Mat og måltidstenester

Råd for å stille krav som førebyggjer og reduserer matsvinn, for sosialt ansvarleg produksjon og til å planleggje ein meny som gjev ei lågast mogleg miljøpåkjenning.

Du kan redusere miljøpåkjenninga frå heile anskaffinga tved å stille krav til matsvinn og ved å stille heilskaplege krav til kva produkt avtalen skal innehalde. Dette kan til dømes vere fleire økologiske produkt eller fleire vegetariske/plantebaserte matvarer. Du kan også stille krav som er knytte til spesifikke miljøproblem, som til dømes tropisk avskoging.

Ved å stille krav til matsvinn kan du redusere miljøpåkjenninga knytt til alle matvarer du kjøper inn. I tillegg vil fokus på matsvinn gje auka medvit og med det betre kvalitet på maten.

Du bør stille krav til at leverandør av måltidstenester skal redusere matsvinnet. Når du bestiller produkt bør du sjølv ha ein plan for å førebyggje og redusere matsvinn, og du kan i tillegg krevje at leverandøren skal ha eit system for matsvinn i verdikjeda.

Er det mogleg å kjøpe lokalprodusert mat?

Det er ikkje tillate å stille krav til lokalprodusert mat, eller at maten skal vere produsert i Noreg. Det er mogleg å dele opp delkontraktar i ein og same konkurranse. Då kan du sikre at lokale leverandørar av enkeltprodukt kan levere tilbod på desse produkta.

Kvifor skal eg dele opp ein konkurranse?

Å dele opp ein konkurranse kan gje fleire tilbod, og med det endå betre avtalar, enn om ein ikkje hadde delt opp. Leverandørar som ikkje kan levere på alle produkt/produktgrupper får også høve til å delta. Det vil difor også gje høve til lokale leverandørar. Samstundes er det framleis interessant for dei store leverandørane å levere inn tilbod på alle produkt/produktgrupper, fordi dei framleis kan vinne alle delkontraktane.

Korleis kan eg dele opp ein konkurranse?

Her er tre døme på korleis du kan dele opp ein konkurranse. Pass på at du ikkje diskriminerer leverandørane ved val av korleis du skal dele opp.

  • Dele opp etter produktgrupper. Døme på produktgrupper er fersk fisk, frosen fisk, ferskt kjøt, frose kjøt, meieriprodukt, bakarvarer, frukt, grønt og bær.
  • Dele opp etter produkt for produkt. Døme på dette er eple, pærer, knekkebrød, oksekjøt, laks, torsk og kveitemjøl. 
  • Dele opp etter økologiske og konvensjonelle produkt, eventuelt opne for å kunne gje tilbod på berre ein av delane. Då kan også leverandørar som berre leverer økologiske produkt vere med i konkurransen.
Engangsartikler
  • Ved måltidstjenester - krev konkrete tiltak som reduserer bruken av engangsartikler til et minimum. Hvis det er et spisested med betalende brukere kan dere vurdere å kreve at spisestedet skal kreve betalt for engangsartikler. For inspirasjon se formuleringer til krav som brukes i miljøsertifiseringer, som for eksempel svanemerket eller miljøfyrtårn. 
    • Miljøfyrtårns kriterier for kantine og storkjøkken krever at virksomheten skal tilby gjenbruksemballasje ved utkjøring av mat. I kriteriene for enkle serveringssteder kreves det at "Engangsartikler (som tallerkener, kopper, glass og bestikk), og porsjons- eller småforpakninger ikke skal benyttes på spisestedet". Fra miljøfyrtårns felles kriterier: "Virksomheten skal ikke benytte engangsartikler ved matservering i virksomhetens lokaler."
    • Bruk åpne spesifikasjoner for å beskrive behovet.
      • Eksempel: Kantinedrift hvor gjestene kan spise/drikke utenfor kantina med minimal bruk  engangsartikler 
  • Veldig ofte er det beste alternativet til engangsartikler å bruke flergangsartikler. Dersom dere ikke kan klare dere uten engangsartikler, se etter krav og kriterier dere kan stille i oversikten over hva som stilles til miljømerkede produkter, for eksempel EU-blomsten, Svanemerket, Blaue Angel eller tilsvarende. Se også DFØs veileder om miljømerkede produkter.
  • Legg en plan for hvordan engangsartikler dere kjøper inn skal sorteres og gjenvinnes. 
  • Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast, jf forskrift om endring i produktforskriften (forbud mot enkelte produkter laget av plast). Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast. Forbudte produkter er listet i forskriftens §2b-3 og §2b-4.

