Kapittel

2. Regelverkets formål og sentrale momenter

Kapittel 2 avklarer de sentrale klima- og miljøbegrepene i de nye reglene, og beskriver hvordan anskaffelseslovens formål og sentrale prinsipper påvirker de nye reglene.

2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper

Tabell 1 forklarer de sentrale klima- og miljøbegrepene i de nye reglene.

Sentrale klima- og miljøbegreper
BegrepBegrepsavklaring
Klimaavtrykk

Den totale mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren som følge av en menneskelig aktivitet, inkludert utvinning av råmaterialer, produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering av et gitt produkt.

 

Klimaavtrykket omfatter både direkte og indirekte utslipp. Direkte utslipp er de utslippene som oppstår under en aktivitet, for eksempel utslipp fra bensinforbrenning mens du kjører bil. Indirekte utslipp er knyttet til hele verdikjeden som forbindes med den aktuelle aktiviteten, med unntak av de direkte utslippene. Et eksempel på indirekte utslipp fra en bil vil være utslipp fra produksjonen av bilen og de ulike komponentene den består av.

 

Klimaavtrykk uttrykkes vanligvis i CO2-ekvivalenter (CO2e).

Miljøbelastning

Negative virkninger for klima- og miljø.

 

Miljøbelastning forekommer gjennom hele livsløpet til en vare eller tjeneste, fra uttak av eventuelle råvarer, produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering.

Klima- og miljøhensyn

I anskaffelsessammenheng en felles betegnelse på de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller i anskaffelsesprosessen, både for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger.  

 

Å ivareta klima- og miljøhensyn innebærer å unngå eller minimalisere direkte og indirekte klimagassutslipp og forurensing til luft, grunn og vann, samt å hensynta naturmangfold, og å fremme energieffektivisering, ressurseffektivitet og giftfrie sirkulære verdikjeder. Listen er ikke uttømmende.  

 

Ivaretakelse av klima- og miljøhensyn forutsetter at oppdragsgiver må ta hensyn til livssyklusen til det som skal anskaffes. Det vil si at elementer som kan bidra til å sikre høy kvalitet, lang levetid og reparerbarhet skal hensyntas i anskaffelsen.

 

Se sirkulære anskaffelser for mer info om avfallshierarkiet, og se kapittel 11.2 og 11.3 om IKT-utstyr som illustrerer hvordan krav til ivaretakelse av miljøhensyn og kvalitet kan overlappe.

Klima- og miljøeffekt

Positive eller negative virkninger for klima og miljø.

 

For å vurdere klima- og miljøeffekt i en anskaffelsessammenheng må man vurdere hvordan det som skal anskaffes, kan påvirke det ytre miljøet i et livssyklusperspektiv, og om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår kan bli påvirket av tilstanden i miljøet.

 

2.2 Anskaffelsesloven

Lovens formål og de grunnleggende prinsippene

Anskaffelsesregelverket har som formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Samtidig skal regelverket bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser gjennomføres på en samfunnstjenlig måte, jf. anskaffelsesloven § 1.

Oppdragsgiver skal i medhold av anskaffelsesloven § 4 opptre i samsvar med de grunnleggende prinsippene om

  • konkurranse
  • likebehandling
  • forutberegnelighet
  • etterprøvbarhet
  • forholdsmessighet

De grunnleggende prinsippene skal bidra til å realisere formålet i anskaffelsesloven § 1, og vil derfor være viktige momenter når oppdragsgiver foretar konkrete innkjøpsfaglige vurderinger. Rekkevidden og innholdet av de grunnleggende prinsippene vil variere fra anskaffelse til anskaffelse.

Forholdsmessighetsprinsippet

Forholdsmessighetsprinsippet skal sikre at det er en balanse mellom mål og virkemiddel i offentlige anskaffelser. Essensen er at oppdragsgiver skal gjennomføre konkurransen på en måte som står i forhold til anskaffelsens art, omfang, verdi og kompleksitet. Forholdsmessighetsprinsippet får dermed betydning for hvilken gjennomslagskraft de andre grunnleggende prinsippene har i den konkrete anskaffelsen. Det vil også inngå som en del av vurderingstema i alle tilfeller hvor anskaffelsesregelverket åpner for oppdragsgivers egne valg og konkrete vurderinger.

Les mer om de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesregelverket i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser fra Nærings- og fiskeridepartementet – kapittel 7.

Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø

Anskaffelsesloven § 5 inneholder en plikt for offentlige oppdragsgivere til å

«innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiver tar hensyn til livssykluskostnader.» 

Bestemmelsen stiller altså krav til oppdragsgivers innrettelse av den samlede anskaffelsespraksis. Det følger av forarbeidene at oppdragsgiver må vurdere hvilke anskaffelser som kan medføre en vesentlig miljøbelastning, og identifisere i hvilke anskaffelser det er relevant å stille miljøkrav. I tillegg må oppdragsgiver ha utformet rutiner for hvordan disse anskaffelsene skal følges opp.

Dette kan typisk være rutiner og praksis som fremmer handling i tråd med prinsippene øverst i avfallshierarkiet. Det kan eksempelvis være snakk om interne retningslinjer som krever at bestillere med behov for møbler, skal vurdere om de kan ombruke møbler internt eller anskaffe brukte møbler før de kjøper nytt, eller at virksomhetens kjøkken eller kantiner skal planlegge måltider i tråd med de nasjonale kostrådene.

Når det gjelder anskaffelsesloven § 5 følger det av forarbeidene at bestemmelsen gjelder uavhengig av anskaffelsens verdi, men at forholdsmessighetsprinsippet vil gjelde. Forholdsmessighetsprinsippet setter grenser både for hvor strenge krav oppdragsgiver kan stille til leverandørene, og for hvor strenge krav som kan stilles til oppdragsgiver ved gjennomføringen av en anskaffelse. Dette vil si at klima- og miljøeffekten av kravene må veies opp mot kostnadene og de administrative byrdene som både oppdragsgiver og leverandører påføres ved overholdelse og oppfølging av kravene.

Les mer om plikten til å ivareta samfunnshensyn.

Oppdatert: 30. mai 2024

Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Skriv ut / lag PDF

1. Innledning

1.1 Veileder – nye regler om klima- og miljøhensyn

1.2 Veilederens innhold

Se opptak av lanseringen av veilederen

1.3 Hvordan bruke veilederen

1.4 Beslutningstre for å ivareta reglene om klima- og miljøhensyn

1.5 Flere verktøy

2. Regelverkets formål og sentrale momenter

2.1 Sentrale klima- og miljøbegreper

2.2 Anskaffelsesloven

Lovens formål og de grunnleggende prinsippene

Forholdsmessighetsprinsippet

Plikten til å ivareta samfunnshensyn, herunder miljø

3. Anskaffelsesforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

3.1 Ny forskriftsbestemmelse

3.2 Hva gjelder for hvilken del

3.3 Bestemmelsens formål

3.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

3.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

Eksempler

3.6 Regler for anskaffelsesforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100 000 kroner og nasjonal terskelverdi

Eksempler

Del IV: Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Fotnoter

4. Forsyningsforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

Juni 2024 

4.1 Ny forskriftsbestemmelse

4.2 Hva gjelder for hvilken del

4.3 Bestemmelsens formål

4.4 Ny hovedregel: Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

4.5 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

4.6 Regler for forsyningsforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser mellom 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Eksempler

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

5. Konsesjonskontraktforskriften – reglene som gjelder

Mai 2024 

Juni 2024 

5.1 Ny forskriftsbestemmelse

5.2 Hva gjelder for hvilken del

5.3 Bestemmelsens formål

5.4 Ny hovedregel: Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge

Priskonkurranse

Eksempler

5.5 Regler for konsesjonskontraktforskriftens øvrige deler

Del I: Anskaffelser over 100.000 kroner og EØS-terskelverdi

Eksempler

Del III: Anskaffelser av særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

Fotnoter

6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen

Februar 2024 

Mai 2024

6.1 Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

6.1.1 Når er det klart at krav gir bedre klima- og miljøeffekt?

6.1.2 Typetilfeller der det kan være klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier

6.1.3 Begrunnelse for å stille krav i kravspesifikasjonen

Begrunnelsen må være detaljert nok

Usikkert hva leverandørene kan levere på miljøkriterier

6.1.4 I hvilken grad kan oppdragsgiver akseptere avvik fra miljøkrav i kravspesifikasjonen?

Tilbud som avviker fra miljøkrav

Test avviket

6.2 Eksempler på begrunnelser for når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt

6.3 Dersom klima- og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene

Fotnoter

7. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

7.1.2 Begrunnelse

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

7.3 Eksempler på vurderinger

Fotnoter

8. Utforming av krav og kriterier, evaluering og kunngjøring

Juni 2024 

8.1 Klima- og miljøhensyn som tildelingskriterier og evaluering av tilbud

8.1.1 Tildelingskriterier

8.1.2 Evaluering av tilbud

8.2 Krav i kravspesifikasjonen

8.2.1 Miljøkrav som oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudstidspunktet

8.2.2 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen

8.3 Miljøkrav i rammeavtaler, minikonkurranser og dynamiske innkjøpsordninger

8.3.1 Rammeavtaler og minikonkurranser

8.3.2 Dynamiske innkjøpsordninger

8.4 Hvordan kunngjøre i forbindelse med nye regler om klima- og miljø?

8.4.1 Praktisk veiledning om bruk av kunngjøringsskjema

1. Klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent

2. Dersom klima- og miljøhensyn angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

3. Dersom klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt

4. Dersom klima- og miljøhensyn ikke angis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene

 5. Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Fotnoter

9. Bygg, anlegg og eiendom – bruk av reglene

9.1 Hvordan anskaffes bygg, anlegg og eiendom i offentlig sektor?

9.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

9.3 Anbefalte krav og kriterier

Tildelingskriterier

1. Energibruk per m2 og per bruker/ansatt/årsverk

2. Reduksjon av effektbehov

3. Arealeffektivitet per bruker/ansatt/årsverk

4. Ombruk av eksisterende bygg/bygningselementer

5. Byggavfallsminimering

6. Utslippsfri byggeplass- og anleggsområde

7. Massetransport og massehåndtering

8. Asfalt med lavt klimaavtrykk

Klima- og miljøkrav

Fotnoter

10. Veigående transport – bruk av reglene

10.1 Hvordan anskaffes kjøretøy og transporttjenester i offentlig sektor?

10.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for veigående transport

10.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for veigående transport

10.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium 

10.3.2 Tildelingskriterier

Tildelingskriterier som premierer lav- og nullutslippstransport

Eksempel: Innføre gebyr ved små ordrebestillinger for å kutte utslipp

Eksempel: Bildelingtjenester for å fremme sirkulærøkonomi

11. IKT-utstyr – bruk av reglene

11.1 Hvordan anskaffes IKT-utstyr i offentlig sektor?

11.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for IKT-utstyr

11.3 Anbefalte miljøkrav og -kriterier for IKT-utstyr

11.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterium

Kjøpe nye PCer

Kjøpe brukte PCer

11.3.2 Tildelingskriterier

1. Samhandlingsløsning som fremmer klima og miljø

2. Miljømerkede IKT-produkter

3. Ombruk og materialgjenvinning av IKT-utstyr

Eksempel: Statlig ombruk- og gjenvinningsavtale reduserer klimagassutslipp og fremmer arbeidslivsinkludering

11.4 Samlet anbefaling krav og kriterier

11.5 IKT-tjenester 

12. Mat og måltidstjenester – bruk av reglene

12.1 Hvordan anskaffes måltidstjenester i offentlig sektor?

12.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

12.3 Anbefalte krav og kriterier for kantinetjenester

12.3.1 Krav som kan gi klart bedre klima -og miljøeffekt enn kriterier

Krav til maksimalt kjøttvolum

12.3.2 Andre klima- og miljøhensyn som kan kravstilles i tillegg

12.4 Mat- og drikkevarer

13. Møbler – bruk av reglene

13.1 Hvordan anskaffes møbler i offentlig sektor?

13.2 Sentrale klima- og miljøbelastninger for kategorien

13.3 Anbefalte krav og kriterier

Anskaffelsestype 1 – kun nye møbler

Miljømerkeordninger

Anskaffelsestype 2 – kun brukte møbler

Tydeliggjøre at avtalen kun gjelder kjøp av brukte møbler

Anskaffelsestype 3 – reparasjonstjenester

Anskaffelsestype 4 – Separat avtale for digital ombruksplattform

Anskaffelsestype 5 – Alle typer møbler og sirkulære tjenester på en avtale

13.4 Tildelingskriterier

1. Miljømerkede produkter

2. Kjøp av brukte møbler

3. Reparasjon og redesign

4. Digital ombruksplattform

13.5 Samlet anbefaling krav og kriterier

Vedlegg 1 Evalueringsmetodikk

1. Evalueringsmetodikk

1.1 Hva betyr det å vekte 30 prosent?

1.2 Hva tilsvarer 30 prosent vekt?

2. 1 Ivaretakelse av 30 prosent vekt med modeller som ikke oppgir vekt i prosent – påslag- og fratrekksmodeller

2.1 Problemstillingen

2.2 Fratrekksmodell – prissetting av kvalitet

2.3 Evalueringen

2.4 Påslagsmodell

Mer informasjon om evalueringsmodeller

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.