.

Det er et viktig poeng at krav som stilles til drift at kantinetjenesten i seg selv ikke har en positiv klima- og miljøeffekt. Det er først når kunder benytter seg av kantinen at man kan hente ut mulige klima- og miljøeffekter. I dette tilfelle vil effekten være at kundene handler mat og drikke som totalt sett reduserer utslippene fra hva de spiser (sammenlignet med hva de ellers ville ha spist om de ikke spiste i kantinen). Poenget underbygges av uttalelser fra oppdragsgivere om at kantinens fremste konkurrent er matpakka.

Det er derfor ikke et mål i seg selv å stille strengest mulig krav, som eksempelvis ikke tillater noe kjøttvolum. Målet er derimot å oppnå en kantinetjeneste som selger mat som bidrar til et sunt kosthold, og matglede innenfor rammene av de nasjonale kostrådene, slik at vi samtidig kutter klimagassutslipp.

Se kapittel 6.2 for forslag til fullstendig begrunnelse ved bruk av unntak etter § 7-9 fjerde ledd ved anskaffelse av kantinetjenester. 

DFØ foreslår å stille krav til maksimalt innkjøpsvolum av kjøtt framfor å etterspørre maksimalt utslipp per porsjon. Dette fordi dialog med kantineleverandører tilsier at de bruker forskjellige klimaavtrykksberegninger som gjør det vanskelig å sammenlikne utslipp på tvers. Derimot vil både store og små kantineleverandører ha oversikt over innkjøpte varevolumer fordelt på matproduktkategori. Det vil gjøre dette kravet relativt enkelt å følge opp. DFØ vurderer dessuten at maksgrenser til utslipp per porsjon alene kan gjøre det vanskeligere å sikre et tilstrekkelig næringsinnhold i maten, da også matvarer som er anbefalt i tråd med kostrådene, som for eksempel kikerter, som kan ha et høyt klimaavtrykk.

Ettersom kravet vil kreve atferdsendring, er det viktig at oppdragsgiver kommuniserer mål om at kantinen skal tilby mat i tråd med nasjonale kostråd tydelig med brukerne, slik at de blir med på omstillingen.  DFØ vurderer dessuten at det kan være hensiktsmessig å kombinere kravet med kriterier som knytter seg til brukertilfredshet og smaksopplevelse.

Se kravet i Kriterieveiviseren

12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

I anskaffelser der de nye klima- og miljøreglene er ivaretatt gjennom krav i kravspesifikasjonen som klart gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier, står oppdragsgiver fritt til å supplere anskaffelsen med andre relevante klima- og miljøkrav og -kriterier dersom oppdragsgiver ønsker det.

Oppdragsgiver kan da selv velge vekt på kriteriene. I Kriterieveiviseren har DFØ en rekke krav som oppdragsgivere kan benytte sammen med kravet til maksimalt kjøttvolum. Dette gjelder blant annet kvalifikasjonskrav og kontraktsvilkår om matsvinn og kontraktsvilkår om emballasje, for eksempel om leveringsemballasje.  

12.4 Mat- og drikkevarer

DFØ vil i 2024 utvide veiledningen med mer informasjon om hvordan best å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelser av mat- og drikkevarer.  

Innrett din innkjøpspraksis for best klima- og miljøeffekt

Offentlige virksomheter bør ha rutiner og praksis som sørger for å ivareta klima og miljø også internt i virksomheten. Et eksempel på slike retningslinjer er at virksomheten skal legge Helsedirektoratets kostråd til grunn for anskaffelser av mat og for drift av virksomhetens måltidstjenester.

Oppdatert: 30. mai 2024

Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Skriv ut / lag PDF

1. Innledning

1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

1.2 Veilederens innhold

Se opptak av lanseringen av veilederen

1.3 Hvordan bruke veilederen

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

1.5 Flere verktøy

2. Regelverkets formål og sentrale momenter

2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper

2.2 Anskaffelsesloven

Lovens formål og de grunnleggende prinsippene

Forholdsmessighetsprinsippet

Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø

3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

3.1 Ny forskriftsbestemmelse

3.2 Hva gjelder for hvilken del

3.3 Bestemmelsens formål

3.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

3.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

Eksempler

3.6 Regler for anskaffelsesforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi

Eksempler

Del IV: Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Fotnoter

4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder

4.1 Ny forskriftsbestemmelse

4.2 Hva gjelder for hvilken del

4.3 Bestemmelsens formål

4.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

4.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

4.6 Regler for forsyningsforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder

5.1 Ny forskriftsbestemmelse

5.2 Hva gjelder for hvilken del

5.3 Bestemmelsens formål

5.4 Ny hovedregel: Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

5.5 Regler for konsesjonskontraktforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser over 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

Når er det klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt?

Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier

Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Begrunnelsen må være detaljert nok

Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier

I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Tilbud som avviker fra miljøkrav

Test avviket

6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt

6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

Fotnoter

7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

7.1.2 Begrunnelse

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

7.3 Eksempler på vurderinger

Fotnoter

8. Utforming av krav og kriterier, evaluering og kunngjøring

Juni 2024 

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

8.1.2 Evaluering av tilbud

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

8.2.2 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger

8.3.1 Rammeavtaler og minikonkurranser

8.3.2 Dynamiske innkjøpsordninger

8.4 Hvordan kunngjøre i forbindelse med nye regler om klima- og miljø?

8.4.1 Praktisk veiledning om bruk av kunngjøringsskjema

1. Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

2. Dersom klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

3. Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

4. Dersom klima- og miljøhensyn ikke angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

 5. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Fotnoter

9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene

9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk

2. Reduksjon av effektbehov

3. Arealeffektivitet per bruker/ansatt/årsverk

4. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

5. Byggavfallsminimering

6. Utslippsfri byggeplass- og anleggsområde

7. Massetransport og massehåndtering

8. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Klima- og miljøkrav

Fotnoter

10. Veigående transport – bruk av reglene

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium 

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

Kjøpe nye PCer

Kjøpe brukte PCer

11.3.2 Tildelingskriterier

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

2. Miljømerkede IKT-produkter

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

11.5 IKT-tjenester 

12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

12.4 Mat- og drikkevarer

13. Møbler – bruk av reglene

13.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?

13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

13.3 Anbefalte krav og kriterier

Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler

Miljømerkeordninger

Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler

Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler

Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester

Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform

Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale

13.4 Tildelingskriterier

1. Miljømerkede produkter

2. Kjøp av brukte møbler

3. Reparasjon og redesign

4. Digital ombruksplattform

13.5 Samlet anbefaling krav og kriterier

Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk

1. Evalueringsmetodikk

1.1 Hva betyr det å vekte 30 prosent?

1.2 Hva tilsvarer 30 prosent vekt?

2. 1 Ivaretakelse av 30 prosent vekt med modeller som ikke oppgir vekt i prosent – påslag- og fratrekksmodeller

2.1 Problemstillingen

2.2 Fratrekksmodell – prissetting av kvalitet

2.3 Evalueringen

2.4 Påslagsmodell

Mer informasjon om evalueringsmodeller

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.