Ved arrangementer og hotelltjenester - husk å stille krav om tiltak som reduserer engangsartikler til et minimum. Eksempel: Oslo kommune. 

  • Eksempel fra Miljøfyrtårns kriterier om grønne konferanser: "Det skal være et mål om å bruke minst mulig engangsartikler til matservering. Ved bruk av engangsartikler skal det etableres panteordning for mat- og drikkeemballasje."
  • Du finner gode tips til planlegging i miljøhåndboken Øyafestivalen har utviklet i samarbeid med GRIP. Det er lurt å gi publikum enkel og tilgjengelig informasjon om hvorfor ulike miljøvalg er tatt, her informerer Øyafestivalen om "Alt du lurer på om... Gjenbruksglass- fra bruk og kast til bruk og vask".
  • Hvis det er nødvendig med engangsartikler - still krav om at disse skal materialgjenvinnes. Er det et årlig arrangement, utfordre arrangøren om hva som kan gjøres bedre neste år.  

Tips: Sjekk avfallsløsningene i din virksomhet om hvordan retur og materialgjenvinning av engangsartikler og emballasje skal skje i praksis. En del engangsartikler kan være vanskelig å materialgjenvinne. Se Miljødirektoratet sine sider for mer informasjon om avfallsbehandling knyttet til biobasert og bionedbrytbar plast.

Tips: Husk å planlegge for minimal bruk av engangsartikler dersom dere skal flytte over i et nytt bygg. 

Helse og ernæring

Helsedirektoratet har sammen med DFØ utviklet en veileder om hvordan ivareta ernæring i anskaffelser. Veilederen gjelder både anskaffelse av mat- og drikkeprodukter og av måltidstjenester, men ikke heldøgnsforpleining. 

Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten er retningsgivende frem til det foreligger egne ernæringskrav og -kriterier for anskaffelser til slike institusjoner.

Matgledekorpset

Gylne Måltidsøyeblikk har som formål å motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre. I tillegg skal prosjektet sette god matomsorg på dagsorden i kommunene.

Matgledekorpset er et samarbeid mellom landbruks- og matdepartementet, statsforvalteren og kommuner/sykehjem om å servere bedre mat og fremme matglede på sykehjem. Korpset finnes i det fleste fylker og kan komme på besøk til sykehjem, enten ønsket av kommunen eller av en beboer/pårørende. 

Prosjektet har svært gode resultater og har også laget et e-læringskurs som skal inspirere, øke forståelsen og være utgangspunkt for refleksjoner om hvordan skape mat- og måltidsglede for eldre.

Mat betyr mye for de eldre. Regjeringen la i 2021 frem en strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre

Strategien har tre innsatsområder:

  • systematisk ernæringsarbeid
  • tilstrekkelig og riktig kompetanse
  • en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes individuelle behov og ønsker

Et av tiltakene er et kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd, der formålet er å støtte kompetanseheving og innovasjonstiltak også når det gjelder mat og måltider.

Forskningsprosjeketet "Kjøp bærekraftig" ved Oslo Met og Uio

Kjøp bærekraftig er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i DFØ skal hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester mer bærekraftig. «Kjøp bærekraftig» skal analysere måten innkjøpsavdelinger i kommunene (og OsloMet) bruker anskaffelsesregelverket og hjelpe dem til å kjøpe mer bærekraftig og lokalt.

Ofte er det umulig for mindre leverandører å delta i konkurransen på grunn av måten anbudet er utformet på eller at kravene er unødig strenge. 

12 kommuner og Oslo Met er piloter. Vi vil holde webinar om aktuelle temaer ca 1 gang i måneden, disse vil være åpne for alle og annonseres på DFØs arrangementssider. Fra UiO deltar professor Finn Arnesen.

Prosjektet har også en egen blogg/nettside. Spørsmål kan rettes til prosjektleder Kristin Reichborn-Kjennerud eller Elisabeth Sandnes i DFØ. 

Oppdatert: 17. september 2021

Fant du det du lette etter

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord